ABC Nyheter

På drøye to måneder slapp norske fly totalt 588 bomber over Libya. Forsvaret går nå også ut med antallet bomber som ikke detonerte og som må desarmeres og fjernes.

På spørsmål fra ABC Nyheter svarer seniortalsmann ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), oberstløytnant John Espen Lien:

– Det ble i forbindelse med operasjonene over Libya ikke registrert detonasjon ved til sammen 21 av de bombene som ble levert av norske fly. Dette utgjør om lag 3,6 prosent.

– Åpenbart en risiko

Avdelingsleder Per Nergaard i Norsk Folkehjelps mineavdeling slår fast at all ueksplodert ammunisjon åpenbart er en risiko for sivilbefolkningen.

– Hvor farlige er egentlig bomber som ikke har detonert?

– Vi snakker ikke om vanlige gamle bomber, men målstyrte, avanserte bomber. Hvor farlige de er, er nærmest umulig å si. En ueksplodert bombe kan detoneres av et vindpust, eller kan håndteres uten at noe skjer, sier Nergaard til ABC Nyheter og konstaterer:

– Det er snakk om store bomber.

Traff, men eksploderte ikke

Nå har arbeidet med å spore de udentonerte bombene etter den militære operasjonen som skulle beskytte sivile libyere fra overgrep, startet.

Norge vil nå frigi opplysningene som viser hvor de mislykkede bombene fra seks norske F-16-fly, ble sluppet på de 564 toktene over det nord-afrikanske landet.

– Bombene traff målene de ble sluppet mot, men det ble altså ikke registrert at de detonerte, skriver Lien i en epost til ABC Nyheter.

«Data om disse bombene er allerede kartlagt og vi har oversikt over tidspunkt for slipp, lokasjon og type bombe for de tilfeller hvor feilfunksjonering er registrert av de norskepilotene», heter det også i et brev fra FOH til Forsvarsstaben.

Les også: Exit Libya for norske jagerfly

– Bra de er kartlagt

Nergaard understreker imidlertid at en feilprosent på 3,6 er bedre enn man har vært vant til fra før.

– Normalt regner vi med at ti prosent av bombene ikke går av. Men høyteknologiske bomber har andre- og tredjetrinns detonatorer hvis detonasjonen svikter, så tallet går ned, sier han.

– Det som også er interessant, er at for alle norske bomber som slippes, har man en nærmest meter-nøyaktig angivelse av hvor de ligger. Det er en veldig stor fordel, sier Nergaard.

GPS-styrt treffsikkerhet

De norske flyene sto under NATO-kommando, men skulle håndheve vedtak fattet av FN om beskyttelse av sivile. De seks flyene kom tilbake til Norge i begynnelsen av august.

– Det har vært en skarp og intensiv operasjon i den forstand at vi har flydd mange offensive oppdrag i en luft-til-bakke rolle, bevæpnet med laserstyrte og GPS-styrte bomber, fortalte oberstløytnant Hans Ole Sandnes, som var sjef for de norske styrkene som hadde base på Kreta, ved hjemkomsten.

I etterkant har blant andre utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) sagt seg imponert over treffsikkerheten til det norske luftforsvaret utførte under Libya-aksjonen.

Ønsker hemmelighold

Norge ønsker helst at det fortsatt holdes hemmelig hvilke angrep de norske flyene deltok i, og Forsvaret ber derfor om at det ikke opplyses om hvilke nasjoner som har sluppet de forskjellige bombene.

Men samtidig som man ønsker hemmelighold, sier en at hvis identifisering vil være mulig, så «kan ikke FOH se at dette i så fall skulle ha noen stor betydning fra norsk hold. Hensynet til den libyske sivilbefolkningen og ryddemannskapene bør uansett veie tyngst».

Les også: – Norske fly bombet Gaddafis hus

På tross av dette må FOH likevel ta et enkelt forbehold - og det er knyttet til produsentene av de enkelte bombene. I sitt skriv til staben står det:

«Norge har kontraktsinteresser og forpliktelser med leverandører av våpensystemer/bomber som er sluppet over Libya. FOH er ikke kjent med innholdet i disse avtalene, men det kan være et poeng å sjekke disse før eventuell frigivelse av data blir gjort for å se om frigivelse av informasjon om feilfunksjonerende systemer omhandles i avtalene».

Les flere nyheter her