Støttegruppen etter 22. juli mener fravær som skyldes angrepet på Utøya ikke bør registreres. Foto: Scanpix

Utøya-ungdommer dropper ut av skolen

Terrorrammet ungdom slutter på skolen eller har skyhøyt fravær, ifølge støtteforening.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 64

Tekst:

  • Redaksjonen / ABC Nyheter

Mandag 26.09.2011, kl. 11:49


- Det er trist. Spesielt den siste tida har vi hørt om flere tilfeller rundt om i landet hvor ungdommene dropper ut av skolen og studier, sier Tove Selbekk, nestleder i den nasjonale støttegruppen etter terrorangrepet 22. juli, til adressa.no.

Mens noen slutter, har andre skyhøyt fravær.

- Enkelte elever har allerede fått høre at de har så mye fravær at de ikke kommer til å få godkjent fagene uansett. Det blir et helt feil utgangspunkt, sier Selbekk.

Les også: - Politiet må gi en korrekt versjon

Sliter med mareritt

Det finnes ikke eksakte tall på hvor mange berørte etter terrorangrepet som har sluttet på skolen, med studier, i lærlingpraksis eller jobb. Men mange sliter, ifølge Inger Christiansen, fylkesdirektør for opplæring i Sør-Trøndelag.

- For dem som sliter, kan det handle om ting som mareritt, tapt nattesøvn og dårlig konsentrasjon, sier hun til adressa.

Christiansen sier skolen vil strekke seg langt for å legge til rette for disse elevene. Hun viser til at skoleåret kan deles opp, at eleven kan jobbe hjemme og at det ikke er noen fraværsgrense i den videregående skolen.

- Når jeg sier at det ikke eksisterer fraværsgrense, så er det selvsagt innenfor en viss grense. Dersom en elev ikke viser seg på et halvt år, og vi mangler en dialog med vedkommende, blir det vanskelig, sier Christiansen.

Les også: Politiets forklaringer spriker

- Stigmatisert

Alt fravær kommer imidlertid på vitnemålet og vil bli synlig for fremtidige arbeidsgivere, selv om en forklaring kan legges ved.

Solbekk, som selv har en datter som var på Utøya 22. juli, mener fravær som skyldes angrepet på Utøya ikke bør stå på vitnemålet i det hele tatt.

- Dersom dette fraværet blir dokumentert i et eget vedlegg, vil både fremtidige skoleinstanser og arbeidsgivere få vite at vedkommende var på Utøya 22. juli. Ungdommene ønsker å komme bort fra at alle vet at de var på øya under massedrapet. Det blir en fremtidig stigmatisering som de må få slippe, sier hun.

Les også

Lesernes kommentarer

Roald Atle Furre

26. september 2011 - 12:12

Tar vi Utøya på alvor ?

De som overlevde vil ha et tøfft liv foran seg. Samfunnet får en ny forskningskilde, men kan vi påvirke resultatet av fremtidens forskning ? Svaret er JA. Det krever at samfunnet (les politikerne) tar situasjonen til de innvolverte (Innsatsstyrkene-frivillige-pårørende og de direkte innvolverte) på alvor. Suicider vil kunne gi alarmerende signaler - men skal vi stå å se på utviklingen - eller gjøre noe med den ? Helseministeren har et overordnet ansvar for en HELSESITUASJON som kan utvikle seg KATASTROFALT dersom ikke innsatsen koordineres. Vi ser at VETERANENE fra Forsvaret har fått egen GENERAL til å ivareta interessene. Kanskje det skulle vært et midlertidig kontor i Helsedirektoratet som fikk spesiell funksjon for oppfølging av de berørte etter Utøya (samlinger-kurs) - eller skal vi ALLTID være ETTERPÅKLOK ? Hendelsen var så spesiell - at vi kan si at intet system i vårt samfunn kan ivareta etterreaksjonene. Derfor må også samfunnet iverksette spesielle tiltak.

Kyrre Storli

26. september 2011 - 12:30

Ja det er ett godt spørsmål, blir dem tatt på alvor.

Men da er saken at det er utrolig mange som har lignende saker som er feid under teppet, som ingens ansvar, der ligger hunden begravd hvis lite blir gjort, men "spesialistene" har jo mange saker å forske i, fra mitt ståsted er det verste å fornekte det som skjedde, ala det skulle ikke hent, men at det lurer farer selv på en AUF leir kan vel ingen benekte.

Kyrre Storli

26. september 2011 - 12:16

Svake mennesker, var det en sang som hette

Men med dette oppstyret og krisemaksimeringen som de "forurettede" har drive med er det ikke det minste rart at mange blir" syke".
Kan jo vere penger i det, erstatninger i en annen verden.

