ABC Nyheter

(ABC Nyheter): Nå viser det seg at NAV i sin jakt på trygdemisbrukere også kan sjekke alle transaksjoner du gjør på dine bankkontoer - uten at du får vite om det.

- Informasjon hos finansinstitusjoner kan - om nødvendig - utleveres til NAV, bekrefter Magne Fladby som er NAVs direktør for kontroll.

- Vi mener at vi ikke behøver å varsle bruker. Og skulle vi varsle der det er mistanke, da er det jo nesten umulig å drive kontroll, sier han til ABC Nyheter.

- Denne lovfestede retten er til for at NAV skal kunne avdekke trygdemisbruk eller forsøk på trygdemisbruk, slår Fladby fast.

Les også: Gransker NAV-sak etter massiv kritikk

Men dette er også en mer vidtgående fullmakt enn det som politi og påtalemyndighet er gitt av muligheter i straffeprosessloven.

Politiet kan også innhente data direkte fra finansinsitusjoner, men da skal det foreligge «skjellig grunn til mistanke» og som regel også en siktelse.

I tillegg blir den kontrollerte personen informert om at kontoene sjekkes. Og politiet må også ha aksept fra en dommer for å utsette underrettelsen, noe som kun kan innvilges for åtte uker av gangen.

Hos politiet er det erfarne jurister som avgjør om det finnes «skjellig grunn», mens det hos NAV bestemmes på saksbehandlernivå hva som er «begrunnet mistanke».

- Ja, det er saksbehandler som bestemmer hva som er nødvendige opplysninger. Men dette skal ikke benyttes i generelle kontroller, sier Fladby.

- Reagerte med vantro

NAV sjekker derimot mistenkte trygdemisbrukere i det skjulte - med hjemmel i Folketrygdloven og rundskriv.

Men dette vekker reaksjoner hos de som utsettes for kontrollen.

- Jeg reagerte med vantro og kunne ikke fatte at NAV, uten videre, hadde hjemler som ikke en gang politiet har, sier en uførepensjonist som ønsker å være anonym, til ABC Nyheter.

Denne NAV-klienten oppholdt seg i Spania med såkalt tidsbegrenset uførepensjon i mer enn seks måneder, noe han i ettertid ble klar over var ulovlig. I samtaler med NAV i Norge ble det gjort klart, som en del av etatens bevisføring, at de visste at han hadde brukt sine bank- og kredittkort i Spania.

- Dette var en del av trakasseringen fra NAV under behandlingen av min sak. Det var NAVs saksbehandler, som i sommer fortalte at de hadde oversikt over min bruk av elektroniske betalingsmidler i utlandet. Det ble ikke vist til hjemler og vi fikk det aldri skriftlig, opplyser han.

Tidligere mente NAV at de kunne sjekke pasientjournaler uten at de berørte ble informert, men etter at ABC Nyheter og andre skrev om saken i fjor er det nå strammet inn på dette.

- Nå varsles pasienten. Dette er et tiltak vi sjelden benytter, sier Fladby.

Les også: Vil se hele mappa di

Problematisk for personvernet

Heller ikke Datatilsynet er videre begeistret for nyheten om at NAV også på dette området tar seg friheter i sin jakt på trygdemisbrukere.

- Man kan jo nesten tro at er mer kriminelt å være trygdemisbruker enn drapsmann, sier pressekontakt hos Datatilsynet, Ove Skåra, til ABC Nyheter.

- Hvis NAV sier at de kan hente disse opplysningene ut, gjennom en form for blancofullmakt, så er dette selvfølgelig veldig problematisk med tanke på personvernet.

Han tilføyer at han forstår at trygdemisbruk er et alvorlig problem, og at det er viktig at tiltak iverksettes for å motvirke det, men er tydelig på at NAV også tidligere har blitt advart mot å ta i bruk disse metodene, og viser til en høringsuttalelse om tiltak mot trygdemisbruk fra 2007.

Les hele høringsuttalelsen her

For bare to dager siden stanset Arbeidsdepartementet NAVs praksis når det gjelder data- og telefontrafikk.

– Gitt den store oppmerksomheten og debatten knyttet til personvernshensynene og datalagring, har vi med øyeblikkelig virkning bedt NAV om inntil videre å stanse bruken av folketrygdloven § 21-4 a når det gjelder telefon- og datatrafikk, sa statssekretær Gina Lund.

NAV har gått gjennom sin praksis og NAVs kontrolldirektør opplyser til ABC Nyheter at de har avdekket et tilfelle hvor retningslinjene ikke er fullgt.

- Vi har nå igangsatt en ytterligere kartlegging av vår praksis. Vi er veldig opptatt av personvern, sier han.

- Brukes aktivt

Ifølge en pressemelding fra departementet har NAV benyttet fullmakten til å sjekke data- og telefontrafikk 15 ganger i år.

Hjemmelen som også åpner for å skaffe seg overblikk i forhold til hvor og hva en NAV-klient gjør økonomisk, brukes aktivt.

- Ja, slike data blir brukt, sier NAVs kontrolldirektør som ikke kan opplyse hvor mange personer som har vært utsatt for dette.

- I våre statistikker ligger det ikke informasjon om hvorvidt bankopplysninger er brukt for å fatte vedtak, derfor har vi ikke tall på omfanget her. For å finne ut dette, må vi gå inn i hver enkelt sak

- Formålet med å bruke slike data er å avdekke trygdemisbruk og forsøk på trygdemisbruk. Informasjon fra finansinstitusjoner har bidratt til å avdekke urettmessige utbetalinger. Lovhjemmelen til innhenting av nødvendige opplysninger er et svært viktig element for å få avklart mulige feilutbetalings- eller trygdemisbrukssaker, mener Fladby.

Han understreker at innhenting av opplysninger fra bankene ikke er en rutinemessig del av saksbehandlingen.

- Vi har anledning til å kontakte finansinstitusjoner, men vi skal oppgi hvilke opplysninger vi er interessert i, sier NAV-direktøren som bruker disse eksemplene for å illustrerer bruken:

• I saker der trygdeetaten har begrunnet mistanke om at medlemmet har «svart» inntekt i tillegg til en inntektsavhengig ytelse. Det samme gjelder ved alle ytelser som gis på grunn av sykdom.

• I saker der trygdeetaten har begrunnet mistanke om at medlemmet har flyttet til utlandet, men opprettholder en proforma adresse i Norge for å beholde ytelser som ellers ville ha blitt redusert eller falt bort.

NAVs kontrolldirektør sier at de har gode rutiner knyttet til innhenting av sensitive data, men han sier også at informasjonen kan bli liggende i den enkeltes saksmappe.

- Dette kan slå begge veier. Om en mistanke blir bekreftet eller avkreftet så kan opplysningene bli liggende - hvis de er relevante, sier Magne Fladby.