ABC Nyheter

I både Egypt og Tunisia er brorskapet blitt den største og viktigste politiske bevegelsen etter at de autoritære regimene falt.

– Selv om Det muslimske brorskap ikke spilte hovedrollen i protestbevegelsen, er den blitt en viktig del av det politiske landskapet i Egypt, Tunisia, Libya og andre steder, sier François Burgat, ekspert på politisk islam, til nyhetsbyrået AFP.

Vil samarbeide

Til tross for stor folkelig oppslutning, har islamistene i de to nordafrikanske landene valgt en forsiktig linje. De ønsker ikke å overta hele maktapparatet på bekostning av alternative politiske bevegelser. Det kunne lett ført til anklager om at et nytt enevelde hadde erstattet det gamle.

I stedet har både egyptiske og tunisiske islamister gitt beskjed om at de gjerne styrer sammen med andre – selv om de skulle få rent flertall i høstens valg.

Islamistene vil heller ikke stille med egne presidentkandidater, den oppgaven overlater de til andre.

I Egypt har brorskapet dannet partiet Frihet og rettferdighet, men partiet har kun planer om å stille kandidater i halvparten av valgkretsene, nok et trekk som skal sikre en bredt sammensatt nasjonalforsamling.

Mektig

Det muslimske brorskap har vært den mest innflytelsesrike islamske bevegelsen i den arabiske verden siden den ble dannet i Egypt i 1928.

Med mottoet «Gud er vårt mål, profeten Muhammed er vår leder, Koranen er vår lov» har bevegelsen inspirert islamistiske grupper over hele verden.

Analytikere mener at bevegelsen vil kunne bruke allianser til å dominere politikken og til å få gjennomslag for å endre grunnloven i islamsk retning.

Samtidig er islamistene klar over at de har mindre støtte blant ungdommen enn blant de eldre generasjonene, og at de er under nøye oppsyn av de unge som satte i gang revolusjonen på Tahrir-plassen. De vil neppe godta at islamister truer de demokratiske verdiene de har kjempet for.

Samme taktikk

I Tunisia har den islamske bevegelsen Ennahda (Renessanse) fulgt den samme taktikken som brorskapet i Egypt. Lederen Rachid Ghannouchi, som for få måneder siden kunne vende hjem etter 20 år i eksil, har i et intervju med AFP uttalt at en tunisisk regjering vil være svært svak uten islamistenes deltakelse. Men han insisterer samtidig på at han ønsker seg en «maktfordeling».

Ifølge meningsmålinger vil partiet hans få flest stemmer i valget 23. oktober.

Også i andre arabiske land har Det muslimske brorskap spilt en viktig rolle i demonstrasjonene mot de sittende makthaverne. I Jordan krever bevegelsen en ny valglov og konstitusjonelt monarki. I Libya antas det at brorskapet er en sentral aktør i opprørernes Nasjonale overgangsråd.

Syria og Jemen

Islamistene har også vært aktive i motstanden mot de sittende regimene i både Syria og Jemen, men i begge land fremstilles brorskapets avleggere som farlige oppviglere og ekstremister. I Jemen anklages de blant annet for å være for tett knyttet til al-Qaida.

– Brorskapets program i denne fasen er å delta i regjeringen, ikke å styre. De er for lure til å tro at å de kan styre. Dette gjelder Egypt, Tunisia, Jemen og trolig Syria, sier den libanesiske forfatteren og journalisten Hazem al-Amin.

Samtidig understreker han at brorskapet ikke mangler ambisjoner og ønske om makt. Det gjelder bare å vente til tiden er moden.

Les flere nyheter