Et fransk Rafale-kampfly tar av fra hangarskipet Charles de Gaulle 20. april. Foto: Scanpix/AFP.

Ingen løsning i sikte

Selv om tusenvis av liv har gått tapt og tonnevis av Nato-bomber er sluppet sitter Muammar Gaddafi fremdeles ved makten i Tripoli.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 8

Tekst:

Lørdag 14.05.2011, kl. 20:37


Det er ingen tidlig slutt i sikte, tre måneder inn i konflikten som har sønderrevet Libya, melder AFP.

Pågripelsen av Fethi Terbil 15. februar, en advokat som gransket den blodige undertrykkelsen av opptøyene ved fengselet Abu Slim i 1996, var katalysatoren for opprøret mot fire tiår med Gaddafis styre.

Demonstrasjoner brøt ut i Benghazi, Libyas nest største by, og flere andre byer.

Opposisjonen erklærte at de østlige delene av landet var frie fra Gaddafis styre, men demonstrasjonene mot regimet i Tripoli ble raskt knust.


Les også: Norge soper inn på krig og uro

På flukt

I vest, ved grensen til Tunisia, var flere hundre tusen migrantarbeidere fanget i kryssilden mellom opprørerne og Gaddafi-lojalister.

De tok med seg det de kunne og skyndet seg mot utgangene. Den libyske hæren beholdt kontrollen med grensen til Tunisia, mens den østlige grensen til Egypt falt på opprørernes hender.

Opprøret var inspirert av revolusjoner i begge de to nabolandene. Mens opposisjonen dannet et Nasjonalt overgangsråd har det strømmet til internasjonal bistand for å unngå en humanitær katastrofe.

Migranter har forsøkt å nå den italienske kysten i båter, i det som ofte er livsfarlige forsøk på å starte et nytt liv i Europa.

Folkemengdene som strømmer til har utfordret europeisk innvandringspolitikk og skapt spenning mellom EU-landene Italia og Frankrike.

Les også: - Såret Gaddafi er på flukt

Intervensjon

Under president Nicolas Sarkozy, som ble kritisert for å være for sent ute med å vise støtte til opptøyene i Tunisia og Egypt, ledet Frankrike ropene om en militær intervensjon for å beskytte sivile, ved å ødelegge Libyas luftvåpen og hærens artilleri og stridsvogner.

17. mars, etter at konflikten hadde vart en måned, vedtok FNs Sikkerhetsråd resolusjon 1973, som autoriserer bruk av makt og banet vei for luftangrep.

På den østlige fronten trakk demoraliserte opprørere seg tilbake mens de spurte «hvor er de vestlige jetflyene?»

Gaddafis styrker gikk inn i den opprørerkontrollerte bastionen Benghazi 19. mars, og drepte flere dusin mennesker. Men den natten startet franske Rafale og Mirage 2000-kampfly angrep som ødela flere stridsvogner.

Storbritannia og USA gjennomførte også angrep fra luft og sjø, noe som fikk Gaddafi til å erklære at Middelhavet hadde blitt «en virkelig slagmark».

Les også: - Tidsspørsmål før Gaddafi faller

2500 angrep

De FN-godkjente angrepene ga startsignalet for mer enn 2500 vestlige- og Nato-luftangrep til dags dato. Britiske, franske og italienske «militære rådgivere» ble også sendt for å støtte opprørerne.

Opprørerne tok tilbake initiativet, men ved fronten var situasjonen fastlåst.

To hundre kilometer øst for Tripoli ble Libyas tredje største by Misrata beleiret av Gaddafis styrker. Befolkningen på en halv million ble rammet av bombeangrep, snikskytterild og angrep med stridsvogner.

Takket være bistands- og redningsskip modige nok til å legge til kai ble Misrata en oase for opprørerne i ørkenterritoriet kontrollert av Gaddafis lojale tilhengere.

Med Natos hjelp brøt opprørerne beleiringen tidlig i mai, og kastet regjeringsstyrkene ut fra flyplassen. Opprørernes overgangsråd har hittil blitt anerkjent av Frankrike, Gambia, Italia og Qatar.

