IKKE UENDELIG: Dersom man installerer vindkraft på mange terawatt totalt kan det «suge ut» energien i atmosfæren og gjøre vindkraften mindre effektiv over tid. Det mener forskeren Axel Kleidon. Det betyr at det er en grense for hvor mye man fornybar energi man kan installere. Dette er fra Lillgrund vindpark utenfor Malmø. Foto: Kjetil Malkenes Hovland.

- Fornybar energi kan «brukes opp»

Mye vindkraft og bølgekraft kan «bruke opp» jordens frie energi, mener forsker.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 33

Tekst:

Onsdag 28.09.2011, kl. 10:40


Fornybar energi i stor skala er ikke uendelig, og en kraftig utbygging vil påvirke både lokalt og globalt klima.

Det hevder Axel Kleidon fra det tyske Max-Planck-Institut für Biogeochemie i en studie som skal trykkes i Philosophical Transactions of the Royal Society.

Han mener det er grenser for hvor mye vind-, bølge- og tidevannskraft menneskene kan hente ut, fordi jorden etter hvert tappes for såkalt fri energi. Det vil også endre nedbøren og klimaet.

Bruker 47 terawatt

Mennesket bruker totalt 47 terawatt (TW) effekt fra planter og fossil energi, ifølge Kleidon. 17 TW kommer fra fossile kilder. På lengre sikt må fossil energi erstattes av fornybar energi.

Mange peker på store ressurser innen vind, bølger og tidevann, men ifølge Kleidon «stjeler» det klodens energi.

«Hvis disse behovene møtes ved å bygge ut fornybare kilder til fri energi innenfor jordsystemet vil dette til slutt gjøre at prosessene knyttet til denne formen for fri energi vil bli mindre intense og «gå saktere»,» skriver Kleidon i studien, og får støtte fra en norsk forsker.

– Noe vil skje når man tar ut mer energi. Hva som skjer er et annet spørsmål, sier seniorforsker Gøran Brostrøm ved Meteorologisk Institutt til Teknisk Ukeblad.

Påvirker sirkulasjonen

FORSKER: Axel Kleidon, Max-Planck-Institut für BiogeochemieFORSKER: Axel Kleidon, Max-Planck-Institut für Biogeochemie

Brostrøm har studert havvindparkers påvirkning av de omgivelsene. Han oppdaget at det lokale havmiljøet påvirkes betydelig.

 

Vindmønsteret endres, det samme gjør havsirkulasjonen. Det kan gi mer næring og mer fisk, men også økt oppblomstring av giftige alger på sensommeren.

– Bygger man en vindpark til 10 milliarder kroner så flytter man den ikke etterpå. Derfor bør man studere disse effektene på forhånd. Vi har tenkt å sende søknad til Forskningsrådet om å se mer på konsekvensene for havet, sier han.

Brostrøm mener også at det trengs mer kunnskap om hvordan fornybar energi påvirker hele det globale systemet.

Endrer globale temperaturer

Vindkraftens globale effekter er beskrevet i en studie omtalt i The Proceedings of the National Academy of Sciences, påpeker Brostrøm.

– Den sier at hvis vi bygger en mengde vindparker over hele Europa og store deler av USA så kan dette gi en temperaturforandring på opptil en grad globalt. Visse områder blir kaldere, andre blir varmere, sier han, og forklarer det slik: – Du endrer blant annet vindmønstrene.

Les også: Vindkraften kan tredobles i 2020

Fiskarlaget varsler havvindbråk

Kan endre norsk nedbør

– Det blir sagt at det er potensial for 14.000 terawattimer vindkraft årlig utenfor Norge. Hva skjer hvis vi bygger ut mengder av vindparker?

– Det aner jeg ikke. Det er vanskelig å si hvor store endringene blir. Får man for eksempel mange vindmølleparker i fjellområdene kan det bli endringer i hvor lenge snøen ligger og hvor mye nedbør man får. Men det er ikke sikkert. Det bør studeres, sier han.

– Er det da grenser for hvor mye vind-, bølge- og tidevannsenergi mennesket kan installere?

– Rent generelt hadde jeg gjerne sett dette studert mer. Miljøundersøkelser for vindmølleparker tar ikke med effekter i temperatur og havstrømmer. Det kan være små effekter for en enkelt park, men mange parker kan til sammen gi uventede effekter.

