Store bruk: - Mer sosialt enn lønnsomt. Vi ender opp som minstepensjonister, sier mottaker av million-tilskudd, Bernt Skarstad. Foto: Norges Bondelag.

Får milliontilskudd - blir minstepensjonist

Millioner av statlige kroner pøses inn i den store bondesamdriften i Nordland. - Men vi ender som minstepensjonister, sier mottakeren.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 21

Tekst:

Fredag 24.06.2011, kl. 21:28


Den som trodde at store og effektive gårdsbruk gir mer i bondens pung enn små, må tenke om igjen:

  • Den store og moderne samdriften Åbjøra Kjøtt og Melk i Bindal i Nordland fikk 806.091 kroner i statlige tilskudd i 2010.
  • Fra før hadde samdriften fått 1,8 millioner i investeringstilskudd og rentestøtte på en halv million kroner over 15 år.
  • I tillegg fikk de tre medeierne i 2010 til sammen 1,14 millioner i tilskudd til brukene de driver hver for seg.

Likevel har en utredning gjort av Lyder Sund på oppdrag av meieriselskapet Tine, kommet til at store bruk i Nordland slett ikke gir særlig god inntekt.

Trass i alle disse overføringene oppnår Åbjøra en økonomi til bare å dekke ca. 76 kroner timen for arbeidet som blir lagt ned, viser utredningen som ABC Nyheter har fått tilgang til.

Tilskuddene går fram av tilskuddslistene Statens landbruksforvaltning offentliggjorde denne uka.

Bondeleder: - Blir minstepensjonist

En av medeierne i samdriften er lederen i Nordland Bondelag, Bernt Skarstad.

På Bondelagets hjemmeside skriver han at selv med tilskudd, ender bøndene opp som minstepensjonister.

- Hvordan er egentlig inntekta di fra samdrifta og kjøttproduksjonen du driver på egenhånd?

- Vi har drevet som bønder et langt liv. Så ender vi opp som minstepensjonister etter et yrkesaktiv liv. Det betyr kanskje at maten er for billig, sier Skarstad til ABC Nyheter, og legger til:

- Alternativet til overføringer er 10 kr kiloen mer for kjøtt og 5 kroner literen for melk. Det er forbrukeren som blir subsidiert.

Ikke til bøndene?

- Kanskje er det ikke er bøndene som skor seg på midlene som blir overført, fortsetter Skarstad.

Poenget hans blir understreket av den landbrukspolitiske veteranen, pensjonist Helge Bergo i Eksingedalen, i et innlegg i Klassekampen:

«Vi ser i dag at automatikk og robotar overtar fjøsstellet, og vi har maskiner som kan hausta 30 mål korn eller gras per time. Det vert lite bruk for norsk arbeidskraft i eit slikt jordbruk.

Norsk jordbruk har plassert seg sjølv i eit industrielt samlebandsystem der ein stadig større del av det arbeidet som før vart gjort på gardane vert flytta til andre sektorar i samfunnet både i inn- og utland. Mesteparten går til utlandet. Same vegen går då også det meste av dei store årlege subsidiane til jordbruket.»

Høye tall i Åbjøra

- Samdrifta fikk jo 806.000 kroner i tilskudd i fjor, i tillegg til investeringsstøtte på 1,8 millioner, rentestøtte på en halv million, tilskudd til deg på 893.000 og 250.000 til dine to partnere i samdrifta. Hvordan kan det ende opp så dårlig?

- Vi driver et ganske omfattende landbruk, og vi driver rasjonelt. Innsatsfaktorene er dyre. Men vi tar ut 150 kroner timen for nedlagt arbeidpå samdrifta, svarer bonde-lederen.

Det gir godt under 300.000 per årsverk, men er likevel langt høyere enn beregningene Lyder Sund gjorde om Åbjøra for Tine.

Det har ikke Skarstad forklaring på, bortsett fra at samdriftsbøndene ikke beregner seg en krone i avkastning på kapitalen de har skutt inn.

Ulønnsomt å drive stort?

- Viser dette at stordrift likevel ikke er lønnsomt i norsk landbruk?