Wenche Aanonsen

26. september 2011 - 14:51

Svake mennesker.

At disse ungdommene sliter og har vansker med å takle hverdagen etter det som skjedde på Utøya tror jeg de fleste mennesker forstår. Det er vanskelig nok å komme tilbake til hverdagen etter ett ventet dødsfall. Du er dirkete ondskapsfull Storli og tråkker på følelsene til mange, også dem som ikke hadde noen av sine på Utøya. Og til deg Petersen tror du ikke foreldrene er tilsted, men en kan ikke " ta ut "tanker og følelser og vaske bort ondskapen de opplevdeFår bare håpe at den dagen kommer at de berørte kan finne gleden igjen.Men det kan ta tid, sorg gjør det.

Torgeir Bøhler

26. september 2011 - 13:05

Krisemaksimering

Tror ikke de dropper ut av skole fordi de bevisst utnytter massakren som "unnskyldning", den blir litt for kynisk og enkel. Ingen av oss to, eller andre som kommenterer her, vet noe om hvordan vi ville ha reagert etter å ha blitt utsatt for sånne ting. Hadde vi klart hverdagen, jobb og skole? Er det noen som ikke fortjener å dømmes er det disse ungdommene.

Torill Westerby

26. september 2011 - 13:15

Storli

Fy, så respektløst sagt. Norge er blitt et U-Land i forhold til medmenneskelig hensyn, empati, respekt. Hvordan er disse menneskene oppdratt, hvordan kan man bli så ond og score på endres tragedie. Man merker dette overalt. Det er ikke rart det er krig i verden, med såå mange uvitende egoistiske, selvopptatte individer...

Anita Larsen

26. september 2011 - 15:29

Penger?

Hallo? Ja det kan være penger i mangt, men i denne sammenhengen så tråkker mann ikke på menesker som ligger nede fra før....

K E

26. september 2011 - 21:11

krisemaksimeringen...

Om ikke det blir oppstyr av slike tragedier... så hadde jeg blitt bekymret og redd.
At enkelte kaller hverdagen til "de som opplevde massakren"... for krisemaksimering, finner jeg ikke ord for.

Laila Petersen

26. september 2011 - 12:25

Enig Amundsen

Modig skrevet. Og jeg er enig. I tillegg etterlyser jeg foreldrene til disse ungdommene? Er det bare for en ungdom å melde seg ut? Det hadde gått her hjemme.

Tor Kristensen

26. september 2011 - 15:40

Amundsen

Hvilket innlegg referer du til?

Knut Amundsen

26. september 2011 - 16:45

Tor Kristensen

Jeg var den første som skrev innlegg i denne saken men det er nå slettet av ABC.
Så skrev jeg ett nytt innlegg der jeg og kritiserer arbeiderpartiet og det som skjer på Utøya , slettet igjen.
Ytringsfriheten gjelder ikke her.

Laila Petersen

26. september 2011 - 12:31

Ikke

Retter. Det hadde ikke gått her hjemme.

Harald Haha

26. september 2011 - 12:36

Har man vært under ild av en gal mann

ja da glemmer man det ikke.Det er krigs veteraner som ikke har opplevd en brøk del av hva disse ungdommene har.De sliter den dag i dag.Dette er ingen spøk, dette er ramme alvor for disse ungdommene.Men det er tydelig at empati finns ikke av visse type bloggere.Det var ikke noe paint gun.Det var en massaker av verste sort som verden ikke har sett makan.

Olav Brekhus

26. september 2011 - 13:30

Ja, det er synd på disse

og det er ufattelig tragisk det de har blitt utsatt for. Men nå er det sånn at livet må gå videre og på en eller annen måte må de, og vi, få lagt dette bak oss. Det er helt klart at de berørte vil, i varierende grad, slite hele livet med opplevelsen og det er kanskje så mye som rundt 10 000 mennesker som er direkte berørt av dette, inkludert familie og nære venner. Mange av disse vil trenge profesjonell hjelp i mange år, kanskje noen for alltid. Men som sagt, vi andre bør begynne å nærme oss normaliteten igjen, og få alle samfunnstrukturene tilbake i vanlig gjenge. Det var jo lett å se at AP og tildels SV sentralt, spilte på denne hendelsen i valgkampen som var nå, og disse to partiene er jo klisje- og dogmemestre av rang. Jeg håper at til neste valg er klisjeene borte for da skal det oppsummeres hva de har fått til gjennom 8 år. De neste par årene får vi sansynligvis en sterk økning i psykiatritilbudet som er tilpasset AP sine behov etter Utøya, og en endring av fraværsreglene i skolen, tilpasset de som er medlemmer av AUF, og en filtrering av internett som gjør all negativ omtale av AUF og AP om til skryt og positivitet.
Gruer meg forresten til rettsaken som kommer neste vinter/vår. Media blir overfylt med synsing, uvesentlige detaljer, håpløse kommentarer, og tåredryppende historier. Det som skjedde i løpet av et par-tre timer den 22/7 blir tværet utover i flere måneder, dissekert og gulpet opp og gjentatt i det uendelige. I enkelte sammenhenger kalles det tortur. Vi kaller det nyhetsformidling.