«Bruker opp» vinden

I 2008 hadde verden installert «bare» 0,03 TW (30.000 MW) vindkraft, ifølge World Wind Energy Association. Axel Kleidon har tidligere anslått at menneskene teoretisk kan bygge ut mellom 18 og 68 TW vindkraft. Det ville i så fall suge bort mye energi fra vinden.

«Selv om vindkraft fra en enkelt turbin har liten effekt på den globale atmosfæren, vil mange flere påvirke flyten i atmosfæren og gjøre storskala utnyttelse mindre effektiv,» sier Kleidon og kollegaene hans i en studie av klodens maksimale vindkraftpotensial publisert i Earth System Dynamics.

Det vil trolig først merkes på vindparkene selv, som vil levere mindre energi enn forventet.

– Det vil kanskje blåse mindre til slutt, men det skal jaggu mye til. Solen er mektig, sier administrerende direktør Øyvind Isachsen i fornybarorganisasjonen Norwea til Teknisk Ukeblad.

Alternative kilder

Ifølge Axel Kleidon er ikke «fornybare» energikilder som vind, bølger og tidevann fullt så endeløse som mange håper.

Han mener det finnes mer bærekraftige løsninger for å sikre verden nok energi, og peker blant annet på beplantning av ørken og bruk av solceller og solfangere i ørkenområder.

– Dersom vinden blir svakere må de dårlige parkene gi seg. Jeg antar at jeg er død den dagen vi har kommet opp i 20 prosent av det som er mulig å installere av vindkraft globalt. Inntil videre sover jeg godt om natten. Men jeg er glad for at man diskuterer det langsiktige energibildet, sier Øyvind Isachsen.

Les også: CO2-fangst ikke dyrere enn vindkraft

Slik kan AS Norge tjene mer på energi

– Norsk vindkraft blir metadon for Tyskland

Lesernes kommentarer

Pål Vedeld Djupvik

28. september 2011 - 10:48

FLO OG FJÆRE ER EVIGVAENDE:

også SOLENERGI, jorden, kosmos ja hele universet flyter over av energi. Kraftproduksjon som ikke lønner seg er ikke liv laga.

Yngve Larsen

28. september 2011 - 11:35

Intet varer evig!

Vind, vann, bio, og tidevannsenergi,- vil kun være av marginal betydning for det globale energibehovet, og vil kanskje være viktig som et supplement i områder uten tilstrekkelig dagslys!
Olje og gass vil i nær fremtid fases ut både pga forurensing, og mindre forekomster av denne ikke fornybare skitne energiformen!
Solenergi er den endelige løsningen på våre fremtidige globale energibehov, og det er med vantro jeg ser sentrale politikere bevilger store summer til utvikling av midlertidige og utilstrekkelige løsninger som f.eks vindkraft,- mens en bedrift som REC må flytte utenlands for å fortsette sin produksjon av det som er den beste løsningen for verdens energibehov!
Her skulle staten gått inn som eier, etter samme modell som statoil, og bevilget midler for forskning og utvikling av det som kommer til å bli en av de største inntekskildene i verden i nær fremtid!
I stedet øser man penger ut av statskassen til private spekulanter i statssubsidier, som vil bygge ulønnsomme og uhensiktsmessige vindkraftverk med levetid på 20-25 år!

Ellen Fride Aaseth

28. september 2011 - 12:18

Intet varer evig!

Skulle ønske at herr Yngve Larsen og andre fornuftige hoder ville bli hørt av regjeringen. Syns du traff spikeren på hodet her. Det blir jo fryktelig dyrt i lengden med "billige" løsninger. Et annet eksempel er veibyggingen her tillands, hvor det viser seg at de har valgt bort å grave dypt nok for å "spare" penger. Ikke at dette har noe med temaet å gjøre egentlig, bortsett fra at det trengs mer langsiktighet når det gjelder løsninger regjeringen velger å gå inn for.

Harald Blengsli

28. september 2011 - 12:22

"vantro jeg ser sentrale

"vantro jeg ser sentrale politikere bevilger store summer til utvikling av midlertidige og utilstrekkelige løsninger som f.eks vindkraft,- mens en bedrift som REC må flytte utenlands for å fortsette sin produksjon av det som er den beste løsningen for verdens energibehov!
"
Her bør du sjekke dine fakta !

