ABC Nyheter

Arbeidsakere i Norge har i stor grad ikke kjennskap til regelverket tilknyttet overvåking, det slår undersøkelsen «Kontroll og overvåking i arbeidslivet» fra 2010 fast.

Førstesekretær i LO, Trine Lise Sundnes, sier til Dagsavisen at ny teknologi gir muligheter som vi ikke overskuer.

Advarsel for å ha spist for mye

– Det er mulig å lagre vanvittig mye informasjon om de ansatte, og det er en mulighet for at arbeidsgiver tror det bare er å gjøre som man vil på dette området. Vi har eksempler på sjefer som har gitt ansatte advarsler fordi de har fakturert for sakte eller spist for mye i kantina, sier Sundnes.

Hun mener at dette kan få alvorlige konsekvenser for arbeidsmiljøet. Direktør i Arbeidstilsynet, Ingrid Findboe Svendsen, sier seg enig:

– Arbeidsmiljøloven sier at kontrolltiltak kan iverksettes hvis det er nødvendig og ikke en uforholdsmessig belastning for arbeidstaker. At tidsbruk og pauser måles kan være riktig hvis det er snakk om en pilot eller en kirurg. Men for andre yrker kan det være en stressfaktor og en belastning, forklarer Svendsen.

– Hvis noen følger med på hvor fort du jobber, hvor ofte du tar pause og hvor lange samtaler du har, er det klart at det påvirker det psykososiale.

Kontrollerer tiltak

Postkom - Postens fagforbund - har tatt nettopp dette på alvor. Hver gang et nytt kontrolltiltak skal innføres, er de på banen.

– Vi fokuserer på å avklare hensikten med tiltaket og avgrense bruken av informasjon som samles inn. Man kan samle inn utrolig mye, og det er viktig at det ikke brukes til noe annet enn det som var hensikten, sier Håvard Sivertsen, forbundssekretær i Postkom til Dagsavisen.