
Kristiansen tapte i tingretten
Viggo Kristiansen
• Funnet skyldig i Kristiansand byrett og deretter Agder lagmannsrett for voldtekt og drap på to jenter i Baneheia i mai 2000.
• Lagmannsretten dømte ham i 2002 til 21 års forvaring med en minstetid på ti år.
• Det finnes ingen tekniske bevis mot Kristiansen. Han ble dømt hovedsakelig som følge av kameraten Jan Helge Andersens vitnemål.
• To ganger har han forsøkt å få saken opp for Høyesterett, uten å lykkes. Ankene, fremmet i henholdsvis 2002 og 2010, ble forkastet av kjæremålsutvalg/ankeutvalg.
• Fire ganger i perioden 2008–2011 har han begjært saken gjenopptatt til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Tre begjæringer er avslått, den fjerde er ennå ikke behandlet.
• Kristiansen har sendt klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg etter at han ikke fikk saken sin gjenopptatt. Den er ennå ikke behandlet.
• Kristiansen saksøkte Gjenopptakelseskommisjonen for å få kjent avslagene ugyldig, men tapte.
Gjenopptakelseskommisjonen har tre ganger avvist Kristiansens begjæring om å få saken mot seg gjenopptatt. Mandag 8. august gikk advokatene hans, Sigurd Klomsæt og Arvid Sjødin, til sak mot kommisjonen for å få avslaget kjent ugyldig.
– Vi mener vi kan dokumentere Kristiansens uskyld, sa hans advokat Sigurd Klomsæt i Oslo tingrett da saken startet.
I dag kom avgjørelsen. Gjenopptakelseskommisjonen ble frifunnet.
- Nedslående, er Klomsæts første kommentar.
Les også: - Viggo Kristiansen fikk aldri rettferdig behandling
Kan dokumentere DNA-tull
- Tingretten kan ikke ha fått med seg regjeringsadvokatens egen prosedyre. Der fastslår han at gjerningsmannsprofilen var et politidokument i saken. Det ser tingretten bort i fra, fastholder Klomsæt.
Klomsæt og Sjødin har foretatt en rekke nye tekniske undersøkelser som viser at det var feil ved DNA-tolkningen i 2000. Både GENA og Forensic Science konkluderte i tingretten med at det ikke er mulig å fastslå at det er DNA fra to menn i Baneheia-saken. Det er kun en gyldig DNA profil fra Jan Helge Andersen.
- Dette har ikke en gang tingretten kommentert, sier Klomsæt som nå skal snakke med sin klient og vil vurdere anke til lagmannsretten.
Ikke vurdert nye bevis
Tingretten har i sin gjennomgang av saken, ikke vurdert de nye bevisene som Viggo Kristiansens advokater har lagt frem.
- Tingretten mener at den ikke kan vurdere kommisjonens skjønn og bevisvurdering. Hvis det blir stående er muligheten til å overprøve avgjørelser i Gjenopptakelseskommisjonen, kun et spill for galleriet, sier Sjødin.
Han mener det er gode grunner til å anke avgjørelsen bare på det prinsipielle grunnlaget.
I dommen skriver tingrette selv følgende: " Talende for en full prøvingsrett er kun hensynet til rettssikkerhet. Dette hensyn må imidlertid veies opp mot andre hensyn, og også hensynet til rettssikkerheten må ha sin grense, " skriver tingrettsdommer Torstein Hellesnes.
Men selv om Klomsæt tapte slaget i tingretten, gir han seg ikke. Parallelt med tingrettsaken har Klomsæt sendt inn en ny begjæring til Gjenopptakelseskommisjonen.
Ny begjæring
- Det har fremkommet nye opplysninger, som gjør at saken må gjenopptas uavhengig av hva tingretten har konkludert med, understreker forsvarsadvokaten overfor ABC Nyheter. Han er fast bestemt på ikke å gi seg.
