ABC Nyheter

- Det vil gjøre det tusen ganger lettere for meg. Jeg har alltid tenkt på at det er veldig mye likt mellom islandsk, norsk og osettisk kultur. Jeg utelukker ikke muligheten for at jeg kan knytte bånd til Island, lære meg kulturen og språket ved å være der i blant, sier Maria Amelie til ABC Nyheter på telefon fra Moskva.

- Men du vil ikke bo der?

- Jeg hører til i Norge. Jeg har alt der.

Hvis Maria Amelie skulle få islandsk statsborgerskap vil hun trolig avslutte kampen om å bli norsk statsborger.

- Jeg tror ikke det er så viktig for meg, så lenge jeg kan bo i Norge.

Takker Islendingene

Maria Amelie har sendt et åpent brev til flere islandske redaksjoner. Brevet er blant annet publisert i dagens utgave av Morgunbladid, som også har publisert en nettsak med tittelen «Maria Amelie takker islendingene for støtte». 25-åringen har fått hjelp av en islandsk venninne og hennes far til å oversette brevet til islandsk.

I innlegget, som også kan leses på hennes egen blogg, skriver Amelie at hun alltid har drømt om å besøke Island etter å ha hørt venninnen Nora fortelle om hjemlandet. «Gode og særegne mennesker fulle av oppriktighet» og en sterk frihetsfølelse, er egenskaper ved Island som frister Maria til å dra dit.

Les også: Nå støtter staten Amelie

I januar engasjerte en rekke islandske forfattere i saken ved å sende et brev til norske folkevalgte, hvor de fordømte utsendelsen. I tillegg fremmet to islandske politikere forslag om å gi Maria Amelie islandsk statsborgerskap, slik at hun lovlig kunne flytte til Norge.

Amelies advokat, Brynjulf Risnes, sa da til ABC Nyheter at en slik snarvei ville være «fryktelig unaturlig», ettersom Amelie ønsker anerkjennelse for sin tilknytning til Norge.

- Men om det ikke skulle finnes andre muligheter, så skal vi vurdere det, uttalte Risnes.

Håper å overbevise Alltinget

Nå har altså Maria Amelie selv tatt et aktivt steg på veien mot å bli islending. I brevet beskriver hun støtten fra Island som rørende.

«Etter en uke i Moskva og tilværelse full av angst og tårer, hørte jeg om at Island ønsket å hjelpe meg ved å fremme forslag om statsborgerskap i Alltinget. Det var lyset, det var daggryen som nådde meg da det var mørkest», skriver den utsendte 25-åringen.

«Det var en lettelse å bli sett som et menneske, også av et system og av sentrale politikere. Det var et mirakel at dere klarte å se kjernen av problemet og så dristig og originalt tilbøy hjelp. Derfor er jeg nå så takknemlig til dere i Island som hadde hørt om min sak, men også tok initiativ til en handling som ga meg håp.

Hun sier hun er klar over at det kan være vanskelig å få forslaget om statsborgerskap godkjent av Alltinget. «Uansett resultatet av avstemmingen vil ikke dette gå ubemerket hen, tiltaket er et bevis på at det finnes mirakler der ute og det er vi mennesker som er i stand til å lage dem».

- Håper du at brevet skal overbevise den islandske nasjonalforsamlingen?

- Jeg håper dette kan gi dem et personlig bilde av meg. Nå har de mer informasjon enn de hadde før, sier Amelie.

Vil ikke vente på Norge

Maria Amelies vei til å få norsk statsborgerskap er lang. Selv om hun har bodd i Norge i ni år allerede, så må hun vente minst syv år før hun kan søke statsborgerskap.

- De ni årene i Norge er bortkastet i forhold til statsborgerskap. I minst syv nye år må jeg leve i uvitenhet. Jeg må jevnlig stå i kø for å fornye arbeidstillatelsen min og leve i en sårbar situasjon i mitt eget land.

En langt enklere løsning er et islandsk statsborgerskap, noe Amelie sier hun har vært positiv til helt siden forslag kom.

Maria Amelie forteller at nesten hver eneste dag går med til å stå i kø på ulike kontorer for å nå frem i det russiske byråkratiet. Hun har sikret seg pass og bostedstillatelse, nå gjenstår det å levere papirer til utenlandsk pass. Det må hun vente minst halvannen måned på. Dersom norske myndigheter endrer reglene, kan hun deretter søke om arbeidsvisum i Norge. Behandlingstiden er på ti uker, noe som betyr at Maria Amelie tidligst kan være i Norge om to og en halv måned.

- Jeg har ikke orket å telle. Det føles som en evighet.

Får pengestøtte fra ukjente

Denne helgen får 25-åringen besøk av venner fra Trondheim, og vil ta dem med på Nasjonalgalleriet.

- Det er først nå vi begynner å komme oss litt ut i byen, sier hun.

Maria har verken lønn eller bankkonto, og livnærer seg foreløpig utelukkende på pengestøtte hun får fra andre.

- Mye av støtten kommer fra ukjente, det er veldig hyggelig.

Les flere nyheter på ABC Nyheter