ABC Nyheter

Lørdag skal islendingene stemme over regjeringens tredje forsøk på å få gjennom en omstridt  Icesave-avtale med Nederland og Storbritannia.

Folkeavstemningen skal ta stilling til om skattebetalerne på sagaøya skal ta regningen for konkursen i den private Icesave-nettbanken.

Avtalen innebærer at den islandske staten skal påta seg et lån og deretter tilbakebetale over 30 milliarder norske kroner - pluss renter. Pengene skal dekke tapet til britiske og nederlandske innskytere da den private islandske Icesave-nettbanken gikk konkurs.

Anbefalte dårligere avtale

Opprinnelig anbefalte regjeringen varmt en Icesave-avtale som var så ugunstig for Island at Alltingets flertall stoppet den.

Deretter kom regjeringen tilbake med en avtale med gunstigere rentebetingelser. Den stoppet presidenten og sendte avtalen til folkeavstemning. 98 prosent avviste avtalen. 

Så gikk månedene før regjeringen i desember i fjor kom med en tredje og siste avtale fremforhandlet med Nederland og Storbritannia, med enda bedre nedbetalingsbetingelser.

Les også: Senterpartiet imot at skattebetalerne skal punge ut

Denne gangen har det vært flertall på meningsmålingene for den foreliggende avtalen.

Fra ja til nei

Onsdag offentliggjorde imidlertid nettstedet visir.is en ny meningsmåling som må få regjeringen til å ryste: 56,8 prosent av de som har bestemt seg, sier nå nei til avtalen.

Målingen var gjort av byrået MMR for TV-selskapet Stöd 2.

Etter at denne artikkelen ble publisert, offentliggjorde Frettabladid torsdag en ny måling.

Den viste 54,8 prosent mot, 45,2 for Icesave-avtalen blant dem som har gjort seg opp en mening.

800 mennesker ble spurt denne uka i denne målingen. 24 prosent av de spurte visste ikke hva de ville stemme.

Skrev brev til EU og IMF

Forut for folkeavstemningen lørdag sendte en gruppe islendinger med forhenværende rådgiver i Det internasjonale valutafondet IMF, Gunnar Tómasson, i spissen, brev til IMFs generaldirektør Dominique Strauss-Kahn og EU-kommisjonens president José Manuel Barroso.

De utfordrer EU og IMF til å revurdere de økonomiske utsiktene på Island, fordi de ser dårligere ut enn forutsatt da prinsippene for håndteringen av Icesav-konkursen ble vedtatt i Brussel i 2008.

Underskriverne er dypt bekymret for Islands økonomiske utvikling hvis man skal følge opp den foreliggende Icesave-avtalen, og ber om en ny og grundig gjennomgang.

IMFs representant Franek Rozwadowski svarer i et brev fra IMF, at Pengefondet grundig vurderer Islands evne til å nedbetale lånet i forhold til økonomien i landet.

Har ESA på nakken

EFTAs overvåkingsorgan ESA, som passer på at EUs lovverk overholdes i EØS-avtalen, har også sett på Icesave-striden, og hevder at Island har plikt til å betale ut pengene.

ESA har latt saken i bero for å se om det kommer til en minnelig ordning mellom de tre involverte landene. Det blir det hvis det blir et ja-flertall lørdag. Hvis ikke, vil Island trolig bli dratt inn for en interessant og prinsipiell rettssak ved EFTA-domstolen.

Les også: Dette slipper sveitserne

Les alt om Icesave-striden i ABC Nyheter

Les flere nyheter her