Hvor mange gram CO2 pr. produsert kWh blir det når en tar hele produksjons løpet av solpaneler med i regnskapet ? Ikke noe særlig bedre en olje og gass !

Yngve Larsen

28. september 2011 - 13:02

Svar til Harald!

Det som er forskjellen på olje/gass, og solenergi,- er at solenergi tvinger seg frem som et alternativ når verden ganske snart er fri for olje og gassreserver...
En tilnærming må skje nå i forhold til solenergi, ellers vil vi kanskje oppleve det samme i Norge i fremtiden, som uland i dag opplever når de ikke kan konkurrere med vestlige land pga lite tilgang på kapital og energi!
Så må det jo også være et poeng at mye av produksjonen av solpanel utføres med fossil energi... Når man ikke lenger har fossil energi som alternativ,- vil nok denne produksjonen fremstå mer miljøriktig og co2 vennlig!

Odd Johannessen

28. september 2011 - 13:55

Solceller

For en tid tilbake leste jeg at produksjonen av solceller krevde mer energi enn de kunne levere tilbake i hele sin levetid. Solceller er praktisk på hytta o.l. men noe energiøkonomiske er de sikkert ikke. Kanskje mer effektivt med svarte, vannfylte "radiatorer" som følger sola og skaper varmt vann.

Jørg-Kåre Bjørsvik

28. september 2011 - 14:51

Solceller dyre å produsere.

Det kan være at solceller er dyre å produsere NÅ. Men utviklingen står vel ikke stille der heller.
Vitenskapen har allerede konstatert at det finnes bakterier, som produserer strøm.
Man kan ikke "bruke opp" det, så lenge de får næring, vil det stadig komme til nye bakterier.
Dessuten finner man vel produksjons metoder, som ikke er like enrgikrevende, eller dyre.
Som med alt annet vi produserer, vil man stadig finne nye metoder for å effektivisere.

Kurt Grytten

28. september 2011 - 12:42

Trøagregat :)

Og en slankere befolkning som bivirkning :D

Robin Andersen

28. september 2011 - 12:01

Veldig bra! Men akk.

Det er godt noen ser på det større bildet. For det menneskene gjør i stor målestokk, vill selfølgelig ha konsekvenser. Jeg håper det ikke er noe i dette, for vi kommer uansett hva forskerne sier, til og bygge masse vind og bølgekraft anlegg.

Peter Nylund

28. september 2011 - 12:19

Y.Larsen

Du har dels rett, solkraft er det endelige svaret, men det hjelper ikke å selge REC til Staten. REC`s problem, som all øvrig industri i dette landet, er at vi har bevilget oss selv for høye lønninger, og vi har ikke sjangs til å konkurrere med Kina og andre lavkostland. Vi har rett og slett priset oss selv ut av de fleste markeder, og vi priser oss slett ikke inn igjen ved å blande inn Staten! Dette er ikke politikk, dette er realøkonomi, det virker ikke helt på samme måten:)!
Forøvrig tror jeg ikke at jorden stopper rotasjonen eller at solen slutter å lage vind på planeten - dette er så teoretisk at det bare fins på universiteter!

Yngve Larsen

28. september 2011 - 12:51

Svar til Peter.

Det som er det store problemet er ikke store norske lønninger, men mangel på langsiktige politiske målsetninger.
Vi lever i verdens rikeste land, og bruker mange titalls milliarder kroner årlig i subsidier til bl.a både vindkraftindustrien og oljerelatert næring.
Dette skjer fordi man istedet for å ha langsiktige politiske målsetninger som har miljø og samfunsøkonomi i fokus,- istedet har fått en finansøkonomisk og kortsiktig politikk som har lommeboka til enkelte aksjonærer i ulønnsomme virksomheter i fokus!
Når det gjelder din påstand om ulønnsomme arbeidsplasser i Norge, så kan du jo ta deg et streif rundt om i verden å sjekke arbeidsledigheten i de enkelte lavkostland... Hvorfor har vi ikke arbeidsledighet i dette landet,- i sammenligning med disse landene?

Peter Nylund

28. september 2011 - 13:31

Hvorfor?