Gaddafi avviste fredag rapporter om at han skulle være død eller skadet, og uttalte at han bor «et sted jeg ikke kan nås eller bli drept; jeg lever i hjertet til millioner».

Les flere nyheter

Les også

Lesernes kommentarer

Svein Nilsen

14. mai 2011 - 22:08

vestlig innblanding gjør vont verre

vestlige styresmakter bør ikke blande seg inn i slike konflikter, klarer ikke opposisjonen å dra dette i land selv så er ikke landet klar for noe maktskifte.

Pål Gausdal

14. mai 2011 - 23:06

Inn med bakkestyrker......

Man kan teoretisk sett bombe fienden tilbake til steinalderen . Men den endelige seier vinnes bare med bakkestyrker . Nå er det på tide å sende bakkestyrkene inn i Libya , og de må tilintetgjøre Gadaffi

Oddbjørn Pedersen

14. mai 2011 - 23:15

Libya

Uten en klar starategi for hva man ønsker å oppnå er det meningsløst å bombe landet. NATO vet ikke hvem opprørerne er og hva de ønsker å oppnå. Det er ikke lett å fjerne Gadaffi, dette kommer til å ta tid og omkostningene vil bli store, både humant og i penger.

Tor Inge Sandvold

14. mai 2011 - 23:48

LIBYA BETRAKTET ”FROM A DISTANCE”

En del av landets befolknigen, de gode, skaffer seg våpen og truer med å angripe den andre, de onde, dersom deres leder ikke straks rømmer landet. Kravet etterkommes ikke og borgerkrigen mellom de to partene er i gang.
Krigen eskalerer og de gode med våpen søker tilflukt i byer sammen med de gode uten våpen- sivilbefolkningen. De onde iverksetter sin trussel om å bruke sine bombefly og dette rammer både de gode med våpen og de uten. De gode disponerer ikke fly og kan ikke reagere tilsvarende.
Det overordnede verdenspoliti reagerer og bomber effektivt de onde og luftrommet deres stenges for å berge sivilbefolkningen. Dette var en positivt, nødvendig handling!
Luftrommet er nå overtatt av Nato som med raketter og bomber uforstyrret ”tar ut” de ondes tanks og kanoner i åpent lende. De gode ber om tyngre og mer avansert våpen, men vesten vil ikke ta parti i borgerkrigen og vil kun bidra med krigførende rådgivning og muligens penger til det gode formål. De ber også om mer bombehjelp og håper at noen drepte sivile blant de onde ikke vil væe noe hinder for Natobombingen. Vi leser om bombing i Tripoli, men det er ”kun for å verne” sivilbefolkningen???
Kampviljen og offerviljen blant de gode anskueliggjøres i norsk presse med bilder av 14 åringer med maskingevær som drar i krigen sammen med sine fedre og besteforeldre som vinker dem stolt av sted.
En tid senere, i den samme presse, vises det avskyelige ved at de ondes leder deler ut rifler til 17 åringer slik at de skal kunne forsvare seg.

Tor Inge Sandvold

14. mai 2011 - 23:45

Libya "From a distance II"

De ondes leder ber om våpenhvile og forhandlinger, men dette avvises kategorisk av de gode som skyter videre dersom han, og hans nærmeste, ikke straks forlater landet. Hvis så skjer lover de å telle til 100 før de begynner å sende kuler etter dem.
Nato (fredsbevarende styrke) avviser stopp i sin krigføring under henvisning til at de ondes leder ikke ensidig legger ned sine våpen.
Jeg hørte så vidt vår utenriksminister i radio i dag hvor han visstnok imøtegikk en gryende kritikk av Natos utvidetde flyaktivitet (med sivile drepte som resultat) ved å vise til et mandat i Natos vedtak som rettferdiggjørende! Så da så!

Er alle de gode, gode og alle de onde, onde?

Mitt inderlige håp: Stopp øyeblikkelig krigshandlingene mellom partene (alle 3) og start fredsinitiativ som tidligere ikke er blitt levnet en sjanse!!
Hva er alternativet? Et land i grus/sand og de gjenværende levende i robåter over Middelhavet! VANVITTIG!!!

