ABC Nyheter

En ekstern gjennomgang av 15 mindre bistandsprosjekter i Øst-Afrika finner at målsetningene i stor grad blir nådd. Her er det snakk om bistand formidlet via norske frivillige organisasjoner til afrikanske samarbeidspartnere i Tanzania, Uganda og Kenya.

Hovedkonklusjonen er positiv og to nylig publiserte rapporter sier at de fleste målene blir oppfylt.

- Ja, dette er positivt, sier den svenske granskeren Björn Ternström til ABC Nyheter.

Han anslår at man i sammenlignbare prosjekter bruker å fastslå at 2/3 av målene nås. I gjennomgangen av de norsk-finanserte konkluderer en med at minst 3/4 av de uttalte målene blir nådd.

- Jeg tror man har lært å formulere sine mål slik at de kan oppnås. Man har jo holdt på med dette ganske lenge, sier Ternström.

- Man har en realistisk oppfatning av hva man kan oppnå, men i tillegg så tilpasses jo målene det en tror Norad er villig til å finansiere - ellers får men jo ikke penger. Men de tilpasningene er ikke kunstige, det synes jeg ikke.

Visjoner som mål

Den svenske granskeren antyder også at han tror måloppnåelsen egentlig er høyere, fordi en del organisasjoner setter opp en del formuleringer som heller kan beskrives som overordnede visjoner og dermed mål som vanskelig kan oppfylles.

- Tre fjerdedeler av bistandsmålene nås, mener den svenske granskeren Björn Ternström. Foto: Privat

- Ta samarbeidet mellom norske og ugandiske advokater. Et av deres mål er å oppnå et konstitusjonelt demokrati i Uganda, men det ligger liksom ikke innenfor prosjektets mandat å realisere det - og da er det vel heller ikke så rart at de ikke når det målet, lyder Ternströms understatement.

Les også: 150 bistandsmillioner på avveie

De siste årene er om lag 20 prosent av all norsk bistand blitt formidlet via frivillige organisasjoner (4,8 milliarder av til sammen 22,6 milliarder kroner i 2008). Ternström har gjort en gjennomgang av 15 tilfeldig utvalgte prosjekter i tre øst-afrikanske land for Norad.

Prosjektene har handlet om alt fra kjønnslemlestelse til fagforeningsarbeide.

Og siden 2005 har Norad bevilget 50,5 millioner kroner til dem, viser de offentlige rapportene fra Ternstrom consulting AB. De «minste» av dem har bare mottatt et par hundre tusen kroner i året, mens de største har fått norske bidrag på et par millioner kroner.

Den positive oppsummeringen av de mindre frivillige organisasjonenes arbeide står i kontrast til erfaringene med enkelte deler av den direkte statlige budsjettstøtten til enkelte av landene.

Les også: Norge har fått tilbake elleve svindel-millioner

I fjor måtte for eksempel Tanzania betale tilbake norske bistandsmidler etter at det ble avdekket økonomiske misligheter i det departementet som tok imot og forvaltet mer enn 100 millioner norske bistandskroner over flere år.

Og i forrige uke sa utviklingsminister Erik Solheim i Stortinget at Norge nå stanser den direkte statlige støtten til Uganda. Han er denne uka i landet for å formidle budskapet direkte til president Museveni.

Mange nivåer

Björn Ternström sier at denne suksessrike typen mikrobistand er en god metode til å teste prosjekter og kjøre piloter. Men han mener samtidig at metoden har sine begrensninger siden de små organisasjonene ikke klarer å bruke sine positive erfaringer til et regionalt eller nasjonalt nivå.

- På en slik måte kan man finne ut hvordan en enkelt klinikk skal drives, men organisasjonene vil ikke klare å drive et system med for eksempel 237 klinikker. Det kan bare stater. Det er bare de som har ressurser til slikt, blant annet i form av karriereveier og økonomiske muskler, og da må man gå via regjeringene, mener han.

- Men jeg synes Norad likevel burde sette større krav til at planlegging og dokumentasjon.

- Prosjektene er i stor grad avhengige av personlige egenskaper, men skal man kunne bruke kunnskapen så må man kunne dokumentere hva som er gjort - elles må man finne opp hjulet på nytt hver gang.

Les også: Norsk bistand uten effekt

I sine rapporter kritiserer han også de mange nivåene som bevilgede midler går igjennom får de når frem til sluttmottakeren. På det meste er det ni nivåer som alle - i mer eller mindre grad - tar sin del av kaka.

En annen side som Ternström mener bør studeres nærmere er de ekstra kostnadene som små prosjekter medfører. Han påpeker at det vil være minimale ekstra kostnader knyttet til å administere, kontrollere og utvikle 15 prosjekter, fremfor bare ett slik tilfelle er når små norske organisasjoner dras inn i bistandsarbeidet.

- Dette bygger nok norsk bistandsvilje, men kostnadene uttrykkes ikke hos Norad. Da må jeg også si at små prosjekter er dyrere enn større.

Les flere nyheter her