ABC Nyheter

18. mars foreslo Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) å innføre en egen klimalov i Norge.

KLIF-direktør Ellen Hambro begrunnet behovet for en lov med at det ellers kan ta for lang tid før noe gjøres. Tanken kom etter mange års snakk om at markedet alene, blant annet ved hjelp av klimakvoter, skulle klare brasene.

− Klimaendringer rammer oss i liten grad i dag. Det innebærer en risiko for at vi skyver utfordringen med få ned klimagassutslippene foran oss. Klimaet taper i konkurransen med andre gode formål, sa Hambro.

Næringslivs-støtte

Nå går en av de virkelig store i norsk finansverden, Storebrand, sammen med emballasje-giganten Elopak ut med støtte til ideen om en klimalov.

Det ble kunngjort da Storebrands konsernsjef Idar Kreutzer i dag arrangerte selsapets tiende årskonferanse om bærekraftig næringsliv, myntet på næringslivsledere og investorer.

Hovedtemaet i år var ikke klima, men den økonomiske betydningen av å bevare naturens mangfold - arter av mikroorganismer, planter, dyr samt økosystemer.

- Næringslivet har lenge vært interessert i klima. Interesse for ødeleggelse av natur og økosystemer er av nyere dato, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til forsamlingen - dagen før han reiser til Brasil for å følge opp norsk skogsatsing der.

Blant foredragsholderne var økonomen Pavan Sukdhev, som leder TEEB-prosjektet, et globalt prosjekt for å sette pris på økosystemenes tjenester for samfunn og næringsvli.

Les også: Så mye er verdens arter verdt.

Med i globalt businessnettverk

Kkreutzer deltar i det globale næringslivs-nettverket for bærekraftig utvikling, World Business Council on Sustainable Development med å utrede scenarier for framtida.

- Der har jeg vært med i en gruppe på 29 selskaper som sammen med forskere og miljøorganisasjoner har sett på utviklingsveier fram mot 2050.

- En av tingene vi  fant, var at vi i 2050 ville bruke ressurser tilsvarende 3,2 planeter hvis vi fortsetter som nå, sier Kreutzer.

- Det vilel endre betingelsene for næringslivet grunnleggende. Det er rett og slett ikke mulig å oppnå bærekraftig utvikling med business as usual, framholder han.

Les også: Miljøtap for milliarder.

Hva med bedriftsøkonomien?

- Vil ikke det enkelte selskap i overskuelig framtid ha bedriftsøkonomisk interesse av ikke å ta hensyn til det globale miljøet, Idar Kreutzer?

- Det er eksempler på begge deler. Man kan høste kortsiktig profitt på å hogge ned regnskog og selge tømmer. Men da er sannsynsligheten stor for at forretningsmodellen vil bli svært kortsiktig, innleder konsernsjefen overfor ABC Nyheter.

- Det er et farlig liv! legger han til.

- Siemens går motsatt

Han trekker fram det multinasjonale Siemens-konsernet som eksempel på langsiktig tenkning.

- For fire-fem år siden redefinerte de sin kjernevirksomhet til å hjelpe sine kunder med fire megatrender som har med langsiktig bærekraft å gjøre. Innen 2011 skulle en tredel av omsetningen deres på 25 milliarder euro komme fra disse områdene, forteller Kreutzer.

- Målet ble nådd i første kvartal 2010. Og 2010 var året med deres høyeste profitabilitetet. Helt avgjørende var nettopp deres modell, sier Kreutzer.

- Dere avgjør

I desember i fjor lanserte miljøorganisasjonen WWF Norge en rapport om behovet for en klimalov i Norge, utarbeidet av advokatfirmaet Hjort.

- Hvor dere investerer pengene deres, vil bli avgjørende, formante WWFs Nina Jensen overfor mandagens forsamling av næringslivsledere på Storebrand-konferansen.

- En klimalov kan kanskje endre den pinlige situasjonen vi har, med 20 års mislykket klimapolitikk. Næringslivet er del av problemet, ofte den største delen av problemet. Skill dere fra resten av flokken og gjør en forskjell! sa Jensen.

- Signalene dere sender til markedet, vil bety noe, insisterer hun.

Hva tenker finansnæringen?

Og fikk svar fra Nordens største finanskonsern, Nordea:

- Det avgjørende for utviklingen vil bli verdens største næring, finansnæringen. Vi har verktøyet, men ikke prisen, påpekte Sasja Beslik fra Nordea.

Storebrands Idar Kreutzer spilte tilbake:

- Jeg tror dere opplever det samme som vi gjør. Vi får veldig sjelden spørsmål fra investorene om de globale miljøvirkningene av vår investeringsstrategi. Dere må få deres folk til å forklare investorsamfunnet disse tingene.