ABC Nyheter

Aktoratet ble ført av Lasse Qvigstad og Tor-Aksel Busch under Treholt-saken i 1985. Arkivfoto: Scanpix

Statsadvokat Lasse Qvigstad bruker sterke ord om jobben som Arne Treholts advokat Harald Stabell har gjort på vegne av sin klient.

- Jeg har ingen kommentar ut over det som står i den uttalelsen som du åpenbart har lest, sier Qvigstad til ABC Nyheter fredag.

I sin uttalelse til  Gjenopptakelseskommisjonen uttrykker han både «betydelig undring» og «stor forferdelse» over blant annet «den manglende logikk i de påstander som fremsettes».

Qvigstad nevner ikke kravet fra advokat Stabell om en åpen høring rundt de tekniske undersøkelsene som er foretatt av flere fotografier.

- Det ønsker jeg ikke å kommentere nå, sier han.

Advokat Stabell leverte sitt tilsvar like før påske. Her gjentar han at bildene fra det omstridte pengebeviset fra 22. august må være en forfalskning, blant annet fordi gulvet på de rommene som enten er fotografert eller beskrevet var nylakkert.

Bilder og beskrivelsene fra de to aktuelle tjenestemenne viser derimot at rommene var tungt møblert på det aktuelle tidspunktet. Det mener Stabell er umulig både på bakgrunn av tørke- og herdetiden for datidens lakkprodukter, og fordi det ikke var praktisk mulig for det daværende ekteparet å få plassert ut møblene før POT foretok sin ransakning.

Les også: POT-bilder kan hjelpe Treholt

Dette nye poenget nevner naturlig nok ikke Qvigstad i sitt tilsvar. Og til ABC Nyheter onsdag ønsket han ikke å kommentere «enkeltheter» i Stabells tilsvar.

- Ikke enkelt å følge

Statsadvokaten aksepterer påstanden om at Overvåkningspolitiet (POT, som i dag heter Politiets sikkerhetstjeneste) opprinnelig ikke ønsket å bruke ransakningene som bevis i rettssaken, fordi de både ønsket å beskytte sine metoder og fordi det ikke var nødvendig «i lys av Treholts politiforklaringer».

Qvigstad sier at det var ham selv - som i sin tid også førte saken sammen med daværende statsadvokat Tor-Aksel Busch - som ønsket å bruke dette materialet av frykt for at Treholt skulle endre forklaringen i retten.

Det får ham til å komme med følgende resonnement:

«Dette, ..., illustrerer imidlertid også mangelen på logikk hva gjelder motiv: POT produserer falske bevis som de ikke for sin egen del ønsket å bruke. Logikken er ikke særlig enkel å følge».

I tilsvaret kommer han også inn på de tidligere ukjente bildene av blant annet en tjenestemann, Leif Karsten Hansen, under en ransakning i Treholts leilighet. Disse fant Overvåkningspolitet i sine arkiver og de ble oversendt kommisjonen i fjor vinter.

Qvigstad mener at de styrker tjenestemennenes forklaringer fordi en skal kunne skimte trær med løvverk, noe han mener kan stemme med tidspunktet for den mest omstridte ransakningen (22. august 1983) og ikke etter arrestasjonen av Treholt, slik kritikerne hevder.

I tillegg setter Qvigstad spørsmålstegn ved Stabells etiske ansvar som advokat.

Det skjer i sammenheng med at det i kommisjonens intervju med Treholts tidligere snekker fremkommer at forsvarsadvokaten skal ha sendt håndverkeren en ferdig skrevet uttalelse til undertegnelse.

Qvigstads tilsvar til Gjenopptakelseskommisjonens materiale er på 17 sider og datert 16. mars. Hans konklusjon er entydig: «Sak 092-2010 Arne Treholt ... gjenåpnes ikke».

Les også: - Jeg bebreider meg selv

Til ABC Nyheter sa Arne Treholt torsdag at han bebreider seg selv for ikke tidligere å ha utfordret sakens tekniske bevis.

- Åpenbart uheldig

Kommisjonen vurderer for tiden sannsynligheten av at navngitte tjenestemenn i Overvåkningspolitiet skal ha jukset med bevis i norgeshistoriens mest omtalte spionsak.

I påtalemyndighetens tilbakemelding beskrives de konkrete påstandene om bevisjuks som «grove beskyldinger». Statsadvokaten tilbakeviser både de tekniske vurderingene som underbygger påstandene og de vitnemålene som styrker advokat Stabells argumenter.

Qvigstad forsøker også å undergrave de tekniske undersøkelsene som Treholts forsvarer har fått utført av britiske eksperter. Statsadvokaten mener dette har vært «åpenbart uheldig» og at fremgangsmåten ikke har vært sikker.

Når den gjelder den tidligere POT-ansatte Per Lilleløkken sine forklaringer mener han de ikke kan tillegges noen vekt. Qvigstad mener også Lilleløkken er den anonyme kilden til forfatteren av boken «Forfalskningen» som fikk kommisjonen til å vurdere saken til Treholt nok en gang.

Dette er i avhør hos kommisjonen avvist av både Per Lilleløkken og forfatteren Geir Selvik Malthe-Sørensen.

Les også: Bevis-kaos hos POT

Da Arne Treholt sto for retten på midten av 80-tallet var det Lasse Qvigstad som - sammen med Tor-Aksel Busch - førte saken fra påtalemyndighetenes side. Da saken igjen ble aktuell i fjor høst, mente Treholt og hans nye advokat at Qvigstad og Busch burde erkære seg inhabile denne gang.

Kun på et punkt aksepterer Qvigstad en viss kritikk: Det gjelder POTs håndtering og arkivering av billedbevisene i saken.

Tidligere har det fremkommet at en av de to tjenestemennene som anklages for bevisjuks, Arne Gunnar Solemsjø, har fått lov til å være hovedansvarlig for håndteringen av bildene hos POT/ PST helt frem til nyere tid.

Det var blant annet Solemsjø som i forrige runde - i 2008 - oversendte Gjenopptakelseskommisjonen rekonstruksjoner og ikke de orginale bildene i saken.

ABC Nyheter har ikke lykkes med å få kommentar fra advokat Stabell.