Tor

Åsmund Tetlie

15. mai 2011 - 9:45

Den merkelige og uforståelige krigen.

Enig med deg .En konspeirasjonsteroi kanskje, men jeg kom til og
tenke på hva Mark Gabriel skrev i boken Islam og Terrorisme i
2001, Gadaffi var ikke muslim, han gjorde opprør med de lærde i
islam, men ble ettetrykkelig satt på plass og måtte krype inn i folden.
Dette kan forklare hans overdrevne bajaseri i FN for og vise at han
var en god muslim, likeså Murbarak i Egypt, begge var sekulære og
politisk -,sosialistisk/kommunistisk i praktisk politikk og måtte kjempe
mot det sanne islam, derfor ble Brorskapet forbudt i Egypt og Gadaffi
fengslet radikale imaner.
Gadaffi stilte jo et retorisk spørsmål om Europa syntes det var bra at
de ble islams, han visste utmerket hva demografi var, resultate var
at Italia inngikk en bilaterl avtale med Libya og mot betaling stengte
grensene for ulovlig innvandring fra Afrika, avtalen er nå opphevet
og Europa oversvømmes av Afrikanere. Da vi samtidig vet at EU har
underskrevet en avtale med den arabiske liga i 73 om og fremme
islam i Europa og overta overskudd av "arbeidskraf", i 2010 skulle
Eurabia åpne slusene om alle fire friheter mot Nord Afrika, men det
bygynner og ulme i Europa mot islam. Vi vet også at Euro med terrian
er med i EUs imperiebygging som en stormakt, og de har utalt at de
anså Afrika som sin gopolitiske hjemmebane.

Åsmund Tetlie

15. mai 2011 - 21:09

Den merkelige og uforståelige krigen - del 2

Problemet var at Gadaffi hadde andre planer for Afrika, han ville være
konge på haugen og organiserte den Afrikanske Unionen som også
skulle ha egen sentralbank og egen valuta, dette kan jeg tenke meg falt ikke i god jord hverken i FN eller andre som har en annen agenda
for en ny verdensorden.Sunni og Shia kjemper om dominans i
Midt Østen men inngår kortvarige allianser med hverandre mot en
felles fiende som er vesten, det eneste de liker fra oss er våre penger.

Resultatet så langt er at Al Quida har fått plenty våpen fra Libyias
våpenlager, deriblandt bærbart russisk bakke til luftraketter og
granater med sennepsgass. Det pussige er at den Arabiske Liga
plutselig skulle få slik omsorg for sivilbefolkningen, det går godt for
kalifatet om dagen, NATO bombet frem en islamsk stat midt i Europa,
FN og Frankrige på Elfenbenkysten, Egypt blir det sannsynligvis
Brorskapet og militæret, greier NATO og FN og dele Libya i to med
vestkysten til de militante så har de sannelig gjort det godt.Libanon
som var kristent og Hizbolla som skulle avepnes under FN oppsyn,
har nå fullstendig kontroll og ca 40000 raketter og mellom 500 og
tusen underjordiske bunkere. Hele Isreal er nå omringet av stater
som ønsker de slettet fra kartet, og med vestens hjelp.

Vi går spennende og farlige tider i møte, en ting er sikkert, hold
fingrene fra muslimske land, la de ordne opp selv. Skal en intervere
så okkuper atommaktene om nødvendig.
Denne analysen er vel omtrent like god som alle andre, :-)

Edvard Johan Larsen

15. mai 2011 - 13:53

Stopp bombing og krigshandlinger.

Som i Afganistan,Irak kommer NATO til å mislykkes i Libya.De tar nå pari med en ukjent aliansepartner, men også de vil ha raskt og støtter en Palestinsk stat.Når NATO landene har lagt Libya i grus,blir de like ivrig til å hjelpe nåe landet skal bygges opp igjen.Jeg er redd de da vil vegre seg mot dette.De som skal bygge opp får en håpløs oppgave.Libya ligger i Afrika og de afrikanske landene er nærmest å lage fred.De var også på vei,men lukten av olje ble for sterk.