ABC Nyheter

CITÉ SOLEIL / HAITI (ABC Nyheter): Cité Soleil er fransk for «byen i solen» eller «solbyen». Det innbydende navnet til tross, hverdagen for de flere hundre tusen innbyggerne i Port au Princes beryktede slumstrøk er langt fra solfylt og enkel.

Fattigdom, arbeidsledighet og dårlige sanitærforhold utgjør de triste rammene. Kriminelle bander tenker seg ikke om to ganger før de tyr til våpen og vold. Cité Soleil er ikke sett på som området du henger i om du har livet kjært.

Naomie Clerger (40) bor sammen med seks barn på rundt åtte kvadrat. Hun sier at hun er redd hver dag fordi hun ikke aner noen ting om hva som vil skje. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Men innimellom all nød og elendighet, under alle overskriftene om vold og drap, finnes det også små spirer av lys og håp.

Lever på åtte kvadrat

Den klamme fuktigheten ligger tykt over Cité Soleil i det ABC Nyheter besøker den såkalte solbyen.

Sammen med et par representanter fra Kirkens Nødhjelp har vi tatt turen til det som tidligere var et trailerdepot, men som i de senere årene har blitt slukt opp og fortært av Cité Soleil.

Omlag 230 familier bor i denne delen av solbyen. Husene er primitive og bærer preg av å være provisoriske, laget av gamle plastduker, stolper og etterlatenskaper brukt i andre konstruksjoner.

Liten gutt i slummen, Cité Soleil, Haiti. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

I ett av disse husene finner vi Naomie Clerger, en dame på 40 år, som kom flyttende hit etter det forferdelige jordskjelvet som tok livet av 316.000 mennesker 12. januar i fjor, og som nå deler åtte kvadratmeter med sine seks barn.

Les også: Slik vil Haiti lokke turister

På spørsmål om hvordan livet i Cité Soleil fortoner seg, forsvinner smilet fra det tankefulle ansiktet, og Naomie titter ned i bakken.

- Jeg er redd for å bo her. Men jeg har ikke noe annet sted å være. Det verste er aldri å vite hva som vil skje neste dag, forteller hun nesten hviskende.

Det viktige vannet

Hun sitter på jordgulvet i forrommet, det andre rommet huser seng, og vasker mango i en blå, gjennomsiktig pose med vann. Hun innrømmer imidlertid at livet tross alt har blitt litt bedre etter at det ble innstallert vanntanker og satt opp latriner for få måneder siden.

Vanntankene fylles opp hver morgen, bortsett fra søndager, og inneholder vann med klor for å unngå spredning av den fryktede koleraen som har tatt livet av omlag 3000 personer siden sykdommen startet sine herjinger i landet høsten 2010.

For Naomie er klorvann én bekymring mindre.

Liten jente tviholder på Bibelen sin. Foto. Sverre Bjørstad Graff.

Jeg tar meg selv i å bemerke at mangoen i hvert fall ser god ut. Kommentaren er ikke ment flåsete. Haiti er kjent for sine fantastiske mangoer.

Naomie smiler og svarer med å ville gi meg den verdifulle frukten. Tilbudet hennes oppleves bare som middels. Jeg har så jeg klarer meg, mens Naomie lever med familien sin langt under fattigdomsgrensen. Det føles ikke riktig å ta i mot.

- Jeg kan heller betale, foreslår jeg og fisker fram en dollar som jeg gir henne. Naomie responderer med å finne fram enda en mango hun vil gi meg på kjøpet.

Tre barn vasker klær med klor, Cité Soleil, Port au Prince. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Det blir en omvendt form for pruting, som ender med at jeg tar i mot to mangoer, gir Naomie en dollar og sniker en ekstra dollar på bordet hennes.

Frykt

Opplevelsen vekker noen tanker. På forhånd hadde jeg nemlig gruet meg til besøket i Cité Soleil. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg kunne forvente, men så for meg en dyster reportasje hvor fanden skulle males på veggene og frykten følge hvert skritt. Jeg så for meg fiender bak hver busk.

Men verden er sjelden bare svart eller hvit. Også i Cité Soleil finnes det uttallige eksempler på menneskets solidaritet og godhet. Dessverre er det som regel ikke de som får overskriftene.

En mann har startet egen møbelbutikk i slummen. Ingenting går til spille. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

En liten grønnsaksplante blir nok en vekker.

Grønnsaksplanten står i en primitiv bøtte med jord ved den humpete, smale jordstien mellom rekker av falleferdige skur, og er av typen undertegnede ikke drar kjensel på.

For menneskene som bor her ville planten utvilsomt representere et kjærkomment måltid med viktige næringsstoffer. Likevel står den der bare. Urørt. Mens voksne og barn driver respektfullt forbi.

Solidaritet

Jeg griper tak i haitiske Carlos Durandisse som siden april 2010 har jobbet for Kirkens Nødhjelp med å få på plass vann og sanitærsystem. I dag er han her for å reparere en kran.

Når han ser meg peke på den grønne planten smiler han stort med tennene.

- Hvorfor den får stå i fred? Det er et godt spørsmål, men jeg tror det handler om respekt og solidaritet.

Carlos peker ut flere små hager, hvor familier som lever i det gigantiske slumområdet forsøker å hjelpe seg selv så godt de kan. Det er papaya, erter, bananer, yams og noe kalt kongobønner, som ifølge ABC Nyheters guide skal være full av jern.

På denne butikken kan du få kjøpt alt mulig. Kanskje bortsett fra det du trenger. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Engasjement

Lukten av jord og gammelt støv henger i luften. På regnfulle dager renner det meste av skitt fra Port au Prince rett gjennom slummen på sin nådeløse vei mot sjøen.