Geir Lundheim

26. september 2011 - 16:54

Sytepave.....

Tragedien er et faktum og forstår at disse ofre, pårørende og involverte vil slite med dette i lang tid.......

Når det er sagt synes jeg det er tragikomisk at noen sier Ap og SV har utnyttet dette til sin fordel i valgkampen.......Dette er bare tullprat og har slett ingen virkelighet i det hele tatt......

De berørte var i all hovedsak Ap og selvfølgelig får de da også mediaoppmerksomhet.....og selvfølgelig skal statsminister og andre i sittende regjering ta hånd om denne nasjonale tragedien........

Uansett hvilken regjering som hadde sittet så hadde jeg forventet at statsminister og andre i regjeringen hadde geleidet den norske nasjonen gjennom en slik tragedie.....enten den var rød, rødgrønn, grønn, blå eller blåblå.....

Derfor blir det å syte når man har så lite forståelse for hvordan et samfunn og styrende organer skal reagere på en tragedie av denne art.....

Geir Lundheim

26. september 2011 - 16:55

fortsettelse på innlegg

Skjønner ikke at det går an å ha slike holdninger til norgeshistoriens værste tragedie......og en av de værste som har rammet norsk jord noensinne.......

Hadde ikke sittende regjering tatt ansvaret med å bringe nasjonen gjennom denne tragedien så hadde det vært meget kritikkverdig og det har flertallet i det norske folk vist.........med samhold

Hadde denne tragedien vært utført av en islamist så hadde det vært muslimene det hadde gått utover fra Frp velgerne......når det viste seg at det var en med tidligere tilknytning Frp som sto bak......da skyter man på de rødgrønne.........

Følg historien tilbake med alle uttalelsene som har kommet fra Frp.......disse uttalelsene bidrar indirekte til at motsetningene blir større og for enkelte kan ta overhånd og begå slike terroraksjoner som ABB......enten de er muslimer eller vestlige.......

Terroren på Utøya, bompeeskplosjonen i Oslo er ingen film, men dessverre virkelighet........ikke kall reaksjonene i etterkant for klisje, det blir for dumt.......

Selvfølgelig vil disse hendelsene dominere i medier i uker, måneder og år.......måtte alle lære av dette og hvordan vi viste samhold etter 22/7......og vi må aldri glemme en sånn tragisk dag og alle som ble berørt av dette.....

Olav Brekhus

27. september 2011 - 11:11

Vel

Jeg var på jobb i Oslo da det smalt. Lørdag 23/7 er en av de aller jævligste dagene jeg har opplevd, og jeg var på jobb. Jeg er lettet over at det var en etnisk hvit nordmann fra Frogner som stod bak og ikke det som var forventet. Jeg mener at nå må de som skal ha hjelp, få det, og vi andre må tilpasse oss "den nye tilværelsen" på en normal måte. Det er umulig å glemme det som skjedde, og vi må leve med at AUF, Utøya og ABB er i historiebøkene allerede.
Og hvis du mener jeg ikke har empati så forstår jeg ikke helt hvor du vil. Er det empati å dvele ved, og å sette meg detaljert inn i dødsøyeblikket til, hvert enkelt offer? Skal jeg ha dårlig samvittighet for at ingen av mine ble drept eller i det minste skadet? Må jeg bli observert gråtende i en eller annen sørge- eller minnestund for å være empatisk nok? Eller er det bare din form for empati som er mest verdifulle, hvordan nå den måtte være..

Laila Petersen

26. september 2011 - 12:45

Joda Harald

Vi skjønner det. Men livet må gå videre for dem, som for alle oss andre. Å ting blir ikke bedre av å sitte hjemme og gruble.

Tor Kristensen

26. september 2011 - 15:42

Laila

Du har virkelig ikke vært i nærheten av det som har skjedd. Det synes tydelig nå.

Vanja

26. september 2011 - 17:29

Laila?

Si det du til alle de som har fått livet sitt ødelagt. Til de som har mistet venner eller familiemedlem. Til de som er skadet for livet etter å ha blitt skutt. At det går an å være så KORTTENKT.