- Så lenge jeg selv er overbevist om at det har skjedd et justismord, vil jeg ikke gi meg. Rett skal være rett, sier Klomsæt.
Kristiansen er dømt for å ha voldtatt og drept to jenter på 8 og 10 år i Baneheia i 2000. Han har hele tiden hevdet sin uskyld
Blant bevisene Klomsæt mener det ble jukset med, er opplysningen om at det ble påvist DNA fra to forskjellige menn på ofrene. Kun én av prøvene viste sikker DNA, på Kristiansens meddømte Jan Helge Andersen. Den andre prøven var opplyst å være ufullstendig, men i samsvar med Kristiansens DNA-profil.
– Dette ble tilbakevist i tingretten av tekniske sakkyndige fra Forensic Science i London, sier Klomsæt til ABC Nyheter.
- Vi mener å kunne føre bevis for at det er feil at det ble funnet celler fra to menn på jentene, sa Klomsæt i retten.
Vitner flytter drapstidspunktet
I tillegg presenterte Klomsæt en rekke nye vitner for tingretten. Vitner som har gjort observasjoner som flytter drapstidspunktet, samt som har gjort observasjoner av kun en mann gående sammen med jentene rett før drapene skjedde.
Klomsæt er helt klar på at sakkyndige fra Rettsmedisinsk institutt har justert sin forklaring både i Baneheia-saken og i andre saker.
I tillegg gikk Klomsæt til angrep på Gjenopptakelseskommisjonen, som han hevdet på flere områder ikke har gjort jobben sin.
Les flere nyheter

Hedret båtfolket med skulptur ved Utvika
EM 1960 - en franskmann får viljen sin
Røykfrie ansatte får ekstra fridager fra jobb
Lesernes kommentarer
Pål Vedeld Djupvik
2. september 2011 - 10:36
Korrupsjonen i rettsvesenet i Norge er stor.
Olav Brekhus
2. september 2011 - 13:11
Vel..
John Solberg
2. september 2011 - 10:45
Søksmål mot Gjenopptakelseskommisjonen
Ikkje berre misshandler dei og drep unger. Så vert det straffesak til millioner. Så opphold i fengsel til millioner, 10 ? 20 ? 100 ? Så nye runder i domstolene att. Kor mange eldre, sjuke og fattige kunne fått eit mykje betre liv med alt dette koster?
Carl Jansen
2. september 2011 - 11:40
Du forutsetter en del ting, er du helt sikker?
Du tar antagelig utgangspunkt i at Viggo Kristiansen er skyldig uten noen form for tvil? (Domfelt hovedsaklig på bakgrunn av medtiltaltes forklaring etter det jeg har lest). Men, du er vel kanskje ekspert på området og kjenner alle sidene av saken? Hva hvis du tar feil?
At saken koster samfunnet mye penger er det ingen tvil om, men har beløpet noen betydning hvis en uskyldig er blitt dømt?
(Jeg sier ikke at han er uskyldig, men tenk om...)
La oss anta at vi kunne spart 10, 20 eller 100 millioner på å ikke hatt en straffesak og et fengselsopphold slik du nevner i ditt innlegg.
Hva ville du gjort med saken til Viggo Kristiansen?
Avskaffet straffesaker og nedlagt alle fengsler?
Tror du de eldre, syke og fattige hadde sett noe til de pengene som eventuelt ble spart? Å sette disse opp mot hverandre blir som å sammenligne epler og pærer.
Bjørn Johansen
2. september 2011 - 13:05
Som jeg forstår deg nå Carl
Carl Jansen
2. september 2011 - 15:24
Nei, du misforstår meg.
Du misforstår hvis du har oppfattet at jeg sitter på opplysninger som har betydning for saken.
Se forøvrig det nye oppslaget ABC har i denne saken (kl. 1305) om hvorledes England hadde behandlet den.