- Når du driver stort og slår sammen gårdsbruk, mister du mye tilskudd. Da går inntekta ned. Vi har valgt samdrift fordi det er sosialt, vi spiller hverandre gode og får organisert arbeidstid, svarer Bernt Skarstad.

Overraskende rapport

Lyder Sunds rapport Lønnsomhetsanalyse store bruk i Nordland avdekker en generell trend:

  • Godtgjøring til egen arbeidskraft er lavere (75 %) enn for sammenligningsgruppen til tross for bedre drift.
  • Dette viser at et gjennomsnittlig drevet bruk i Nordland vil ha problem med å kunne foreta en utbygging i denne størrelsesorden under dagens rammebetingelser.
  • Økt produksjonsomfang vil derfor alene ikke kunne kompensere for dette.

Les også

Lesernes kommentarer

Ingvald Leivestad

25. juni 2011 - 8:20

Off.million-støtte,alikevel minstepensjon..

Er det så galt som det opplyses om her, så bør det legges frem et opent regneskap slik at dette blir alment kjendt , da først får man noe og argumentere med ved forhandlings-bordet.. nettopp pgr.av en større sympati, og forhåpentligvis mer massiv støtte..

Geir Olsen

25. juni 2011 - 8:28

Norges dyreste sosialklienter

Når vi summerer opp direkte overføringer/tilskudd, investeringsstøtte, rentestøtte osv. så er det snakk om millionbeløp pr. bonde her i landet. Selv med alle disse overføringene er ikke kalaset betalt. Norske forbrukere må i tillegg betale blodpriser for varer av middelmådig kvalitet fordi vi har tillsatser på 300-400 % på mange varer. Årets gavepakke til Norske forbrukere ville være å legge ned alt jordbruk her i landet og heller betale bøndene den lave lønnen de har.

Tore Kaspersen

25. juni 2011 - 8:33

Subsidier pensjonsalderen også

Jeg synes bøndene bør fortsett å få subsidier og tilskudd også etter at de er pensjonert slik at de kan opprettholde levestandarden.

Rolf Myhre

25. juni 2011 - 9:21

Stakkars bønder

Her er det 3 bruk som har startet et samdriftsprosjekt, for å få mer, og bedre organisert fritid. Tror de virkelig at mer fritid skal gi høyere lønn???????

Jan Erik nicolaysen swann

25. juni 2011 - 9:21

gårdbrukere i Norge

Som gårdbruker er du i utgangspunktet en selvvalgt selvstendig næringsdrivende,og bør drive gården på egenhånd eller sammen med andre deretter.Dvs. at hvis bedriften(gården) ikke er drivverdig,så bør den gå konkurs på lik linje med alle andre bedrifter.
Overføringer fra staten burde ikke eksistere,da det ikke skal være forskjell på om man produserer mat eller F.eks.sykler.
Særbehandlig må opphøre.

Peter Nylund

25. juni 2011 - 10:00

Tiltredes!

Det er klart billigere å betale matens reelle pris i butikken enn via skattekontoret, dette må da snart sige inn hos sosialistene i SP,SV og AP? Problemet er selvsagt at om norske bruk fremdeles skal holdes i små og ulønnsomme størrelser, vil dette romantiske landbruks produkter koste så meget at maten ville bli kanskje dobbelt så dyr. Det ville fremdeles være billigere rent nasjonaløkonomisk enn å betale alle disse tilskudd. En annen ting er at maten i Norge da ville koste ca 3 ganger mer enn den gjør i resten av Europa. Jeg tror ikke bøndene er verdt det.

Atle Devik

25. juni 2011 - 10:29

Inntjening

Bonden og fiskeren er dem som har de største investeringene og gjør jobben for å få mat på bordet.

Mellomleddet, som også Rema, Kiwi, ICA er medeiere i, skal også ha litt for å kjøpe inn og selge til de samme medeierne.

Staten skal ha moms for å gjøre ingenting, bare.ha.

De som tjener mest er butikkkjedene som får inntekter både fra mellomleddet og utsalsstedene.

Så deler staten ut penger til fiskeren og bonden i støtte, men skal ha pengene tilbake i form av økte priser.