K E

26. september 2011 - 20:24

Men livet må gå videre for dem

Det er ett faktum at noen kan bli traumatisert for livet av Utøya hendelsen, andre for en lang stund og noen en kortere periode.
At du er ferdig med saken, som du kun har sett/hørt/lest gjennom media og dermed bør de som opplevde dette også kunne gå videre, vitner om lite innsikt og medmenneskelighet.
De sitter ikke hjemme og bare grubler.
De sliter med søvn, konsentrasjon også dermed skolegang.
Lest noen av intervjuene?
Enkelte ser etter fluktveier hele tiden om de er ute på buss, i bygninger osv. Da sliter man med mer enn å gruble.
Lavmål av deg Laila.

Laila Petersen

26. september 2011 - 12:51

Enig med mye av det

du skriver da Brekhus. Men du trenger ikke lese alt da? :)

Olav Brekhus

26. september 2011 - 13:09

Neida, skal ikke det

men det kommer til å VÆRE der... hele tiden, som et nivå....

Tebe

26. september 2011 - 12:52

Riktig, Harald H

Det er utrolig viktig at ungdommene blir fulgt tett opp. Så utrolig sterke traumer som dette, vil prege dem i større eller mindre grad, resten av livet. Det tar nok lang tid og mye oppfølging for å lære seg å leve med det som har hendt dem. Får de ikke den hjelpen og oppfølgingen de trenger, er det store sjanser for at de i fremtiden får et tøft tilbakeslag og blir alvorlig syke - post traumatisk stress. Gi ungdommene all hjelp de trenger til å bearbeide, så lenge de trenger det. Det kan være snakk om år......

Laila Petersen

26. september 2011 - 13:03

Og akkurat nå

sitter jeg og hører på nyhetene, hvor en mor, hvis datter var på Utøya, sier at foreldrene må være flinkere til å "få ungene i gang" etter det som skjedde. Så det så!

Monica Hammer

26. september 2011 - 13:04

Hvor ble det av medfølelsen?

Dette dreier seg om unge mennesker som har blitt frarøvet venner og familie. Det er ikke bare EN venn disse har mistet og de har ikke mistet vedkommende i en bilulykke eller i sykdom. De har vært målskiver for en gal mann, eller sett venner eller søsken være målskiver.
Om dere ikke greier å leve dere inn i hvordan det må føles å stå ansikt til ansikt med en drapsmann, for så å måtte hoppe ut i iskaldt vann for å svømme for livet, ja, da synes jeg dere skal holde dere for gode til å kommentere noe i det hele tatt.
Livet må gå videre, sier enkelte. Men det har gått bare to måneder! Hvem greier å legge dette bak seg etter bare to måneder? Som andre påpeker her så finnes det krigsveteraner som ikke greier å legge ting bak seg etter mange år, og så forventer dere at ungdom så ungt som nedi 14-15 år bare "skal komme seg videre" ?
Og til deg Laila, som sier at dette hadde ikke gått hjemme hos deg, så får jeg virkelig håpe at ingen av dine barn, om du har noen, blir utstatt for noe slikt, for da må det være fryktelig traumatisk på toppen av det hele å ha ei mor som tvinger dem inn i hverdagen igjen, fordi nå synes mora det er nok sutring og syting.
Det finnes arbeidstakere som opplever mindre traumatiske ting enn dette (ektemann/hustru som dør av kreft, hjerteinnfarkt osv), som må ha sykmelding i lang tid.
Så mener dere da at en ungdom bare skal skjerpe seg og sette seg på skolebenken og pugge gloser og kjemisymboler og matematikk? Hvor lett er det å konsentrere seg når man er redd, eller sørger?
Hva som regnes som lang nok tid til å sørge er helt opp til den enkelte. Noen går raskere videre enn andre, andre trenger lengre tid. Håper virkelig ofrene i denne katastrofen har mer empatiske foreldre enn enkelte av dere her inne virker å være!

Frida Steinseth

26. september 2011 - 13:21

Monica!

Godt skrevet:)

Wenche Aanonsen

26. september 2011 - 14:44

Takk

.Takk for et godt innlegg.Du fikk frem det mange av oss tenker og føler.

Vanja

26. september 2011 - 16:59

Takk og lov

at det ikke bare er følelsesmessig avstumpede mennesker her inne. Jeg får helt vondt når jeg ser hva mange kan få seg til å skrive. Det er et kaldt samfunn vi lever i gitt. Det er faktisk det verste en pårørende, eller et offer kan møte, denne holdningen fra andre at nå må det være slutt på sutringen når de selv ikke er ferdig med det. Og husk at mange ALDRI kommer til å bli ferdig med det.

Geir Lundheim

26. september 2011 - 17:01

Den satt....

Helt enig......godt sagt og på sin plass for de som ikke forstår bedre..........