ABC Nyheter

Krigen i Irak fungerte som en avsporing av kampen mot internasjonal terrorisme. At amerikanerne i 2003 skiftet fokus fra Afghanistan og al-Qaida over mot Irak lot Taliban-opprørerne vinne tid til å styrke seg.

I dag ser vi en situasjon hvor amerikanerne er i ferd med å trekke seg ut av begge landene, og man kan ende med Taliban-representanter i en fremtidig koalisjonsregjering i Afghanistan, mener eksperter ABC Nyheter har snakket med.

Les også: Dagen som endret verden

Hvem er vinnerne og taperne i Bush’ «krig mot terror», og hva var bakgrunnen for den?

Osama bin Laden

Forsker ved FFI Anne Stenersen. Foto: FFI.

Al-Qaida ble grunnlagt i 1988 av frivillige som hadde dratt til Afghanistan for å kjempe mot sovjetisk okkupasjon sammen med afghanske geriljakrigere.

De frivillige ble kalt «afghaner-arabere», og mottok økonomisk og materiell støtte fra blant annet USA og Saudi-Arabia. Al-Qaida skulle føre kampen videre etter at Sovjet trakk seg ut av Afghanistan, og støtte muslimer andre steder i verden.

En av grunnleggerne var Osama bin Laden.

Se også: De uforglemmelige bildene

-  Den første tiden var ikke bin Laden spesielt antiamerikansk, han var mer opptatt av spørsmål som Palestinasaken og krigen i Bosnia, sier forsker Anne Stenersen ved Forsvarets forskningsinstitutt til ABC Nyheter.

Hun har spesialisert seg på al-Qaidanettverket.

Les også: Obama ber ordensmakten være på vakt før 10-årsdagen

Da Iraks diktator Saddam Hussein invaderte Kuwait på begynnelsen av 90-tallet tilbød bin Laden kongefamilien i Saudi-Arabia sin støtte. Han foreslo å danne en hær som kunne beskytte landet mot Saddam.

- Da kongefamilien isteden inviterte amerikanerne til landet ble det et vendepunkt for bin Laden. Den amerikanske tilstedeværelsen i «det hellige landet» var noe som provoserte ham ekstremt mye, sier Stenersen.

Krig mot USA

Spesialrådgiver Henrik Thune. Foto: Nupi.

I 1996 erklærte Bin Laden «krig» mot de amerikanske styrkene i Saudi-Arabia, og i 1998 erklærte han sammen med andre islamistledere en «fatwa» der muslimer oppfordres til å drepe amerikanere og deres allierte, både sivile og militære.

Etter denne krigserklæringen kom det første «offisielle al-Qaidaangrepet» mot de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania. 224 mennesker, de fleste av dem afrikanere, ble drept og over 5000 såret i angrepene 7. august 1998.

Så fulgte angrepet mot det amerikanske krigsskipet USS Cole 12. oktober 2000 i Jemen. 17 marinesoldater ble drept og 38 såret.

11. september 2001 rammet terroren på amerikansk landjord.

To kaprede fly krasjet inn i tvillingtårnene til World Trade Center i New York, som kort tid etter tok fyr og kollapset. Et tredje kapret fly traff forsvarsdepartementet Pentagon utenfor Washington, mens et fjerde styrtet i Pennsylvania. Totalt mistet omkring 3000 mennesker livet.

Les også: Clinton: Al-Qaida sto bak terrortrussel

- Bin Laden var trolig involvert i planleggingen av operasjonen. Det var også ham som fattet den endelige avgjørelsen om at angrepene skulle gjennomføres, sier Stenersen.

Formålet med angrepene var å «vekke den muslimske verden» til kamp mot Vesten. I Bin Ladens ideologi er den muslimske verden under okkupasjon, med USA i spissen. Amerikansk støtte til Israel og diktatorer i Midtøsten ble trukket frem som eksempler.

- Bin Laden ønsket også å ramme amerikansk økonomi, sier Stenersen.

Treningsleire

Osama bin Laden i Afghanistan. Udatert foto. Foto: Scanpix/AP.

Da Bin Laden ble utvist fra Sudan i 1996 var  Afghanistan det eneste landet som ville ta imot ham og al-Qaida. I begynnelsen fikk han støtte fra afghanske geriljakrigere som han kjente fra krigen på 1980-tallet. Etter hvert allierte han seg med Talibanregimet, og bygget en infrastruktur med treningsleire som ble utvidet frem til 2001.

Flere av kaprerne 11. september hadde trening fra Afghanistan, og mange av dem møtte Osama bin Laden personlig.

Leirene i landet ble brukt av utlendinger fra mange jihadistiske organisasjoner. Stenersen anslår at 1000-2000 av disse var tilreisende arabere. Andre kom fra Usbekistan og Pakistan. Al-Qaida var bare en organisasjon av flere.

- De fleste hadde ingen organisasjonstilhørighet før de kom, men etter trening kunne de få tilbud om medlemsskap i Al-Qaida eller andre grupper. I selve Al-Qaida var det nok snakk om noen hundre medlemmer som hadde sverget troskap til Bin Laden, sier Stenersen.

Styrtet Taliban

En afghansk anti-Talibankriger kjemmer skjegget. I bakgrunnen røyk fra eksplosjoner i fjellene nær Tora Bora, der amerikanske krigsfly rammet al-Qaidastillinger 15. desember 2001. Foto: Scanpix/AP.

Krigen i Afghanistan raser fortsatt, ti år etter.

- En av grunnene til at Taliban kunne komme tilbake og vokse seg sterke skyldes at USA engasjerte seg i Irak i 2003, sier Stenersen.

- En avsporing

Røyk og flammer i Bagdad etter amerikanske angrep. 20. Mars 2003. Foto: Scanpix/AP.

