ABC Nyheter

Da hun søkte om slik støtte, hadde hun 198 819 kroner på konto. At hun hevdet at hun hadde lånt pengene av sine to sønner, hjalp ikke. Det lokale Nav-kontoret, Klageinstans Vest i Bergen og til slutt Trygderetten mener kvinnen ikke oppfyller kravet for å motta supplerende stønad.

- Finansformue over halvparten av grunnbeløpet i folketrygden gir grunnlag for avslag på supplerende stønad. Likvide midler er i utgangspunktet tilgjengelig for dekning av vedkommendes utgifter. Hvor midlene stammer fra, som i dette tilfellet lån fra sønner, er stønadsordningen uvedkommende, mener Trygderetten.

- Sønnenes penger

Kvinnen har forklart at hun kom til Norge i 2001 uten økonomiske midler. Hennes to sønner i Norge hadde satt inn beløpet på hennes konto, slik at hun skulle dekke utgifter til bolig og fremtidige reiser.

Stavanger-advokat Geir Jøsendal har på vegne av kvinnen hevdet at grunnen til at hun hadde så stort beløp innestående, var at sønnene satte inn et større beløp for å slippe å måtte overføre midler hver måned.

- Beløpet er ikke hennes formue, men sønnenes formue som midlertidig er satt in på hennes konto. Det er den reelle situasjonen som skal legges til grunn, og den er at hun ikke har hatt formue overhodet i de årene hun har oppholdt seg i Norge, mener advokaten.

Han mener resultatet blir helt urimelig dersom lånet fra hennes sønner skal tas med i formuesberegningen uten fradrag for gjelden.

- Må leve på lån

- Det strider mot all fornuft å påtvinge henne å leve av lånte midler når det er åpenbart at lånet da aldri kan tilbakebetales. I realiteten betyr det at 71-åringens sønner pålegges forsørgelsesplikt for sin mor, og dette finnes det ingen hjemmel for i norsk rett, skriver advokaten i sin klage.

Som altså ikke nådde fram.

En av 71-åringens sønner, som har vært morens hovedforsørger, og hans kone er begge blitt arbeidsledige og sliter nå økonomisk, går det fram av dokumentene til Trygderetten.