ABC Nyheter

Terrorforskere advarer nå mot flere høyreekstreme terrorangrep i Europa, og enkelte mener at Anders Behring Breiviks terroraksjoner kan få en smitteeffekt – selv om avskyen for handlingene hans er dominerende.

Det advares mot en ny retning på ytterste høyrefløy. Her angripes ikke muslimer som en etnisk gruppe, men ut fra deres kultur, som ses som underlegen.

Høyreradikale neglisjert?

I kjølvannet av den norske terroraksjonen kritiseres etterretningstjenestene for å ha neglisjert de ekstreme høyrekreftene og deres ideologiske miljø.

Men om man nå fokuserer på den økte faren fra slike grupper, betyr ikke det at den radikale islamistiske trusselen er død. Selv om enkelte mener at noe av luften har gått ut av al-Qaida, mener eksperter at det neppe har stått på viljen hos islamske terrorgrupper til å gjennomføre angrep, men evnen. Dessuten har etterretningstjenestens falkeøyne trolig vært effektive.

Resultatet av Breiviks grusomme massakre er nok mer penger til Europas etterretningstjenester, ikke at fokuset på islamistisk terror reduseres.

Det er allerede klart at den europeiske politiorganisasjonen Europol skal opprette en spesialstyrke for å hjelpe til med kartlegging av høyreekstreme miljøer og islamfiendtlige grupper i Skandinavia.

I medvind

De høyreradikale partiene som går løs på innvandring og kritiserer det multikulturelle samfunnet, har gjort det bra over store deler av Europa. Tidligere tabuer i integrerings- og innvandringsdebatten i Europa kan se ut til å være brutt.

Disse partiene får nå søkelyset rettet mot seg i den offentlige debatten. Forskere peker på komplekse sammenhenger mellom høyreradikale, demokratiske partier og mer ekstreme grupper med vilje til vold. Beslektet tankegods knytter dem sammen, men ikke metodene.

Også framtredende politikere som Tysklands statsminister Angela Merkel blir nå konfrontert med uttalelser som går ut på at det multikulturelle samfunnet har feilet. Kritikerne peker også på at europeiske statsledere ofte utelater å peke på den positive effekten immigrasjonen har i samfunnet.

Sikkerhetsventil

Flere viser til virkningen av de store problemene som EU sliter med i dag: dyptpløyende økonomisk krise og demokratisk underskudd.

– For enkelte, som Breivik, henger også EU-prosjektet sammen med det de ser som islamisering av Europa, sier NUPI-forsker Helge Lurås.

Han mener at ekstreme grupper får sin inspirasjon – og at deres handlinger oftest finner sted i kjølvannet av ekstreme situasjoner, som etter 11. september 2001.

Spørsmålet om den hissige integreringsdebatten nører opp under de ekstreme gruppene som er villige til å ty til vold, er det få som har svaret på. Noen mener at debatten må roes ned for å forhindre økt hat.

Andre mener det er farligere dersom debatten knebles, og at de høyreradikale partiene kan fungere som en demokratisk sikkerhetsventil. (©NTB)

Les flere nyheter fra ABC Nyheter