
Politiets forklaringer spriker
Politimannen som kom først til stedet leverte sin rapport 22. august, fire dager etter at politiets ledelse presenterte sin første offisielle versjon av politiets opptreden ved Utøya.
Selv om tjenestemannen allerede da vet hva politiledelsen har fortalt offentligheten 18. august, så er det store sprik i fremstillingene av hendelsene rundt Utøya fredag 22. juli.
Nå kan du selv lese politimannens egen rapport fra den kaotiske timen fra alarmen går på Hønefoss til den brutale gjerningsmannen er pågrepet.
En annen beskrivelse
Rapporten gir en annen beskrivelse av flere forhold og påstander som har vært fremmet fra politiets ledelse:
Prøvde virkelig politiet å umiddelbart finne en båt for å komme seg raskt over sundet og få stanset den pågående massakren?
Hvor kommer opplysningene fra om at det skulle ha vært mellom to og fem gjerningsmenn på øya?
Hvor kommer opplysningene fra om at politiet fryktet at det var en bombe plassert i Behring Breiviks parkerte bil på landsida?
Gjerningsmannen på vei bort fra bomben i Oslo sentrum og til Utøya 22. juli.
I tillegg fremkommer det at han faktisk beordret ubeskyttede sivile i åpne private båter til å bevege seg inn i livsfarlig farvann.
Nordre Buskerud politidistrikt gir følgende kommentar;
- Jeg viser til evalueringen som kommer. Der vil alle sider blir grundig evaluert, sier Lars Magne Hovtun, informasjonssjef i Nordre Buskerud politidistrikt.
- Vi beklager at rapporten som er en del av etterforskningen lekkes til media. Det er dumt at fragmenter av en grundig evaluering blir tatt ut av helheten, sier Hovtun.
Her kan du lese politimannens rapport.
Da politibetjentene kom til Utøya klokken 17.52 så de røyk stige opp. Foto: Privat
Det var på en pressekonferanse i Oslo 18. august at politiledelsen i Oslo og Nordre Buskerud første gang la fram en samlet versjon av det de mener skjedde på Utøya. Her ble det fortalt hvilke prioriteringer politiet hadde gjort og i hvilken rekkefølge ting skjedde.
På samme pressekonferanse blir også loggen fra telefonsamtalene med Anders Behring Breivik lagt fram.
«Må vente på egnet båt»
I tillegg la politiet fram tidsloggen fra politiaksjonen. I denne står det at den første patruljen ankommer landsiden av Utøya klokken 1752. Det står videre loggført:
«Må vente på egnet båt.»
Dette blir utdypet nærmere i stabssjef Magne Rustad ved Nordre Buskedrud politidistrikt sin redegjørelse for media:
«Patruljen hørte skudd fra Utøya, men så verken personer eller kulenedslag. De forsto at skyting pågikk og så etter båt. De var innstilt på å ta seg så fort som mulig over til øya, men så ingen båter,» skriver Rustad.
Politiets egenrapport viser at en båt var tilgjengelig på nabogården allerede før klokken 18.00, men den blir ikke rekvirert av de to tjenestemennene.
Her kan du lese Politiets oppsummering fra pressekonferansen.
Etter det ABC Nyheter erfarer hadde de to betjentene som først kom til Utøybrygga ikke noen klar ordre om hva de skulle foreta seg. De var dermed i stor grad overlatt til seg selv og de vurderingene som ble gjort der og da.
Var 10 båter på fjorden
De offentlige uttalelsene fra politiledelsen strider mot det faktum at det var omlag 10 båter på fjorden som drev med skytteltrafikk av overlevende da de første polititjenestemennene ankom fergeleiet, noe vitner fortalte ABC Nyheter tidligere denne uka.
Les også: «Jeg beordret båtene mot Storøya»
Kilder i politiet opplyser at de to første betjentene er egnet til det potensielt farlige oppdraget. De har begge opplæring og erfaring fra Forsvaret.
Rapporten til den første politimannen på stedet avviker også med det politiledelsen sier. Han slår på et senere tidspunkt fast at det ikke ble vurdert å ta seg over til øya i båt.
Før den første politipatruljen forlot politistasjonen på Hønefoss klokken 17.33 hadde de fått på seg nødvendig beskyttelse til det skarpe oppdraget. De var iført skuddsikker vest, hjelm med visir og de er bevæpnet.
Politipatruljen ba aldri om å bli transportert ut til øya før etter at Anders Behring Breivik var pågrepet.
Både i politimannens egenrapport, og i følge telefonloggene hos de ulike nødsentralene, var det første inntrykket fra hendelsen på Utøya, at det var én nordmann utkledd i politiuniform som gikk rundt på øya og skjøt ungdom ned for fote.
Den 18. august uttaler politiledelsen:
«Det ble etterhvert en oppfatning at vi sto ovenfor 2-5 gjerningsmenn med rifler, muligens også med kikkertsikter, og at det var sprengstoff på øya», skriver stabssjef Magne Rustad i sin orientering til media.