Vi har ikke arbeidsledighet fordi vi har et høyt utdannet folk og en oljeindustri som holder oss i live. Ved hjelp av denne kan vi holde liv i flere hundre tusen stats- og kommunalt ansatte som holder arbeidsledighetstallene kunstig nede, men som i realiteten tapper oss for en masse penger. Det er bare sosialister som tror at vi kan holde liv i en økonomi med å ansette alle i Staten, det går bare akkurat så lenge som Staten har et sted å ta pengene fra. Når det forsvinner går den sosialistiske staten bankerott, det har vi sett i Sovjetunionen og i hele øst-Europa. Det var ikke viljen som sviktet, det var selve ideen. Sosialistsystemet gikk rett og slett konk! Statsunderstøttet industri etter gammel sosialistmodell har aldri funket, og kan heller ikke funke i fremtiden. Jeg er heller ikke helt overbevist om at den kapitalistiske modellen er det eneste rette, og jeg gir blanke i Hagens aksjeportefølge, så kanskje må vi finne på noe nytt? Men - en ting er helt sikkert, vi kan ikke subsidiere oss til rikdom!

Yngve Larsen

28. september 2011 - 14:10

Jasså???

Mange av stats og kommunalt ansatte jobber i tjenesteytende arbeid.
Slik som f.eks i helseomsorg, eldreomsorg, barnehage og skole.
Så jobber mange i politi, forsvar, og forskjellige institusjoner som bl.a forskning.
Mange jobber i offentlig byråkrati som fungerer som kontrollinstans for at politiske og juridiske målsetninger og lover blir etterfulgt.
Å privatisere offentlige tjenestetilbud fjerner ikke utgiftene med å opprettholde politiske målsetninger med bl.a gratis skole, eldreomsorg, helsetjeneste, og andre tjenester.
Man kan kutte offentlige utgifter på to måter- uavhengig av man har private eller offentlige ansatte til å utføre disse tjenestene, og det er enten å redusere tilbud, og/eller legge ned etater, eller kutte lønnskostnader!
Skal ikke gå mer inn i en debatt som ikke vedr artikkelen, men bare påpeke at den fallitterklæringa du gir til den politiske utviklinga vi har sett til nå,- ikke samsvarer helt med min virkelighetsoppfattning når man ser at Norge er verdens rikeste land og samtidig blir kåret år etter år som et av de beste landene å bo i!
Og din virkelighetsoppfattning av samfunnsutviklingen passer kanskje bedre i USA, og EU, som har utviklet en finansøkonomisk og kortsiktig politikk til noe vi ikke er i nærheten av enda i Norge!?

Peter Nylund

28. september 2011 - 14:22

Åh - Yngve!

Her mangler bare Marx og Engels, så er det komplett. Jeg gidder ikke diskutere politikk med en rabiat venstreradd uten begrep om realøkonomi, det var solkraft det gjaldt!
I motsetning til deg jobber jeg faktisk praktisk med bruk av solenergi i enkle fysiske former for et prosjekt i Afrika. Vi konsentrerer oss om små enkle oppgaver som å bruke solen som varmekilde for matlaging, slik at vi kan bli uavhengig av bruk av gass og tre. Dette gjøres ved bruk av både direkte innstrålingsenergi og fotovoltaiske solpaneler som gir strøm. Jeg kan fortelle deg at solcellepanelene vi får fra Kina koster ca 1/5 av de norskproduserte. Kan jeg heller kjøpe de norske og få mellomlegget dekket av dine ideer? Get real!

Yngve Larsen

28. september 2011 - 14:54

Tunnellsyn nå, Peter???

Når det gjelder det siste du etterspør, så er det vel en slik praksis man har innført for vindkraftprodusentene i Norge...
Skattebetalerne subsidierer utbygging av slike anlegg for at private aktører kan selge denne subsidierte energien til hvemsomhelst i Europa!!!
Når det gjelder meninger som går på min person, så er det å opplyse at det vedr. ikke artikkelen, og derfor er å betrakte som meningsløs svada i fra en som ikke har bedre å bidra med i en saklig debatt!
For å oppklare litt for en som driver med små enkle oppgaver i Afrika, så mener jeg ikke at man skal produsere solcellepanel for hele verden i Norge!
Jeg mener Norge er i en særstilling i verden både økonomisk og teknologisk til å utvikle bedre solcelleprodukter til fordel for hele verden, og som kan bli en fordel for et fremtidig statsbudsjett fri for oljeinntekter!
Dette mener jeg man best får til med langsiktige politiske målsettinger!
At du kanskje ikke er enig, får så være, men når du begynner usaklig meningsytring om dine meddebattanter, istedet for saklig argumentasjon, så sier det mer om deg, enn hva du mener!