Hadde vi ikke hatt mellomledd og moms kunne vi kjøpt billigere og til den prisen bonden og fiskeren måtte ha for å overleve, og drive sin egen bedrift.

Det er de ferreste av bønder og fiskere som er millionærer, men alle butikkkjede-eierne er det.

Peter Nylund

25. juni 2011 - 12:06

Butikkeierne?

Butikkeierne tjener store penger fordi de har fryktelig mange butikker, ikke fordi de kjører opp matprisene. Du glemmer den største kostnadsfaktoiren, nemlig bøndenes egne omsetningsledd Tine og Gilde, det går nok mer penger dit enn til butikkeierne!

Rolf Myhre

25. juni 2011 - 11:26

Små og ulønnsomme størrelser??

Om du leser artikkelen handler den da faktisk om at større bruk ikke er mer lønnsomme enn små.
Artig mye svada her.

Jan A Skaug

25. juni 2011 - 13:10

Ikke alltid lett å være bonde

Tipper du er en bedriftsøkonom hr. Swan, norsk jordbruke er tuftet på gammeldags planøkonomi og styring fra oven fra A-Å. Legger man markedsøkonomi til grunn ville norsk landbruk fases ut til det sto igjen store kjøttfabrikker hvor dyrene fikk behandling deretter. Norsk landsbygd ble tømt for mennesker og norsk fauna grodde igjen av lauv trær og ugress, det såkalte kulturlandskapet. Hva er best ? Slik det er idag så er de såkalte norske matvarene for dyre og av for dårlig kvalitet, jeg er uenig der. Vi har ett kostnadsnivå i dette landet som gjør at vår landbruks produksjon har ett høyt kostnadsnivå desverre.De støtteordningene staten betaler ut tar de igjen i fult monn når bonden kjøper sine driftsmiddler. Men det er jo en kjent sak at den norske bonden får en støtte mange andre næringsdrivende kan misunne dem. men drsom du ser deg rundt så er de ikke de eneste, selv om det ikke fokuseres på dette til daglig. Dersom byrokratiet slapp litt tak og ga den enkelte bonde lov til å utfolde seg og bruke sine kreative evner på sin egen eiendom så ville ivertfall inntekts grunnlaget stige for en større del av yrkesgruppen. Alt bonden gjør på egen mark skal godkjennes av kontroll apparatet til den norske stat. Disse yrkes gruppene som gjør denne jobben og har vært raskt voksende de senere år, koster virkelig penger. De produserer ikke en skitt, bare flytter papir. Ja takk til den norske bonde.

Runar Wiik

25. juni 2011 - 10:12

Stakkars bønder ja,

Det kan da ikke være riktig at med så store overføringer havner bonden med en timelønn på 76 kr. pr. time og dersom det er det ville jeg solgt hele gården og begynt med noe annet. Jeg driver selvstendig og får heller ikke annet en minstepensjon dersom jeg ikke betaler inn ekstra selv. Spør en bonde om du kan kjøpe gården hans ettersom det er så dårlig stell, så får du nok nei til svar. De vil helst sitte i elendigheta og sutre og motta sosialstøtta si. Nei legg ned landbruket, og importer fra de som kan produsere kvalitet.

Nils-Petter Pettersen

25. juni 2011 - 10:23

Subsidier og pris på landbruksvarer.

For mange år siden sa en bonde til meg: "Fjern all støtte til oss og la oss få betalt direkte det vi må ha for våre varer!"
Da får alle betalt etter innsats og selvfølgelig etter størrelsen på gården. Di bøndene som ikke får nok fritid vil da automatisk bli skviset ut, og ikke som i dag at arealstøtten kommer om en driver jorda på en utmerket måte eller gir blaffen. I en kommune som jeg kjenner til er ordfører`n såkalt bonde. I tillegg til sin eiendom forpakter han masse jord. Alt blir mer-eller mindre vanskjøttet så han er ikke i nærheten av å ha for nok til sin budskap selv om den ikke er "allverdens stor". Hvert år må han kjøpe masse for for å holde budskapen i live. MEN-siste år fikk han nesten 500 000,00 kr. i støtte!!!. Konklusjonen min er som tidligere skrevet: La bonden få betalt det han (hun) må ha for det som er produsert!

