ABC Nyheter

- Regjeringen viderefører en inntektssikring som er blant verdens beste for de som faller ut av arbeidslivet. Også i framtiden sikres uføre en trygg og verdig alderdom på linje med de yrkesaktive, sier LO-leder Roar Flåthen i en pressemelding.

Flåthens motstykke på arbeidsgiversiden, NHO-direktør Svein Oppegaard, er mindre begeistret.

- Virkemidlene regjeringen forslår, gjør det mindre lønnsomt å arbeide, mener NHO-direktøren.

Dyrere enn i dag

Den nye uføretrygden som innføres fra 2015 vil koste vel 1 milliard kroner mer i 2025 enn om dagens ordning hadde blitt videreført. Og de uføre vil i gjennomsnitt få en noe høyere ytelse enn i dag.

– Det har aldri vært hensikten å spare inn penger på uføretrygden. De uføre fortjener alle ytelser de får, sier Jens Stoltenberg.

Fredag presenterte han uførereformen sammen med arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap). Den har to elementer: Ny uføretrygd og ny alderspensjon til uføre.

– Et av de viktigste dokumentene denne regjeringen har lagt fram, mener Stoltenberg selv.Endringene i uføreordningen gjelder nye tilfeller og inntreffer i 2015. Enkelt sagt blir det ingen forandringer for den som allerede er ufør i dag.

Levealdersjustering

Innsparingseffekten ved uførereformen kommer som et resultat av at også alderspensjonen til uføre skal levealderjusteres. Dette innebærer at den enkeltes pensjonskonto spres over flere år i takt med at folk lever lenger.

Uføre kan imidlertid ikke arbeide mer for å motvirke effekten av levealdersjusteringer, og regjeringen innfører dermed halv skjerming.

– Det er to grøfter å gå i. Å innføre full skjerming ville ha blitt urettferdig for dem som jobber til pensjonsalder. Full levealdersjustering ville ha vært urettferdig for de uføre. Jeg synes vi har funnet fram til en god og balansert løsning, sier Stoltenberg.

Uføretrygden for nye uføre skal ligge på 66 prosent av tidligere inntekt, foreslår regjeringen. Dette er noe høyere enn gjennomsnittlig ytelse i dag. Årsaken er at uføreytelser nå skal skattes som lønn, for å gjøre systemet mer fleksibelt.

– Det blir et sømløst system der den enkelte i større grad kan veksle mellom arbeid og trygd, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.

Regjeringen senker grensen for hva uføre kan tjene ved siden av pensjonen fra folketrygdens grunnbeløp (G) til 0,4 G. Til gjengjeld blir det ikke full avkorting og uføretrygden revurderes ikke om beløpet overstiges.

– Å sette fribeløpet for høyt, vil være urimelig og urettferdig overfor dem som har en gradert uføretrygd, sier Stoltenberg.

Barnetillegg

I enkelte tilfeller kan det i dagens uføresystem lønne seg å motta stønad framfor å jobbe. Eneforsørgere med mange barn som ikke har utsikter til en høyt betalt jobb, er forutsetninger for eksempelet som ofte blir brukt.

Etter lange rivninger og diskusjoner har regjeringen besluttet å beholde det behovsprøvde barnetillegget, men statsministeren åpner for en revurdering senere.

– Vi må se barnetillegget i sammenheng med kontantstøtten, barnetrygden og overgangsstønaden som også er relevante for denne gruppen, sier Stoltenberg.

Et øvre tak på trygdeytelser fra staten kan være en vei å gå, og regjeringen vil komme tilbake til dette til høsten.

Regjeringen slår fast at uføretrygden fortsatt skal gi en varig inntektssikring, og pensjonsalderen forblir 67 år. Men opptjeningsreglene for uføretrygd endres. Nå skal trygden beregnes på grunnlag av inntekten de tre beste av de fem siste årene før uførheten oppsto.

Lovforslaget som ble lagt fram fredag, er resultatet av måneder med forhandlinger i rødgrønn leir. Det er lite sannsynlig at regjeringen vil foreta store endringer for å få opposisjonen med på et bredt forlik.

– Vi er åpne for å se på muligheten for et forlik, men jeg registrerer at signalene fra opposisjonen trekker i ulike retninger. Det vil også være krevende å røre på et element uten at det får følger for andre deler av meldingen, sier Stoltenberg.

Tar med det beste

- Vi er fornøyd med at det blir lettere å kombinere arbeid og trygd, sier LO-leder Roar Flåthen.

LO-lederen mener det nye forslaget viderefører de gode trekkene ved dagens ordning. Det gjelder nivået både for uføretrygden og alderspensjonen for uføre, barnetillegget og ytelsene til unge uføre. I tillegg sikres en god skjerming mot levealdersjustering, mener Flåthen.

Også NHO synes det er positivt at den nye modellen er mer fleksibel, men mener ordningen fortsatt gir sterke stimulanser til å stå utenfor arbeidslivet. Ifølge Oppegaard, som er direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, slår regjeringen dermed ben under sitt eget mantra om arbeidslinjen, nemlig at flere skal jobbe og at man skal jobbe lengre.

- Uføremeldingen gir ikke en god og bærekraftig løsning for noen av partene i arbeidslivet, sier Oppegaard.

Savner plan for unge uføre

Høyres sosialpolitiske talsmann Torbjørn Røe Isaksens avner en målrettet plan fra regjeringen for å hindre at flere unge havner på uføretrygd.

– Alle fortjener en ny sjanse, også unge som blir syke. Det er for mange unge som av systemet henvises til passive støtteordninger. Vi må i stedet gjøre alt vi kan for å rehabilitere og gi unge en fot innenfor arbeidslivet, sier Isaksen.

Han mener regjeringen tar steg i riktig retning med den nye uføremeldingen.

– Det gjelder blant annet innføringen av et mer fleksibelt system for uføre som har restarbeidsevne, og levealdersjustering også for uføre, sier han.

Røe Isaksen er imidlertid usikker på om halv levealdersjustering er rett.

– Allerede i dag kommer over 40 prosent av alderspensjonistene fra uførepensjon, og i verste fall vil dette forslaget føre til at denne gruppen blir enda større. Det er urettferdig for dem som står i arbeid, sier han.