Nå har vel ABC sørget for at tråden i denne saken (kl 1000) her blir brutt?
Jan Erik nicolaysen swann
2. september 2011 - 11:02
rettstat?
Sven Marti
2. september 2011 - 12:52
"hensynet til rettssikkerheten må ha sin grense"...
Dette er jeg helt enig i (så lenge det kommer meg tilgode over skatteseddelen men ikke rammer meg i en sak).
Videre skriver dommeren: "Videre lar ikke enhver bevisbedømmelse
seg fullt ut beskrive ved ord idet noe må overlates til det som kan benevnes indre overbevisning."
Dette er kjernen i vårt rettssystem. Fru justitia ser på bevisene med sitt indre øye. Kommisjonens tidligere leder Janne Kristiansen (nå PST sjef) uttrykte dette på NRK med følgende kommentar: "Vitenskapen kan uttale hva den vil."
Ingar Nilsen
2. september 2011 - 11:31
Tenk om han er uskyldig?
Hvis de mener de kan bevise uskyld, bør de vel bli hørt?
I rettferdighetens navn.
Gunnar Celius
2. september 2011 - 12:14
Uskyldig
Agent Provokativ
2. september 2011 - 12:28
Norge... Kongo... de to har samme slags justis
Den saken dreier seg om at staten ikke gidder å betale mangemillioner kroner i erstatning til Viggo Kristiansen for den tiden han har sittet i fengsel uskyldig... man er jo uskyldig til den motasatte er bevis og ingen kan bevise at han er skyldig...
John Solberg
2. september 2011 - 12:29
Søksmål mot Gjenopptakelseskommisjonen
Olav Brekhus
2. september 2011 - 12:47
Staten... mot resten
Men, jeg forstår at man ikke kan ta opp igjen saken. En frifinnelse av Kristiansen brekker den skrøpelige ryggen til rettsystemet. Kristiansen må bare finne seg i at "han så skyldig ut og virket usympatisk" og derfor ble dømt til livsvarig.
Heidi Renate Bahr
2. september 2011 - 14:54
Lov, sannhet og rett
Vi liker også å tro på uttalelser som at det er bedre å la 10 skyldige gå fri, fremfor å dømme én uskyldig. - ”Justismord” har imidlertid i den senere tid blitt et mye brukt ord.
Det finnes en del eksempler på at personer/ grupper/ familier etter årelang kamp har fått saken gjenopptatt. Noen har også blitt frifunnet etter sin død. - Rettssikkerheten er med andre ord ikke så god som de fleste liker å tro.
Noen saker er det ikke noe stort ønske om å få belyst på nytt, til tross for at nye beviser kunne ledet til et annet resultat. ”Treholtsaken” er et eksempel på en slik sak.
I sivile saker får saker som domstolen ikke ønsker belyst ofte en ”bråstopp” ved for eksempel at en anke blir nektet fremmet. For eksempel barnefordelingssaker.
Kjell Schevig skrev for en tid tilbake en interessant kronikk som han kalte ”Arbeiderpartidomstolen”. Det ble her stilt spørsmål om ”lovgivende makt”, ”utøvende makt” og ”dømmende makt” var så uavhengig av hverandre som et demokrati forutsetter?
Når man ser hvor vanskelig det er å få gjenopptatt en sak, eller opplever at en anke blir nektet fremmet, er det naturlig å spørre seg om domstolens oppgave har blitt å beskytte lov og system, og dommernes oppgave har blitt å motarbeide at borgernes rettssikkerhet blir ivaretatt for å skjule egne og kollegaenes feil?
Gunnar Celius
2. september 2011 - 18:57
Rettssikkerhet.
Anne Lise Arnesen Elgesem
2. september 2011 - 20:58
Kamp.
Men noe er merkelig nå kommisjonen og andre sitter med ting i saken som gjør at det ikke kan la være å ta saken opp igjen.Derfor har noen i saken fått alvorlig trussel.