ABC Nyheter

Fantastisk business:

For en gangs skyld ville Høyre kommunalisere et privat selskap. Det ble kostbart for byens skattebetalere, hevder Rødt-politiker og korrupsjonsjeger Erling Folkvord i ny bok.

Våren 2005 fikk det kommunalt eide Sporveisbussene AS tilbud om å kjøpe det vesle busselskapet Arctic Express av eieren Vidar Antonsen. Selskapet gikk med underskudd.

Men ifølge Erling Folkvords bok Vår korrupte hovedstad som kommer ut på Spartacus forlag i dag, fikk Antonsen 30 millioner kroner for selskapet han selv hadde brukt 1 million på.

Les også: Frp-byråd ville sparke trikke-sjefen i Oslo

- Fikk ekstra for underskudd

Ikke nok med det. Det kommunale oppkjøpet, som ble godkjent av Sporveiens daværende styreleder, Høyres nåværende stortingspolitiker Michael Tetzschner, utløste langt mer i kommunale utlegg.

Det skjedde etter at Oslo Sporveiers konsernsjef Trond Bjørgan skriftlig hadde advart mot kjøpet.

Selgeren, Antonsen, skulle få en resultatavhengig tilleggspris de første fem åra.

Tilsynelatende skulle tilleggsprisene utbetales bare dersom selskapet gikk svært bra. Sporveisbussenes direktør Tore Berg skrev i sakspapirene at tilleggsprisen skulle være 25 prosent av det overskytende hvis årsresultatene oversteg 3,75 millioner.

Underskuddet de første fem åra etter at kommunen hadde kjøpt opp Arctic Express, ble 11,6 millioner. Likevel betalte Sporveisbussene AS ut en tilleggspris på 9,9 millioner kroner, skriver Folkvord.

Tetzschner avviser

- Hvor fornøyd er du i ettertid med at du gikk for kjøpet av Arctic Express og reisebyrå AS, trass i advarsler fra Trond Bjørgan, Michael Tetzschner?

- Disse påstanden er fremmet av Rødt i bystyret, men kontrollkomitéen har bidratt til å oppklare de misforståelsene som har versert. Denne saken er også kvittert ut av kommunerevisjonen uten kritiske anførsler, sier han til ABC Nyheter.

- Sporveisbussene var juridisk kompetent til å inngå i kjøpet. De gjorde kommersielle vurderinger, og det har alltid noe risiko ved seg, fortsetter Tetzschner.

God bruk av offentlige midler?

Vidar Antonsen hadde ifølge boka satset 1 million, fikk 30 millioner av Sporveisbussene AS for sin underskuddbedrift – og i tillegg en utrolig tilleggspris på 9,9 millioner til tross for et samlet underskudd de fem første åra på 11,6 millioner.

- Hva sier du i dag til denne bruken av offentlige midler?

- Jeg er på ferie nå og sitter ikke på materialet, men vet at kontrakten også hadde andre elementer. Det er merkelig at Folkvord ikke kan akseptere at kommunerevisjonen og kontrollkomiteen har avsluttet saken uten noen kritikk av Sporveisstyret da jeg ledet det, sier Tetzschner.

Konkursgjenganger fikk gode penger

En annen historie Erling Folkvord trekker fram, med til dels omfattende dokumentasjon, er at Sporveisbussene AS lot sin egen innkjøpssjef på egenhånd leie nye busslokaler i Persveien 34-36 på Ulven.

Så skulle innkjøpssjefen leie lokalene ut til sin egen arbeidsgiver, Sporveisbussene. Da Sporveiens Arbeiderforening advarte om dette, krevde styret en opprydding. Driftsdirektøren ga styret et notat som tilsynelatende brakte alt i orden.

I virkeligheten ble innkjøpssjefen ifølge Folkvords bok, mellommann likevel. Og: Taket var for lavt. Store ombygginger måtte til. Og til det hyret direktørene i Sporveisbussene AS inn en konkursrytter.

For lavt under taket

Direktørene brydde seg ikke om advarsler fra tillitsvalgte om at det var for lavt under taket til bussene i den nye verkstedhallen.

Det ble laget et ombyggingsbudsjett på 5,5 millioner, uten at arbeidet ble utlyst på offentlig anbud. En utenbys tømmermester som ennå ikke var ferdig med den tredje konkursen sin, og hadde konkurskarantene fra den andre, fikk oppdraget som entreprenør.

Millionene rant ut til selskapet hans, Kolbotn Bygg- og Rørleggerservice AS, uten hensyn til budsjettet. Ifølge boka hevdet driftsdirektøren i Sporveisbussen at han hadde utpekt en av sine egne folk til prosjektleder. Men i ettertid hadde entreprenøren aldri hørt navnet på denne prosjektlederen.

På et halvår betalte direktørene ut mer enn ti millioner til konkursrytteren.

- Uten dokumentasjon

Ifølge Folkvord skjedde arbeidene uten nøyaktige avtaler om omfanget av oppgavene. Det ble aldri laget skriftlige kontrakter, men innkjøpssjefen godkjente muntlig.

«det kunne også være vanskelig å skrive fakturaer med basis i tilbudene, fordi jobbene endret innhold underveis.», skrev innkjøpssjefen også.

«Sporveisbussene har på anmodning ikke kunnet finne avtaler med entreprenøren om oppgradering av anlegget.», skriver Kommunerevisjonen i ettertid.

Kommunerevisjonen fant heller ikke ut hvordan mannen med flere konkurser fikk bli kommunal leverandør mens han var i konkurskarantene.

Ny konkurs intet problem

Da tømrermesteren gikk på sin fjerde konkurs, fortsatte Sporveisbussens direktører å bruke ham til ulike oppdrag. Men nå sendte han regninger via et annet firma, en hylleleverandør.

I alt fikk han utbetalt 15 millioner fra Sporveisbussene AS, og Folkvord anklager en navngitt direktør for å være korrupsjonsbeskytter.

Og slik oppsummerer Erling Folkvord ansvaret for det som har skjedd:

• Styrelederen i Sporveisbussene AS så det ikke som sitt ansvar å gripe inn mot direktørene når ombygginga kostet dobbelt så mye som vedtatt.
• Lederen i konsernstyret så det ikke som sitt ansvar å rydde opp når tillitsvalgte varslet om uryddige forhold.
• Samferdselsbyråden fulgte ikke opp det lovbestemte tilsynsansvaret sitt.
  
• Summen av dette var at direktørnettverket kunne fordele millionoppdrag til de utvalgte.
  

ABC Nyheter fikk ikke kontakt med daværende driftsdirektør for kommentar.

Les flere nyheter her