ABC Nyheter

Håseth, som er leder for NITO-studentene ved Universitetet i Tromsø, mener sivilingeniørene er i ferd med å ta over ingeniørenes arbeidsoppgaver i mange virksomheter.

– Det virker som norske bedrifter sikrer seg ved å ansette sivilingeniører i stedet for ingeniører. Dermed uthules ingeniørutdanningen. Jeg vil kalle det en degenerering av ingeniører som yrkesgruppe, sier Håseth til Teknisk Ukeblad.

Les også: – Utdanningsnivået er for høyt

Statustap

Han beskriver det som skjer på denne måten:

– Sivilingeniører ansettes for å gjøre ingeniørers jobb. Dermed må ingeniørene ta til takke med å gjøre oppgaver som teknikere uten ingeniørutdanning tradisjonelt har gjort. På denne måten ødelegges ingeniøryrket slik det er i dag, sier han.

Han mener dette gjør det mindre attraktivt å bli ingeniør.

– Det blir ikke så interessant å ta en ingeniørutdanning som det var før. Du får jo ikke den jobben du vil ha. Dette gjør også at ingeniøryrket mister sin status som et statusyrke. For å bøte på dette er mitt forslag å utvide ingeniørutdanning med et år, slik at den blir fireårig. Det vil gi utdanningen mer faglig tyngde, sier Håseth.

Les også:  NITO støtter Brox

Kritisk

Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia, kom inn på problematikken på MNT-konferansen i Tromsø nylig.

– Det er bekymringsverdig hvis det blir slik at ingeniøryrkene degenereres og at ingeniørene blir teknikere. For realfag blir bare viktigere og viktigere, og etterhvert integrert i andre ting, også tjenester. Energieffektivisering er ett eksempel, sier Chaffey.

Saken er nært knyttet til det høye utdanningsnivået i Norge. Professor Ottar Brox er blant dem som mener samfunnet ikke er tjent med at «alle» tar mastergrad. – Vi er på ville veier, sa Brox til Teknisk Ukeblad i fjor.

Bolverk

Utspillet skapte stor debatt og Brox fikk både støtte og motbør fra ulike hold. Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet synes ikke det er et mål i seg selv å gå lengst mulig på skole. Den konservative kommentatoren Jan Arild Snoen mener det holder med videregående skole for de fleste.

Jarle Aarbakke, rektor ved Universitetet i Tromsø, er ikke enig:

– Utdanningsnivået kan aldri bli for høyt. Høy kompetanse er vår viktigste ressurs. Det gjør oss i stand til på nærmest uforklarlig vis å hevde oss i verden. Vi hevder oss til tross for at vi forsker lite og bedriver lite innovasjon. Utdanning er et bolverk mot stupiditet, sier Aarbakke.

Les også:  Stoltenberg: – Jeg støtter ikke Brox

Les flere nyheter fra Teknisk Ukeblad her

Les flere nyheter her