En liten jente poserer med restene av en Bibel som hun holder i hånden, som om det skulle være det kjæreste hun eier.

Les også: - En enorm oppgave

Like bortenfor har en middelaldrende mann startet en liten industri for seg selv ved å tilvirke enkle møbler ut av trematerialer han finner. Trebitene som blir til overs, deler han ytterlige opp og putter i små poser som han selger som brennstoff. Alt skal brukes.

Basciat Vasner har bodd i Cité Soleil i ett år og prøver å livnære seg seg som flettekunstner. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Tre barn sitter på bakken og vasker klær i en balje med klorvann. Ved siden av driver en familie en butikk hvor de på gode dager selger ris, brød og egg. De innrømmer at konkurransen er hard.

Flettekunstner

En mann kommer smilende forbi og forteller om bedriften han har satset på. Basciat Vasner heter han. Han er førti år, ser ut som om han er 20, og har fem barn. I Cité Soleil prøver han å livnære seg av å flette kurver og rammer av tomembalasje og potetgullposer.

Han er imidlertid helt fersk i gamet, og salget så langt har ikke vært noe å skrive hjem om. For å si det forsiktig, kan man nok også si at Vasner er litt i utakt hva klassisk design og estetikk angår. Men tiltakslysten hans er det ikke noe å si på.

Kirkens Nødhjelp har satt opp livsviktige vanntanker og sanitæranlegg flere steder i Cité Soleil. Det tar vekk minst et par bekymringer fra innbyggerne i slummen. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

- Jeg har bodd i Cité Soleil siden jordskjelvet. Før det bodde vi i et hus ikke så langt unna, men nå har huset sprekker og er ikke trygt, forteller han.

Det ga ham få andre muligheter enn å søke inn til Cité Soleil for å bo i et provisorisk skur sammen med familien.

- Den største utfordringen er at det er så mange barn her uten mulighet til å gå på skole. Det er en tragedie, sier han oppgitt og pakker vekk kunstverkene sine.

Trist statistikk

Regn begynner å falle ned fra himmelen over solbyen. En ung gutt, kanskje syv år, kommer med en pose som han forsiktig legger rundt fotoapparatet til vår guide for å forhindre at kameraet blir vått. Så blir han borte i mylderet av andre barn og voksne.

Barn vasser i flomvannet fra orkanen Tomas i november 2010. Cité Soleil ligger utsatt til for oversvømmelser og flom. Foto: AP / Scanpix.

Det er lett å bli slått av det voldsomme engasjementet til Cité Soleils innbyggere.

Det er få som sitter i ro eller driver dank. Alle ser ut til å være opptatte med å få hjulene til å gå rundt. Solidariteten virker fortsatt levende.

Carlos Durandisse gir statistikken skylden for Cité Soleils dårlige rykte.

- De aller aller fleste som bor her i slummen er gode mennesker. Men for hver tusen person her, er det også fem personer som ikke er like gode og som sprer frykt. Og de kan drepe, forklarer han.

Mange av de sistnevnte rømte til området etter at det ødeleggende jordskjelvet i fjor la Port au Princes største fengsel i ruiner.

- Men på formiddagene ligger kjeltringene enten og sover, eller så er de ute og farter på motorsyklene sine. Vi kan derfor være relativt trygge, forklarer Carlos, og legger trykk på relativt.

En mor bærer barnet sitt til skolen gjennom en søppelfylling i Cité Soleil. Bare et fåtall av barna får skolegang. Foto: AP / Scanpix.

Flettekunstneren Basciat Vasner kommer for å si farvel. På spørsmål om hva han tror framtiden vil bringe, trekker han bare på skuldrene.

- Vi venter fortsatt på at noe skal skje her, at regjeringen skal ta grep. Men hvem som vinner presidentvalget har absolutt ingen betydning. Alt kommer nok bare til å bli som før, sier han.

Alvorlig situasjon

Johan Hindahl er seksjonsleder for Latin-Amerika i Kirkens Nødhjelp og har fulgt situasjonen i Haiti i en årrekke. Han har besøkt flere av Port au Princes slumområder, og understreker at Cité Soleil ikke bare er en eneste stor slum. Det er deler der som er bra, etter haitisk skala, og deler som ikke er bra.

- Den verste delen er riktignok veldig ille. Tilgang på rent vann er et stort problem, i tillegg til vold og overgrep. At mange kriminelle søkte tilflukt i Cité Soleil etter jordskjelvet er det ingen tvil om. Jordskjelvet førte også til at det kom mer våpen til Haiti, og det har nok bidratt til en opptrapping av situasjonen der. Det er mer spent, situasjonen er alvorlig, forteller Hindahl til ABC Nyheter.

Johan Hindahl er enig i at dystre bildet som er tegnet av Cité Soleil kan nyanseres, og at ikke alt bare er svart eller hvitt. Utfordringene er imidlertid mange.

- På en måte kan man si at det er et voldsomt livsengasjement og vilje til å finne løsninger på individuelt nivå. Men samtidig er det vanskelig å gjøre noe på lokalt nivå, og å få lokale myndigheter til å fungere. Politiet er til en viss grad ikke til stede, og rettssystemet fungerer ikke i Haiti. Dette er dessuten erklært som et rødt område, det vil si at FN i liten grad reiser inn her.

Han synes det er vanskelig å spå framtiden til den hardt prøvede bydelen, og peker på at de ustabile politiske forholdene i landet er med på å skape uro og spenninger.

- Det må skapes infrastruktur og finnes løsninger på kloakk og vanntilførsel. Men utviklingen videre i slumområdene i byen er avhengig av hvordan den nye regjeringen vil fungere. Vi trenger stabilitet både politisk og i det daglige, slik at hjelpearbeidet skal kunne drives.

 Flere nyheter på ABC Nyheters forside.