ABC Nyheter

Avvis alle anklager om at statens styring med oljeselskapene blir svekket med det omstridte forslaget til endring av petroleumsloven, som olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) har fremmet.

Det er innholdet i beskjeden Senterpartiet internt har sendt ut til sin organisasjon.

- Jeg har klart inntrykk av at vi har kunnet, og fortsatt vil kunne stille krav om at oljeselskapene skal ha hovedkontor for den norske virksomheten i Norge.

Det sier Senterpartiets leder av Stortingets energi- og miljøkomité, Erling Sande, til ABC Nyheter.

I klinsj med Nei til EU

Dermed har den sjeldne situasjonen oppstått at Senterpartiet går i klinsj med Nei til EU, og beroliger om virkningen av EØS-avtalen Senterpartiet selv mener er skadelig for landet.

For Nei til EUs leder Heming Olaussen advarer sterkt mot endringen Stortinget vil vedta:

- Lovforslaget fører til at avgjørelsene vil bli tatt i oljeselskapenes styrer, og ikke av norske myndigheter, sier Olaussen til ABC Nyheter.

- Dette er veldig alvorlig. Endringen svekker muligheten for arbeidsplasser langs kysten.

- Regjeringen bortforklarer. Kombinert med manglende åpenhet, skjønner jeg veldig godt reaksjonene fra Nord-Norge. Dette handler kort og godt om nasjonal styring med petroleumsvirksomheten. Den blir sterkt svekket!, hevder Olaussen.

- Alt som før

Olaussen får motbør fra Olje- og energidepartementet (OED), som ABC Nyheter har fått svar fra i form av en e-post.

- Med endringen vil vi ha akkurat de samme mulighetene for å legge til rette for aktivitet og arbeidsplasser på land som vi har hatt hittil, skriver OED.

- Mener politisk ledelse at oljeselskapene kun får rett til å bestemme hvor i Norge de vil ha hovedkontor, men at staten fortsatt kan pålegge dem å ha hovedkontor i Norge?

- Petroleumsloven § 10-2 vil også etter en endring som foreslått innebære at det stilles krav om at rettighetshaver skal være representert i Norge, svarer OED.

- Kravet til organisasjon i Norge vil variere, blant annet ut fra den enkelte rettighetshavers virksomhet på norsk kontinentalsokkel, skriver departementet.

- Sikret i ny lov

Forrige uke ble det utløst heftig debatt da Aftenposten avslørte at Olje- og energidepartementet har hemmeligholdt korrespondanse med overvåkingsorganet ESA, som skal påse at EØS-reglene blir overholdt. Grunnen skulle være at inngrepet i norsk råderett ville være så følsomt for de rødgrønne.

Ett hovedstridsspørsmål er om staten kan kreve at oljeselskapene har hovedkontor i Norge, som kan håndtere deres virksomhet i norsk territorium

- Jeg har registrert at noen stiller spørsmål ved det. Jeg legger til grunn at dette er en rettighet vi har, og som den nye loven fortsatt vil sikre, sier Erling Sande.

- Det er åpenbart at de selskapene som driver innenfor norske grenser, må være representert her, ikke minst på grunn av hensyn til helse, miljø og sikkerhet, sier Sp-politikeren Erling Sande.

Les også: Presset frem høring i Stortinget

H og Sp: - Går bra

ESA mener dagens formulering om at oljeselskapene skal ha en organisasjon som er i stand til selvstendig å lede petroleumsvirksomheten fra Norge, er ulovlig.

Med Senterpartiets minister i spissen fremmet regjeringen i påsken et forslag til endring, uten å sende et så prinsipielt spørsmål ut på høring. Etter uroen i forrige uke ble det tillyst en åpen høring i regi av Stortingets energi- og miljøkomité tirsdag.

Når det gjelder selve innholdet, varsler Høyres Siri A. Meling at partiet vil støtte regjeringen.

- Vi tar utgangspunkt i det regjeringen selv fremholder, at ordlyden ikke er til hinder for å opprettholde praksis, sier hun til ABC Nyheter.

- Uansett er det norske myndigheter som tildeler areal og gir konsesjoner på norsk sokkel. Da vil de vurdere ulike selskaper, også ut fra hensynet til helse, miljø og sikkerhet, samt hvordan de samarbeider med norske myndigheter, sier Meling.

Frp lurer på smådjevler

Også Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen varsler støtte til lovendringen, så sant regjeringens fremstilling av saken holder vann.

- Hvis innholdet er nøyaktig sånn som regjeringen beskriver det i proposisjonen, at det dreier seg om formaliteter og ingen politiske endringer, kan vi leve godt med endringene som er foreslått.

- Men med tanke på avsløringene om hemmelighold, lurer vi på om det ligger smådjevler i detaljene som vi må være oppmerksomme på, sier Solvik-Olsen.

- Vi må ha mulighet til å signalisere lokal forankring i det som skjer, innenfor rimelighetens grenser, sier han.

Statoil til Russland?

Nei til EUs leder Heming Olaussen, som stiller til høringen om oljeloven i Stortinget tirsdag, er langt mer urolig enn de samstemte stortingspolitikerne.

- Jeg ser heller ikke bort fra at Statoil i fremtiden kan se seg bedre tjent med å legge basene sine til Murmansk eller andre steder, ut fra hensynet til kort vei til områder og billigere arbeidskraft, sier han.

- Hvis norske myndigheter prøver å presse dem til å gjøre noe annet, kan de løpe til ESA, slik det delvis statlig eide selskapet Hydro prøvde å få ESA til å underminere den norske hjemfallsordningen, sier Olaussen.

Departementet avviser

ABC Nyheter spurte OED om staten med de nye formuleringene i oljeloven kan hindre det, dersom et norsk oljeselskap ønsker å legge basene sine for utvinning på norsk sokkel, i Russland eller Storbritannia.

- Departementet kan pålegge rettighetshaver bruk av bestemte baser – det være seg i Norge eller andre steder – dersom ressursforvaltningshensyn eller hensynet til helse, miljø og sikkerhet tilsier det, svarer OED og skriver:

Proposisjonen legger opp til at myndighetene under visse vilkår kan «oppstille særskilte krav til rettighetshavers organisasjon i Norge».

- Vil det være norske myndigheter eller ESA som avgjør om vilkårene for slike krav er oppfylt?

- Norske myndigheter fatter beslutninger i medhold av norsk lovgivning, skriver OED.

Les flere nyheter her