ABC Nyheter

Kristelig Folkeparti vil ikke si seg enig med FNs sikkerhetsråds uttalelser om at Israels bosettingspolitikk i palestinske områder er folkerettsstridig.

- Jeg vil ikke konkludere med at bosettingene er folkerettsstridige. Det er et spørsmål som har mange fasetter, sier KrFs stortingsrepresentant Hans Olav Syversen til ABC Nyheter.

Syversen er også leder for Israels venner på Stortinget.

Med dette ser KrF til å gå lengst på Stortinget i Israel-støtte. Frp mener en del av bosettingene er folkerettstridige.

Støre med varsko

Utenriksminister Jonas Gahr Støre kom nylig hjem med svært alvorlige meldinger om situasjonen i Midt-Østen etter sitt besøk der. Fredag avholdt Stortingets utvidede utenrikskomité et lukket møte om palestina-spøsmålet.

Støre advarer om at Israels intensiverte utbygging av bosettinger på Vestbredden rett og slett kan mure igjen den fysiske muligheten for å opprette en palestinsk stat.

I en oppsummering Støre har skrevet om situasjonen, forteller utenriksministeren at han i de seks årene han har reist til Israel og de palestinske områdene, aldri har opplevd en mer motsetningsfylt atmosfære mellom lederne.

Les også: Jødiske bosettere får angrepshunder.

Frp: - Ulovlige bosettinger

En annen av Israels venner på Stortinget, Fremskrittspartiets utenrikspolitiker Morten Høglund, nøler i motsetning til Syversen ikke med å karakterisere deler av bosettingene som folkerettsstridige.

- Det er ikke slik at alle de historiske bosettingene per definisjon er ulovlige, men en del av de nye er opplagt ulovlige, både etter folkeretten og etter israelsk lov, sier Høglund.

- Finnes det bosettinger som israelske myndigheter står bak, men er i strid med folkeretten?

- Det utelukker jeg overhodet ikke. Vi har kritisert israels utbyggingspolitikk, svarer Høglund.

Spenning foran FN-vedtak

Spenningen bygger seg nå opp foran FNs behandling av palestinernes krav om at de nå må få en eller annen form for godkjenning, siden tiår med forhandlinger med Israel ikke fører fram til noen tostatsløsning.

Les også: Frankrike advarer mot palestinsk stat.

Hans Olav Syversen mener at forhandlinger kan komme i gang igjen hvis palestinerne legger bort kravet om å få godkjent en egen palestinsk stat i FN.

- Osloavtalen forutsatte forhandlinger, sier Syversen.

- Bør endre bosettingspolitikken

- Forutsatte ikke Osloavtalen stopp for israelske bosettinger i palestinske områder også?

- Joda, det er mange elementer i Osloavtalen som er satt under press. Bosettingspolitikken er en øm tå selvfølgelig, akkurat som at det finnes to palestinske myndigheter.

- Er kravet om en palestinsk stat mer skadelig for forhandlingene enn den fysiske utbygging av ulovlige bosettinger?

- Det er mange hindringer her. En annen posisjon fra Israels side om bosettingene ville gjøre det enklere for palestinerne å gå til forhandlinger. Israel bør foreta endringer på bosettingspolitikken.

- Hvilke endringer bør Israel foreta bosettingspolitikken?

- Blant annet det at man fjerner palestinerne fra sine boliger. Det er ikke konstruktivt, sier KrF-politikeren.

Imot FN-godkjenning

Både Høglund og Syversen går imot norsk støtte i FN til godkjenning av palestinerne, enten som stat eller observatør i FN.

Regjeringen og Jonas Gahr Støre avventer ordlyden i forslagene før de tar stilling.

Støre minner om at israelerne selv insisterte kraftig på at de i sin tid kunne bli tatt opp av FN før de hadde etablert seg som stat bak definerte grenser. Israel mente forhandlinger best kunne skje med Israel som medlem av FN.

Og Norge støttet det, skriver Støre:

«I møte med FN forklarte Israel at anerkjennelse av stater og opptak i FN ikke var avhengig av at utestående grensespørsmål var avklart. Da, som nå, var heller ikke spørsmålet om Jerusalems status og datidens flyktningspørsmål avklart. Israel mente at disse spørsmålene måtte finne sin løsning gjennom forhandlinger, men at det helst burde skje med Israel som medlem av FN.

Norge uttrykte tvil om tidspunktet for anerkjennelsen, men valgte å bygge på forsikringene israelske talsmenn ga. Norge og Island stemte for, Danmark og Sverige avsto.»