Oddmund Markussen

25. juni 2011 - 10:29

bønder

det er beklagelig at den her regjeringen som har vært med å lagt ned 10000 gårder ikke forandrer politikken vi kan fjerne hele tilskuddet , men samtidig må bonden få betalt for varene sine i dah er det kartellvirksomhetene som stikker av med fortjenesten det er jo helt feil lett bonden få skikkelig betalt for sine tjenester og så får vi ha et landbruk som er norsk jeg vil heller betale mere for kjøtt og grønt som er produsert i norge enn i ett annet land

Peter Nylund

25. juni 2011 - 12:12

Rasist!

Hva innbiller du deg at de lever av i resten av Europa? Giftig mat? Jeg er så lei av dette svadaet om at den norske er så utmerket, det er ikke sant. Vi lager biff av gamle melkekuer som er nærmest uspiselige, vi lager poteter som er så dårlig behndlet at de kommer møkkete og skadet i butikken, og jeg er faktisk ikke i stand til å kjenne forskjell på en gulrot som er laget i Norge eller i Holland. De er nemlig helt like! Vår sjølgodhet har aksellerert til utemmelige høyder, og Markussens utsagn er rett og slett rasistisk, i og med at han nedgraderer andre lands bønder og sier de ikke er like gode som våre. Dette er vas fra ende til annen.

Jan A Skaug

25. juni 2011 - 13:23

Uvitenhet ?

Norsk Rødt Fe som er den dominerende norske ku rasen i norge når vi tenker melkeproduksjon gir en mye bedre biff på de norske bord en ett kjøtt fe produsert i norge eller en annet sted i verden. Kjøtt fe generelt vokser meget raskt og legger på seg mye raskere en den normale ku, kjøttet blir da grovere i kosistens og må mørnes og behandles i mye større grad en den norske NRF kua. Hva er best av den Hollanske jorbære produsert i drivhus eller den norske som har brukt dobbel tid for og modnes ? Den norske pga. sukker innholdet i bæret som har fått utvikle seg over lengere tid.
Når man har reist litt i Europa og har studert landbruket der så er det noe alle er klar over: Europeiske frukt og grønt blir sprøytet i mye større grad en norsk frukt og grønt. Vi har ett mye strengere regelverk i forhold til plantevernmiddler og bruk av disse. Vi er som økologiske å regne. Om vi blir dårligere av utenlands mat av den grunn blir en påstand og ikke fakta. Røyker man to røyker i døgnet så er jo det mye farligere eks. vis.Jeg er faktisk enig i hva Markusen skriver etter mange turer ute i verden.

Peter Nylund

25. juni 2011 - 19:49

Ikke uvitende.

NRF er ei melkeku, ikke noe annet. Å påstå at dette er verdens beste biff er direkte usant. Jeg har bodd i Portugal i mange år, der går kjøttdyrene alene til de er slaktemodne, og gir et fantastisk smakfullt kjøtt. Ingen bearbeiding der i gården, dyret slaktes og går helt til slakteren som foretar oppstykkingen, henger til modning etc. Melkekuer spiser de ikke. Når du griller en slik biff får du en helt annen smaksopplevelse enn med de såkalte biffer som Gilde sender ut i plastpakker. Det er faktisk to forskjellige verdener. Men, om du er fornøyd med melkekubiff så gjerne for meg.Du kan imidlertid tenke over hvorfor det i stadig større grad drives kjøttproduksjon med utenlandske raser i Norge, kjøtt som nærmerst ekslusivt går til de dyreste restaurtanter. Kan dat ha noe med smaken å gjøre?

Jan A Skaug

25. juni 2011 - 20:10

Hmmm

Det er kun for økonomiens skyld, kjøttdyr som vokser fortere gir bedre økonomi for bonden, her produseres en kg kjøtt på lutet halm og litt kraftfor det meste av året, gir ett grovt kjøtt. Dine opplevelser med Portugisiske kjøttfe med med en krydret smak må det skyldes spesielt for eller bearbeiding etter slakting. Nortura som du omtaler som Gilde hat ingen ting å skamme seg over. Du kan egentlig ikke utale deg om du spiser ku eller ikke så lenge embalasjen ikke sier om det er Herford eller melke ku du spiser, dette en svakhet i Norge. Men det er en kjent sak at kjøtt fe som vokser fort har grov struktur i kjøttet.

