ABC Nyheter

Når fødselen er unnagjort kan diskusjonen rundt hva barnet skal hete, ofte være både lang og frisk. Men debatten gjelder da fornavnet. Etternavnet synes allerede bestemt.

- Jeg har aldri tenkt på det i kombinasjon med likestilling. Det er tradisjon, sier Kathrine Kath Hobeth, mor til Isabelle Pentreath (6 mnd.).

Den unge moren har gjort som norske kvinner flest. Datteren har fått fars etternavn.

- Jeg er ganske tradisjonell. Når vi gifter oss, vil jeg gi fra meg mitt fars navn og overta mannen min sitt.

- Føltes riktig

- 98-99 prosent av barn får fars etternavn, konstaterer Ivar Utne, navneforsker ved Universitetet i Bergen.

Kathrine og samboeren hadde ingen diskusjoner om hvilket etternavn Isabelle skulle ha.

- Det var ganske enkelt. Det bare ble sånn. Noen har spurt hvorfor jeg vil gi slipp på mitt eget navn, men det føles riktig. Jeg synes det hadde blitt for mye med to navn, navnerekken blir jo ganske lang etterhvert, sier hun.

Navneforskeren undrer seg over de tradisjonelle valgene som familiene tar.

- Det er tydelig at dette er et område der likestillingen henger igjen. Bevegelsen skjer bare ved at mors etternavn kommer i tillegg til fars, konstaterer Utne på årets kvinnedag. 

Les også: Til retten for etternavn

Flere lager nye navn

En undersøkelse utført av Statistisk Sentralbyrå i 2005 viste at bare én av hundre nordmenn synes at barnet bør få mors navn alene. Det store flertallet foretrekker fars etternavn, enten alene eller i kombinasjon med mors etternavn som mellomnavn. I dag får om lag halvparten av alle norske barn mors navn med, enten som mellomnavn eller som en del av et dobbeltnavn med bindestrek.

Med innføringen av en ny navnelov i 2003 ble det for første gang mulig for gifte og samboende å lage et nytt felles etternavn. Flere og flere har valgt denne løsningen, og åtte prosent av alle barn får slike bindestreks-navn i dag.

Blant dem er lille Jonathan Fossum-Iess. Han sover tungt i vognen mens moren Ine Malene Fossum triller ham langs Akerselva denne tirsdags formiddagen.

- Vi er vel litt utradisjonelle, da. Da jeg ble gravid ville jeg at barnet skulle ha mitt morsnavn, ettersom jeg er eneste etterkommer. I tillegg er samboeren min sitt navn ganske spesielt, så da ble det begge, forklarer moren.

Les også: Kjært barn har mange navn

Navneforskeren synes familien Fossum-Iess sin måte å gjøre det på er en positiv utvikling ut fra et likestillingsperspektiv.

- Noen synes det er rotete, men jeg synes det er flott. Ungene får med seg navn fra begge sider av familien, og mors navn blir mer synlig. Mange barn har halvsøsken etter foreldrenes skilsmisse, og et dobbelnavn er også praktisk fordi det viser tilhørighet. 

Han mener dette er den beste måten å uttrykke likestilling på navnefronten i dag.

- Å velge mors navn i stedet for fars er jo ikke likestilling det heller. Enten kan man kombinere navnene med bindestrek, eller så kan man gi fars og mors navn til annethvert søsken.

Les også: Grubler på navn

Skjult revansj

Utne tror ikke det er realistisk at vi kommer dit at like mange barn får mors etternavn som fars.

- Folk velger ikke slik. Det ser ikke ut som at folk ser på dette som et viktig likestillingsspørsmål. Likestilling markerer man på andre måter.

Etter at det har blitt mer vanlig å kombinere etternavnene med bindestrek, har det skjedd en skjult revansj, mener Utne.

- En artighet er at familiene da oftest velger mors navn som de første av de to. Heter mor Vik og far Hansen, så blir etternavnet da Vik-Hansen. Mors navn blir dermed den viktigste delen av etternavnet. Det er jo en liten revansj! Jeg har hørt at noen fedre har villet forandre det når de har oppdaget det, sier Utne.

Les flere nyheter her