Politimannen understreker i sin rapport at han aldri hørte to våpen bli avfyrt samtidig. Han gjengir også de første meldingene fra operasjonssentralen:

«Vi hørte at det begynte å ringte et stort antall telefonanrop inn til operasjonssentralen som ligger vegg i vegg. To av tjenestemennene gikk inn for å bistå sentralen som følge av dette, og hjalp til med å besvare anropene.
En av kollegaene gav meg så beskjed fra sentralen om å bistå i varsling av UEH (utrykningsenheten), da det ble meldt om skyting på Utøya i Tyrifjorden.
I følge meldingene skulle det være en person av norsk opprinnelse iført politiuniform som skjøt ute på øya.»
Advarer mot skuddfare
Framme på fergeleiet til MS Thorbjørn vurderer politimannen situasjonen som så farlig at han ber om at det planlagte oppmøtepunktet for politiet flyttes fra Utøybrygga og til Storøya.
I sin egenrapport advarer han mot faren for beskytning over det korte sundet mellom fastlandet og Utøya.
Han nevner ingenting om eventuelle eksplosiver eller bomber i den grå kassevogna som gjerningsmannen har etterlatt på landsida.
Derimot beskrives innholdet, som kollegaen har sett, i bagasjerommet på Breiviks varebil i detalj:
«Han forklarte at han hadde sett det ligge våpen og utstyr i den grå kassebilen bortenfor oss; i følge NN skulle dette dreie seg om en hagle, samt en taktisk hjelm tilsvarende den politiet bruker, i tillegg til en såkalt «Camel- back» med politimerking.»
Les også: Beordret sivile i skuddlinja
Først i ettertid har faren for bomber i bilen blitt brukt som forklaring på at politiet ikke samles der sundet er smalest, altså på den kaia de to første politibetjentene befinner seg.
Så sent som i onsdag denne uken trekker politiet frem Behring Breiviks bil som sto parkert ved kaia. Til Bergens tidende sier politibetjenten som fraktet politibåten fra Hønefoss, Håkon Hval, at de to tjenestemennene som først kom til kaia observerte en mistenkelig bil.
«Fremme i Utvika fant de ikke en eneste båt å reise over med – men derimot en mistenkelig bil. Inni lå Anders Behring Breiviks tredje våpen og pappesker politibetjentene mistenkte inneholdt en bombe. Utvika lå i skuddsikte fra øya», sier Hval til Bergens Tidende.
Lesernes kommentarer
Sven Marti
22. september 2011 - 15:20
Ikke skuddlinja, men storøya.
Roger Sten Snarli
22. september 2011 - 15:30
Hvorfor ble ikke beredskapstroppen . . .
Politiets ledelse er å bebreide. Redningsaksjonen virker meget amatørmessig. En rekke grove feil ble begått før man endelig nådde frem til Utøya.
Nå bruker den samme ledelse energi på å forsvare og bortforklare sine feilgrep.
Nå etter et enormt press, innrømmer Storberget at det trengs helikoptere som er døgnbemannet. Dette satt langt inne.
Roger
Jonas Fra skauen
13. desember 2011 - 16:58
Heikopeteteret var på ferie ????
Så da skal det vel gå greit?????
Men vi har ikke hørt noe om de har fått noen som ikke er på ferie til å
fly disse,og det kan jo hjelpe godt.ps NRK Helikopeteret var der i løpet
av få minutter.
Walter Langøen
22. september 2011 - 17:17
For et surr....
Jeg vil ikke bebreide en eneste politi; jeg bebreider retningslinjene, instruksene, opplæringen og kommandoforholdene. Hvem har laget en saus av dette? Hvordan skal en politi forholde seg når han ikke har klare retningslinjer å forholde seg til?
Har 22.7. klargjort i all sin grufullhet vårt samfunns verste sider, nemlig ansvarsfraskrivelse, " det er ikke mitt bord"-syndromet?
Er dette surret før, under og etter Utøya og regjeringskvartalet ingenting annet enn et uttrykk for at vi har utviklet et pingle-samfunn der vi lar pingler styre oss?
Pingler er som kjent handlingslammet, men veldig flinke med ord. Og når de vil ha noe gjort, setter de ned komiteer og reiser på seminarrer. Deretter skriver de rapporter.
Våre politifolk fortjener så mye bedre.
Jonas Fra skauen
13. desember 2011 - 16:46
det må vel gå an å tenke en selvstendig tanke
norske og utenlandske privatfolk (helter) redder ungdommene fra utøya.så er det vel ikke mer og si om den saken.foresten var det noen forferdelige dårlige forsøk på å tåkelegge denne saken.
Løgnaktige forklaringer fra formannen som skulle gått i spissen og forsøkt å redde flest mulig gjør vel ikke saken bedre,stakk som en av de første med halen mellom bena.
Job
22. september 2011 - 17:29
Et svik mot det norske folk
Johnny Hoem
22. september 2011 - 20:43
Stakkars politi
Isabel Aasen
23. september 2011 - 7:46
Og enda er det personer som
Vanja
23. september 2011 - 10:02
Fakta
Isabel Aasen
23. september 2011 - 11:29
Og så er det de som liker å