ABC Nyheter

- Jeg bekrefter at vi står ved klimaforliket. Og en del av klimaforliket er at vi hele tiden skal vurdere mål og virkemidler. Det må vi gjøre, for her er det stor usikkerhet om økonomi og teknologi. Derfor er det lurt å utvikle politikken underveis.

Det sa statsminister Jens Stoltenberg i den muntlige spørretimen i Stortinget onsdag formiddag, og sprer dermed usikkerhet om hva regjeringens neste skritt blir i klimapolitikken.

Venstre er urolig

Uttalelsen kom på spørsmål fra Venstres leder Trine Skei Grande, som er urolig for at regjeringen vil gå inn for å dempe norske ambisjoner i den varslede Klimameldingen.

Den har regjeringen hatt planer om å legge fram til høsten. Skei Grande er urolig også for at klimameldingen vil bli utsatt.

- Venstre er bekymret for sendrektigheten. Kan statsministeren bekrefte at klimameldingen vil komme til høsten? Kan han bekrefte at klimamålet ikke svekkes, nemlig at 2/3 av norske utslippskutt skal tas innenlands? spurte hun.

- Viktig, viktig, viktig

Statsministeren bekreftet ikke at meldingen vil komme til høsten.

- Det er viktig når meldingen kommer, men det viktigste er hva som gjøres, sa han.

- Det har vært en formidabel økning i satsingen på kollektivtrafikk, jernbane og fornybar energi. Etter alt å dømme vil Norden gjennom ordningen med grønne sertifikater som vi har avtalt med Sverige, få et overskudd av fornybar energi som kan eksporteres, sa Stoltenberg.

- Det er viktig å gjøre noe både i Norge og utlandet. Og viktig å gjøre det som er billigst først. Det er veldig viktig at verden setter inn innsatsen der det gir størst kutt, understreker Jens Stoltenberg og legger til:

- Klimapolitikk går ikke ut på å plage seg selv mest mulig.

Refs fra Natur og Ungdom

- Vi synes det er svært urovekkende at Stoltenberg ikke kan bekrefte målet om 2/3 kutt innenlands. Å spre usikkerhet om dette, er ødeleggende for regjeringens klimatroverdighet, mener Ingrid Rønning Strand, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.

- Det verden og klimaet trenger, er land som viser at det er mulig å kutte egne klimagassutslipp og samtidig holde en høy levestandard. Å prioritere billige tiltak framfor å kutte i egene utslipp, er dårlig klimapolitikk og gjør framgangen i internasjonale klimaforhandlinger enda tyngre, sier hun.

En godt skjult målsetting

Klimaforliket innebærer at Norge ikke bare skal kjøpe seg fri for klimaforpliktelsene ved tiltak i utlandet. Ap, H, KrF, V, Sp og SV vedtok at 2/3 av klimamålsettingen skal tas innenlands.

Men det konkrete tallet for norske utslipp i 2020, ble godt skjult.

Det «realistiske målet» innenlands ble reduksjoner på 15-17 prosent i forhold til anslåtte utslipp i 2020 i referansebanen i Nasjonalbudsjett 2007.

Det innebærer et tak på 42-44 millioner tonn i norske utslipp. I 2009 lå de norske utslippene på 51,3 millioner tonn.

Blir realistisk mål urealistisk?

Stortingets samlede mål var å redusere globale utslipp tilsvarende 30 prosent av hva de var i 1990. Men dette omfatter også kjøp av klimatiltak i utlandet.

30 prosent kutt fra1990-utslippene på 49,6 millioner bringer nivået ned på 34,7 millioner tonn.

Les alt om klimastriden i ABC Nyheter.

Artikkelen er oppdatert med kommentar fra Natur og Ungdom.