Frank Thørn

25. juni 2011 - 10:33

Minstepensjonist ???

Det er jo helt på jordet dette her, kan jo ikke regne med att man får pensjonspoeng av stats støtte no må dere gi dere. Slutt å skriv av så mye da vel og oppgi alt som f.eks. ved, snørydding, bilberging, utleie av hus og hytter, utleie av jakt og fiske osv. da blir inntekta litt bedre tenker jeg. Går gården så dårlig så må den gå konkurs som andre næringsdrivende som går underskudd.

Håvard Moen

25. juni 2011 - 10:56

Vi trenger jordbruket

Jeg ser av innleggene at mange helst ser at norsk jordbruk nedlegges
og det bare er å importere mat. Dersom det hadde vært så enkelt, så er jeg enig, men slik er ikke virkeligheten. Vi ser allerede nå konturene av et klima i endring, og flere land nekter nå å eksportere matrelaterte råvarer, fordi de trenger det selv. Det gjelder i hovedsak råvarer som hvete, mais og andre kornprodukter. Nylig hadde vi en situasjon med e-coli bakterier som sannsynligvis stammet fra en jordbruksproduksjon i Tyskland. Vær klar over at vi i fremtiden vil bli mer og mer avhengig av at norsk jordbruk opprettholdes, for i en krisesituasjon vil det bli svært vanskelig å importere matvarer, og prisene vil bli skyhøye på grunn av mangel på varer og stor etterspørsel. Det er derfor svært korttenkt å tro at det bare er å importere, for det vil sannsynligvis ikke være en selvfølge om en del år.

JILL FANEBUST

25. juni 2011 - 12:51

MINSTEPENSJONIST

Stakkars bønder ,eneste yrkesgruppen som blir pensjonister ? Ikke alene.


JILL

Gulbrand Romsaas

29. juni 2011 - 21:23

Landbruk i norge?

Jeg er 16 år og mener absolutt at vi bør ha et aktivt landbruk i Norge så vi kan holde på eller helst øke selvforsyningsgraden vår av mat. Mulig dere er gamle og tenker at dere kan få en sydenreise ekstra ved å kjøpe billigere utenlandsk mat, men faktisk kommer det noen etter dere som også vil ha mat i kjøleskapet når oljekrukka er tom! det er ikke lenge siden russland stengte eksporten av hveite, det er ikke så lenge siden det var et uhell i japan med et atomkraftverk, er det ikke greit å være nogenlunde selvforsynt med noe vi trenger hver dag?

Ser at mange av dere synes maten er dyr, ER DEN EGENTLIG DET, OG ER DET I SÅFALL BONDENS FEIL?

Hvis vi tar brød som eksempel så koster det ca 24- 25 kroner i butikken! Hvis vi sier at det går med ca 0,5 kg korn i et brød så er det ca 1,20 kr bonden får, når dette kornet er ferdig malt og bakeren får det har prisen økt til ca 3,5 kroner. i butikken koster brødet 24-25 kroner, hvem stikker av med fortjenesten?

dere sier også at bønder i norge driver så smått og lite effektivt. Jeg er selv odelsgutt og jobber en del på gården ved siden av skolen, på gården driver vi ca 400 dekar poteter og 1200 dekar korn (mesteparten er leiejord) men så fort jeg drar ut på veien med en brei traktor med stor redskap opplever jeg at folk tuter og vifter med fingeren! Hadde målet mitt vært å bli rik og ha mye ferie burde jeg nok finne på noe annet å drive med, men det er gleden og variasjonen med jobben som gjør at jeg ønsker og bli bonde. men jeg håper alikevel på at i framtiden vil matprisene øke pga befolkningsvekst og energibehov.

dere sier også at Norsk mat er dyr, hva er det som ikke er dyrt i Norge da? jeg vedder på at kineserne gjør samme jobb som deg endel billigere?
hvis den norske bonden skal konkurere mot bønder fra feks ukraina kan vel kanskje en av dere luke grønsaksåkeren hans for 10 kr per time?