ABC Nyheter

På en hektisk byggeplass på Rodeløkka i Oslo gir prosjektsjef for det nye boligkomplekset Ruudshagen, Knut Rohr-Torp i JM, sin forklaring på hvorfor navnevalget har falt på «Ruuds» og «hage».

– Ordet «hage» valgte vi fordi bygningen er formet som en hestesko, slik at det blir plass til en privat bakgård med trær og grønt. I tillegg blir det to store takterrasser på takene der borte, reklamerer han.

– «Ruuds» har vi hentet fra Ruuds møbelfabrikk, som tidligere lå på den andre siden av gata, sier han og peker.

Boligleverandøren JM er ikke alene om å velge ordet «hage» når nye boligprosjekter skal navngis. Ironisk nok er sentrale strøk i Oslo og andre byer i ferd med å fylles av «hager», «tun», «parker» og «enger». Gjerne i form av blokkbebyggelse, uten spesielt mye grøntareal å boltre seg på.

Gode assosiasjoner

I Oslo er en helt ny bydel i ferd med å formes på Ensjø, et område som til nå stort sett har vært fylt av asfalt, parkeringsplasser og næringsbygg, blant annet mange bilforretninger. Boligene som nå bygges er stort sett ganske tradisjonelle blokker, men navnene gir kanskje antydninger om noe annet. Her finner du blant annet Gladengtunet, Marienfryd og Hovinbekken.

– Man prøver nok ofte å finne navn som gir gode assosiasjoner. «Hage» for eksempel, høres jo hyggelig ut, sier informasjonssjef i OBOS, Åge Pettersen. Blant OBOS' nye prosjekter for tiden finner man nevnte Gladengtunet, som har klart å få med både «eng» og «tun» i et og samme navn. I tillegg er OBOS blant annet i gang med Lillohagen, Voksenhagen, Økernly og Kronstadparken.

Pettersen synes ikke det er problematisk å gi blokkbebyggelse «hage»-navn.

– Det er jo mye grønt rundt nye blokker også, mener han, og legger til at han tror at ordet «hage» er litt på vei ut.

– Navn styres også av mote og trender, og både «hage» og «terrasse» begynner kanskje å bli litt oppbrukt, forklarer han.

I stedet tror han vi får se mer av navn med tilknytning til området.

– I Kværnerbyen, for eksempel, har vi valgt navn hentet fra stedets industrihistorie. De ulike borettslagene har fått navn som «Dreieskiva», «Møllehjulet» og «Turbinen».

Navn med mening

Navn med tilknytning til området står også på Språkrådet sin ønskeliste.

– En generell regel når man skal lage nye stedsnavn, er å finne navn som er knyttet til plassen fra før. Jeg tror folk setter mer pris på slike navn enn fantasifulle, påklistrede varianter, sier rådgiver i Stedsnavntjenesten i Språkrådet, Kjell Erik Steinbru.

Navn på steder reguleres av «Lov om stadnamn», men boligprosjekter og borettslag omfattes ikke av loven, og initiativtakeren står dermed fritt til å velge navn.

– Men det er kommunen som bestemmer de offisielle gatenavnene. Dermed er det ikke sikkert adressen din blir like forlokkende som navnet på borettslaget, advarer Steinbru. Han tror mange navn både velges ut fra mote og for å virke forlokkende.

– Ordet «tun», for eksempel, må nok i denne sammenhengen kalles et slags moteord. Selv om det ikke direkte er feil å kalle et felles uteareal omkranset av bygninger for et tun, påpeker han.

Som alltid når man skal kjøpe bolig, gjelder det altså å gjøre grundige forhåndsundersøkelser. Stemmer virkeligheten overens med de assosiasjonene du får av navnet?

Er Eventyrtunet i nye Lørenskog sentrum et eventyr eller i det hele tatt et tun? Blir Nidelvåsen Comfort i Trondheim et komfortabelt sted å bo? Har alle leilighetene i Bjerke Panorama, plassert rett ved Trondheimsveiens fire felt, virkelig panoramautsikt? Har Solsiden i Holmestrand mer sol enn andre steder? Og ikke minst omvendt – kan du vedkjenne deg å bo på et sted med «sol», «glad», «fryd» eller «lykke» i navnet?

Les flere nyheter