ABC Nyheter

– Vi er fornøyd med utviklingen, men potensialet for frivillig retur er fortsatt stort, sier UDI-direktør Ida Børresen, til NTB. Hun sier det i perioden januar – august i år ble satt ny rekord i antall frivillige som dro med økonomisk støtte. Økningen fra samme periode i fjor er på 20 prosent.

Børresen sier at hittil i år har det vært flere russere og irakere som er reist frivillig hjem enn det har kommet asylsøkere fra Irak og Russland.

I alt har det i løpet av åtte måneder vært 1.224 personer som har valgt frivillig retur, og Børresen er ikke i tvil om at de økonomiske ordningene sammen med informasjonskampanjer har virket positivt.

Fortsatt mange i mottak

UDI-direktøren sier det i øyeblikket er 16.500 personer i norske asylmottak. Av disse har 4500 fått endelig avslag på sine asylsøknader. Resten av dem som sitter på mottakene er personer som har sine saker et eller annet sted i behandlingsprosessen.

Av de 4.500 som har utreiseplikt, er 1.200 barn.

På spørsmål om hvorfor det opereres med så mange forskjellige tall på papirløse innvandrere, sier Børresen at det legges forskjellig innhold i tallene som benyttes når asylspørsmål drøftes.

– De som sier det er 18.000 papirløse i Norge baserer tallet på anslag fra SSB. Disse anslagene sier at mellom 10.000 og 30.000 oppholder seg ulovlig i Norge. Det er uansett et lavt tall i europeisk målestokk, men tallet er litt irrelevant for de saker vi arbeider med, sier Børresen.

To grunner til «ureturnerbare»

– I vårt arbeid med å få til returer møter vi to problemer. Det ene er at søkere med avslag kommer fra land som ikke tar imot sine egne borgere når de returneres med tvang av politiet. Det andre er at søkerne skjuler sin identitet, og at vi derfor ikke klarer å skaffe reisedokumenter.

– Det er uriktig å si at noen ikke kan returnere. Alle kan frivillig reise tilbake til eget land etter å ha fått avslag.

– Jeg kan selvsagt forstå at det er en uenighet mellom dem som på subjektivt grunnlag sier de er redde for å reise og oss i UDI som på objektivt grunnlag er kommet til at de ikke har rett til asyl. Begge parter vurderer hva personen risikerer ved å reise hjem og den enkeltes følelse av frykt kan være reell nok.

Men det er ikke nok til å gi vedkommende asyl, sier Børresen.

I riktig retning

Børresen mener det nå går i riktig retning innenfor asylområdet. Behandlingstiden i UDI er nede i seks måneder. Det er bedre enn tidligere, sier hun. Kortere ventetid på en avgjørelse gjør det enklere å få søkere med avslag til å returnere, sier Børresen.

UDI-direktøren sier at rundt halvparten av dem som får endelig avslag reiser. Men UDI vet ikke hvor de forskjellige reiser. Det kan være hjem, men det kan også være til et annet land eller de kan gå i skjul i Norge.

Derfor har hun god tro på at stadig bedre og differensierte økonomiske ordninger for de familiene som vil reise frivillig skal sette ytterligere fart i de frivillige returene.

Les flere nyheter her