I ettertid vet man at Irak hadde ligget på bordet hos Bush-administrasjonen også før terrorangrepene. Sterke krefter i Bush-administrasjonen ønsket å fjerne Saddam Hussein og «avslutte Gulfkrigen».

- Allerede 12. september ble 11. september løftet frem som en mulig begrunnelse for å gå inn i Irak, sier Thune.

Irakkrigen åpnet til å begynne med for mer terror, og grupper med bånd til al-Qaida lykkes i å etablere seg i landet.

- I dag er Irak på vei tilbake, men det har tatt lang tid. Det er en trist historie. Det ble satt igang en voldsspiral i 2003 som landet har slitt med å komme ut av, sier Thune.

Ifølge nettstedet Iraq Body Count har mellom 102.347 og 111.864 irakiske sivile blitt drept av militære eller paramilitære grupper siden krigen startet og frem til i dag.

Taliban tilbake

- Amerikanerne har senket sine ambisjoner i landet. I 2006 snakket man om nasjonsbygging, i dag snakker man om å trekke seg ut og overlate sikkerheten til afghanske sikkerhetsstyrker, sier Stenersen.

- I dag har man også innsett at man kanskje må regne med at enkeltelementer fra Taliban vil komme til makten i en form for koalisjon med den sittende regjeringen.

Hittil har krigen i Afghanistan kostet USA alene 444 milliarder dollar og mer enn 1750 soldater. Ifølge amerikanske Brown University har 33.877 mennesker, både utenlandske og afghanske styrker, sivile og opprørere, mistet livet.

Les også: Trenger mer smerte

Nytt skjulested

Etter invasjonen av Afghanistan etablerte Taliban seg i pakistanske stammeområder. Disse militante Talibantilhengerne tok kontroll over en moské ved grensen til Afghanistan sommeren 2007. Foto: Scanpix/AP.

- De gjorde en kjempejobb med å pågripe utenlandske krigere som kom fra Afghanistan og gjemte seg i Pakistan, sier Stenersen.

Pakistan har også i årene som fulgte pågrepet flere høytstående al-Qaidamedlemmer, som Khalid Sheikh Mohammed i 2003. Han er antatt å ha hatt direkte ansvar for planleggingen av angrepene mot USA.

Pakistan har imidlertid vært mye mer forsiktige overfor Talibanelementer.

- Talibangeriljaens ledere har hatt et fristed i Pakistan siden 2001, sier Stenersen.

- Pakistan ønsker i høy grad å ha en finger med i spillet i forhold til utviklingen i nabolandet Afghanistan, sier Stenersen.

Eksperter tror al-Qaidas leder Osama bin Laden flyktet over grensen til Pakistan i desember 2001. Han ble til slutt drept av amerikanske spesialstyrker i Pakistan i mai i år.

- I Bin Ladens skjulested i Abbottabad fant man dokumenter som tyder på at han beholdt en ganske sentral rolle i al-Qaida også etter 2001, sier Stenersen.

Dagens trussel

Selvmordsangrepene i London 7. juli 2005 kostet 56 mennesker livet. Her blir en av de sårede passasjerene hjulpet vekk fra t-banestasjonen Edgware Road etter en av eksplosjonene. Foto: Scanpix/AP.

Begrepet «Al-Qaida» brukes i dag om flere ting:

* Om organisasjonen som stod bak 11. september og var ledet av bin Laden. Denne organisasjonen har den siste tiden blitt sterkt svekket, ikke minst etter drapet på bin Laden og flere andre høytstående ledere.

* Om søsterorganisasjoner i flere land.

* Al-Qaida brukes også som navnet på en ideologi som lever i beste velgående, særlig på internett.

- Det finnes diskusjonsforum med flere tusen medlemmer som uttrykker sterk støtte til al-Qaida. Disse er ikke nødvendigvis terrorister i virkeligheten, men man ser eksempler på at folk som har vært aktive på forum tar skrittet videre og drar til Pakistan for å motta trening eller slutte seg til al-Qaida, sier Stenersen.

- En annen bekymringsfull utvikling er det som har blitt kalt «hjemmedyrket terrorisme», der terrorceller oppstår uten noen direkte tilknytning til Afghanistan eller Pakistan, men inspirert av al-Qaidas ideologi, sier hun.

- Har terrortrusselen økt eller minsket?
- Man har hatt flere terrorhendelser og forsøk på slike angrep etter 2001, men uten invasjonen av Afghanistan og ødeleggelsen av al-Qaidas organisasjon ville terrortrusselen trolig vært større i dag, sier Stenersen.

Les også: Jihadister lærer av norsk terror

Krigen alle tapte

USAs daværende president George Bush erklærte slutten på større kamphandlinger i Irak 1. mai 2003, under banneret «Oppdrag fullført». Amerikanske styrker avsluttet sine kampoperasjoner i Irak 31. august 2010. Foto: Scanpix/AP.

Militærfengselet ved Guantanmo Bay på Cuba ble et symbol på disse tiltakene. Allierte land raste også mot behandlingen av fanger i Afghanistan og i et nettverk av hemmelige fengsler CIA drev over hele verden.

Thune mener begge parter i «krigen mot terror» har tapt.

- Al-Qaida er på nedtur og svekket. Krigene Bush startet gjorde ham til en av historiens minst populære presidenter og bidro til å etablere et gjeldsproblem USA fremdeles sliter med, sier han.

- I et historisk perspektiv vil 11. september bli stående igjen som ekstremt viktig også utover Afghanistan og Irak. Hendelsen og reaksjonen på den undergravde USAs internasjonale posisjon politisk, økonomisk og militært.

Les flere nyheter her