ABC Nyheter

Også dyreverden har sine alkiser og narkomane. I det velrenommerte tidsskriftet Pharmaceutical Journal hevder forskeren Andrew Haynes at reinsdyr med vilje spiser magisk sopp for å slippe unna den monotone lange vinteren.

- De har et ønske om å oppleve lettere sinnsstemning. For mennesker er en vanlig sideeffekt av soppinntak at de får følelsen av å fly, så det er interessant i sammenheng med forestillingen om at Julenissens reisdyr kan fly. Noen steder er det vanlig at reinsdyreiere samler på urinen til dyrene og drikker den for å få samme virkning, sier Haynes.

Fluesoppens virkning er velkjent, også i norrøn mytologi. En myte er at vikingene spiste den vakre soppen for å bli ville og gale når de skulle gå til kamp.

Hynes understreker at særlig rød fluesopp (Amanita muscaria) kan inneholde giftstoffer som er farlig for mennesker. Men reinsdyr ser ut til å kunne absorbere disse giftstoffene uten å ta skade av det. Samtidig får de full virkning av de hallusinogene virkestoffene. Etter å ha ravet målløst rundt ei stund mens de lage rare lyder og virrer med hodet, skiller de ut dopet i urinen.

Da er det reingjeterens tur til å få samme opplevelser. Kanskje oppsto eventyret om nissen og reinsdyrene etter at en reingjeter i Europa eller Asia hadde styrket seg på reinsdyrurin?

I artikkelen tar Haynes for seg flere andre tilfeller av dyr som har vist vei for mennesker som ønsker å ruse seg:

Fra Gabon og Kongo er det rapportert at villsvin, pinnsvin, gorillaer og mandriller graver opp og spiser røttene til den sterkt hallusinogenfremkallende planten iboga.

I The Canadian Rockies sliter langhornet villsau tennene ned til bare gummen i jakten på psykoaktive stoffer i en spesiell organisme som vokser på steinene. Sauene skraper stoffet av steinflatene med bare tennene.

Fra prærien i det sørvestlige USA er det kjent at hester og andre beitedyr kan bli avhengig av spesielle planter som går under fellesnavnet locoweed. Vanligvis holder dyrene seg unna denne planten. Men har de først fått smaken, kommer de tilbake for nye fix.

I de søramerikanske regnskogene har jaguarer blitt filmet mens de oppførte seg som lekne kattunger etter at de har mumset i seg de bitre røttene og barken på slyngplanten yage. Også lokale stammefolk bruker denne planen ved rituelle seremonier. Noen antropologer mener at mennesket lærte seg å bruke dette stoffet eter å ha sett jaguarene gjøre det.

Ifølge forskeren er verdens vanligste dyredop hageplanter i familien Nepeta spp – i Norge kjent som Kattemynte. To av tre voksne huskatter er henfallen til lukten av den. Når blader brekker, utskilles en sterkt aromatisk olje. Kattene ruller seg i planten, tygger, biter og slikker for å få utskilt lukten som de inhalerer. Virkestoffet får kattene til hoppe og sprette eller rulle rundt. I noen tilfeller blir de døsige og redde. Effekten varer i mellom fem og femten minutter. Det tar minst en time før pusen igjen får noen effekt av å sniffe på planten.

Gjærende frukt, frø og sukkerholdige planter er årsak til mye fyll og spetakkel – blant dyr, fugler og insekter. Honningbier kan bli så fulle at de bommer på åpningen i bikubene, fugler promilleflyr rett i vinduer, hauger av fugler har ”drukket” seg i hjel og dødd med store leverskader. Det er rapportert om både bjørner og elger som raver rundt etter å ha fått i seg gjærende frukt.

Les også: Advarer julenissen

En del dyr foretrekker sterkere saker – og går for ferdig destillert alkohol. I Vest-Bengal i India er det flere rapporter om elefanter som har brutt seg inn i ulovlige alkoholforretninger, drukket seg dritings og gått bananas i gatene etterpå. Menneskeliv har gått tapt.

I mer øde områder i Nord-Amerika utnytter lovens lange arm dyrenes alkoholtrang. I jakten på ulovlige hjemmebrennere, følger detektivene dyrelivet i området. Oppfører dyrene seg merkelig, vet de at det er et destilleri i nærheten.

Forskeren Andrew Haynes viser til at dyrene har vært forbilder også når mennesket har lært seg å (mis)bruke tobakk, kaffe og kokain.

Les flere nyheter på ABC Nyheter