Peter Nylund

28. september 2011 - 15:17

Jaja -

Det høres flott ut, men det er ufattelig vanskelig å få utvikling av ny teknologi til å gi et positivt utslag på statsbudsjettet. Der må det faktisk penger til! Man kan ikke beslutte seg rik, lite lite som man kan beslutte politisk at det skal bli pent vær.
Hvorfor er vi i en særstilling til å utvikle bedre solcelleteknologi? Fordi vi er et av de industriland som har lavest innstrålingsverdier fra solen? Vi snakker om 1/5 av energien som de får inn i feks Spania. Burde ikke de ha bedre forutsetninger enn oss?
Fordi vi er smartere enn alle andre? Nei - vi er desverre ikke det, asiatene er påvist smartere enn oss, og dobbelt så raske på banen!.
Fordi vi er så rike? Det hjelper jo så lenge oljepengene ruller inn, men etter det ser jeg skrekkelig mørkt på vår situasjon, for vi er blitt for dyre til å produsere, og det er kun produksjon som gir inntekter. Eller ser du for deg et land som er så enestående intelligent at det kan leve på patentinntekter? Nei, min venn, kun produktivt arbeide - i.e. produksjon av mat og varer - er det som bringer den nødvendige kapital. Alt det offentlige skal betales av dette arbeidet, fordi det er det eneste som genererer penger, resten av samfunnet bare bruker det som de produserende har laget. Kan det være så vanskelig å forstå? Jeg er faktisk enig med deg i at det er feil å subsidiere privateid vindkraft, på den annen side ville ikke vindkraften blitt billigere å produsere om den var statseid. Det er like feil som å betale melken på ligningskontoret i stedet for i butikken! Alt bør selges til den pris det reeelt kostyer, kan det ikke det er det ikke liv laga.

Yngve Larsen

28. september 2011 - 16:10

Enig om å være uenig?

Vel... Vi blir kanskje ikke helt enig, men jeg mener vi har de beste forutsettninger i verden for en utvikling av solcelleenergi...
Vi har store inntekter og overskudd til vårt statsbudsjett, vi har relativt høyt utdannet innbyggere, og vi har kompetansemiljø innenfor solenergi(f.eks REC).
Det vi ikke har like mye av som f.eks Spania, eller land i Afrika, er sol, men det behøver ikke forhindre at vi kan tilegne oss like god kunnskap om solenergi som folk i disse landene,- særlig når man tar i betraktning de forutsettingene jeg påpeker mht kapital, utdanning, og kompetansemiljø disse landene ikke har like mye av.
Når det gjelder inntekter til statsbudsjettet, så er det mange måter man kan tilegne seg dette, uten at man dermed må produsere solcelleenheter i Norge, men det forutsetter at Norge er med i utviklingen av solcelleenergi på lik linje med resten av verden, for verden vil før eller siden være sterkt avhengig av denne energiformen!

Job

28. september 2011 - 15:27

???

Skal du og jeg betale ekstra skatt i kommende nedgangstider for å holde liv i rec bare fordi du tror at disse har et høyere utvilkingspotensiale i Norge? På bekostning av hva? Det minner meg litt om den dyre månelandingen til jensemann.

Gunnar Celius

28. september 2011 - 17:33

Nytteløst Yngve

Det er umulig å snu resonnementsevnen til en venstreradikal. Á pro pos resurser og energi, så anbefaler jeg deg å svi av dette på andre områder. Jeg har stor tro på prosjektet du er involvert i. Jeg har selv erfaring med fotovoltaiske løsninger for oppvarming av vann og solcellepanel for å produsere elektrisitet. Og dem som hevder at solcellepanel er dyrt å produsere må være indoktrinert. I Norge er solcellepanel dyrt i innkjøp. Det er noe helt annet, og den som fortsatt ikke vet hvorfor, synes jeg i grunnen litt synd på...

Bård Finckelsen

28. september 2011 - 12:56

Hva med

Høyhus broer og andre menneskeskapte hindringer for vinden. Vi bygger da store byer som er mer bremsende på vind enn en vindmøllepark. Og når det gjelder bølgekraft så treffer nå den bølgen med en hvis kraft på land uansett om den treffer et kraftverk eller rett i fjellet. I Øygarden la de ned et forskningskraftverk fordi det var for lite kraft i bølgene det var før havet kom og feide hele driten på havet i en storm.
Så hvis denne forskeren skal få forske på dette bør han jo få beskjed om å forske på all utbygging som mennesker gjør på planeten for det vil jo være et utall ting som trekker i alleveier.
kansje sånne forskere burde få seg en betalt jobb der de produserte noe nyttig isteden.

Gunnar Celius

28. september 2011 - 13:08

Sol, vind og tidevann.

Pøh! Ingen i verden skal få meg til å tro at det går an å tappe slike resurser for energi. Men vi må jo alltid ha pessimister på banen for å opprettholde det enorme forbruket av olje og gass. Skulle tro disse var oppnevnt av regjeringen, for som vi alle vet, så er det fortsatt gratis å benytte seg av alle de fornybare energikildene som jeg nevner, men hvem vet. De finner vel på noe for at vi skal betale skatter og avgifter på disse kildene også tenker jeg...

Odd Johannessen

28. september 2011 - 13:59

Ingenting

oppstår fra ingenting. Energi forflytter seg alltid fra et høyere nivå til et lavere.

Gunnar Celius

28. september 2011 - 15:39

Da...

...tror jeg du må lese fysikkens lover mer inngående. Energi kan nemlig aldri gå til grunne. Det som du viser til her, er virkningsgrad. Men det svinn som drives av et annet medium for å lage energi, er også energi, om men i en annen form som ikke kan overføres til det energiproduserende mediumet. For eksempel varme eller friksjon. Hadde man vært i stand til å gjenvinne svinnet og tilbakeført det til energikilden med 100 %, hadde man hatt det man kaller en Perpetuum Mobile (evighetsmaskin)

Odd Johannessen

29. september 2011 - 10:11

Misforstår

du ikke litt? Vi sier vel omtrent det samme, og jeg sier ikke at evighetsmaskinen kan lages. Men når energien brukes, går den fra en "foredlet" form til en "simplere" som er vanskeligere å utnytte enn den første. Og Jordens energiresurser er ikke konstante - det er ikke for ingen ting at global oppvarming er et faktum. Vi mottar energi fra Solen, og Jorden "lekker" energi ut i verdensrommet. Mottar vi mer enn Jorden lekker, får vi global oppvarming. Og de som har installert jord/ luft varmepumpe, får våren i juli!
Jeg tror på det denne forskeren hevder - "stjeler" vi for mye energi fra vind og bølger, vil det få konsekvenser for klimaet.
Men en diger vindkraftpark utenfor Østkysten av USA hadde kanskje tatt luven av disse årlige stormene?

Thore Stoveland

28. september 2011 - 14:04

Vel.

Hva med alle nye skyskrapere som bygges rudt om i verden? Vil ikke disse påvirke klimaet like mye som en vindturbin? Hvordan er det med forsking på disse?

Øistein Hammerbeck

28. september 2011 - 14:24

Energi

I fysikken er energien konstant. Den kan bare gå over i andre former.....

Gunnar Celius

28. september 2011 - 15:29

Fysikkens første lov

Som jeg leste den for noen år siden. "Energi kan ikke oppstå av seg selv eller gå til grunne. Den kan bare gå over fra en form til en annen." Men selv her strides altså de lærde. I de siste dager er jo også selveste Einsteins teori om at lysets hastighet absolutt ikke er konstant. Det er snakk om nøitroner som beveger seg noen nanosekunder raskere enn lyset.

Laila Petersen

28. september 2011 - 14:39

Ja. Nå har jeg lest det og

at vindmøller her på jorda kan suge ut energi i atmosfæren.................. Er det ikke det ene , så er det det andre. Tullball!

Odd Johannessen

29. september 2011 - 20:32

Tullball?

Nei, det er ikke tullball, Laila! Hvor kommer energien fra vindkraftverk ellers fra om ikke fra vinden?

Jørg-Kåre Bjørsvik

28. september 2011 - 14:43

"Bruke opp" tidevannskraften ?

Det vil være ganske umulig å bruke opp tidevannskraften, siden det er månen som forårsaker det.
Først om månen blir mindre vil dens påvirkning avta.

Ganske viktig å ikke starte gruvedrift der, i stor skala da. :)
Om månen får mindre egenvekt vil den vel styrte inn i jorden til slutt ?