ABC Nyheter

ØSTLANDET/ OSLO TINGHUS (ABC Nyheter): Kontrastene kan knapt være større. Men de to sakene handler begge om bedrageri, uklare regelverk og sviktende forståelse.

I den ene saken tilsto den tiltalte, saken varte i en halv time og det ble ikke ført noen vitner. Den andre saken vedvarer, ingen tilstår og det føres en rekke kjendisvitner.

Da «Maria» (35) nylig for første gang i sitt liv møtte foran dommeren i sin lokale tingrett, sto hun der helt alene.

Se også: Ville rydde opp - dømt til fengsel

Hun hadde allerede inngått avtale med NAV om å betale tilbake det hun hadde fått for mye, og trodde egentlig saken var ute av verden allerede i vår.

- Systemet hjelper rike mennesker, ikke oss. Jeg jobber og betaler mye skatt, men nå må jeg i fengsel - selv om jeg betaler tilbake alle pengene med ti prosent rente, sier 35-åringen som ikke ønsker å stå frem med sitt egentlige navn.

To bedragerisaker

I Oslo tingrett pågår en sak med klare paralleller til innholdet i «Maria» sin.

De tiltalte her er ekspolitikerne Anders Talleraas (64) og Magnus Stangeland (69), og de er begge representert med hver sine to høyt gasjerte og vel renommerte advokater.

Riksrevisor Jørgen Kosmo og tidligere statsminister Kåre Willoch har vitnet begge to for forsvarerne. Det samme er en rekke andre høyt respekterte politikere.

Da tingretten avsluttet sitt arbeid denne uken, var det pensjonsprofessor Asbjørn Kjønstads tur i vitneboksen. Han mente stortingsrepresentantene hadde en særlig plikt til å følge reglene, og han mente de også var i særlig stand til å skjønne meningen med ordningen - i motsetning til mange «ordinære» mottagere av norske velferdsordninger.

Les også: - De er ikke vanlige folk - de burde sjekke selv

Les også: - Øker forakten mot politikere

I neste uke stiller den tidligere statsråden Thorbjørn Berntsen også opp for å forklare hvor vanskelige reglene for stortingspensjonistene er. Selv Oslos ordførerkandidat for FrP, Carl I. Hagen, skal innom Oslo tingrett for å synliggjøre uklarhetene i ordningen de selv har vedtatt og praktisert.

Da tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland vitnet i forrige uke, fikk det meget stor oppmerksomhet i media.

Les også: Gro: - Ingen sa noe om inntektstak

Men det virker som om det er andre regler som gjelder for «Maria», selv om også hun er tiltalt etter den samme lovparagrafen som eks-politikerne.

I begge sakene er det straffelovens § 270 som er aktuell:

«...å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for».

24.427 kr «for mye»

Det var en stor overraskelse da politiet innkalte «Maria» til avhør. Hun trodde saken var avklart da hun i vår inngikk en avtale med NAV om å betale tilbake hele summen - 94.683 kr.

Litt lettet var hun da politiet skal ha opplyst henne om at det kun kunne være tale om å idømme henne en bot. Men forbauselsen hennes var enda større da dommeren sa til ettbarnsmoren med 20.000 kr i brutto månedslønn, at hun må sone 27 dagers i fengsel.

I dommen fremkommer det også at hadde det «bare» vært snakk om Folketrygdens grunnbeløp, altså 70.256 kr, så hadde hele affæren resultert i samfunnsstraff. «Maria» fikk altså 24.427 kr for mye.

Hadde NAV avdekket feilen tidligere, så hadde hun sluppet 27 dager bak murene.

Grunnlaget for dommen mot «Maria» er at hun ikke opplyste NAV om alle timene hun arbeidet to ulike steder, samtidig som hun mottok dagpenger. Dette har hun innrømmet, men sier også:

- Jeg visste ikke hvor mye jeg ville tjene fra den ene dagen til den andre, det var tilfeldig når jeg ble innkalt og skulle jobbe. Pengene fra NAV var derfor min sikkerhet for at regningene kunne betales.

- NAV sendte meg et brev om saken og jeg ringte samme dag. Det var en hyggelig mann jeg snakket med, og jeg trodde vi hadde en avtale, at saken var avsluttet da jeg skulle betale tilbake alt med ti prosents rente, sier hun.

Hemmelig instruks

NAV informerte heller ikke «Maria» om at de ville sende saken over til politiet. Etaten har utarbeidet en egen instruks for anmeldelser som skal regulere NAVs praksis.

Men innholdet i denne instruksen er hemmelig og NAV nekter ABC Nyheter innsyn i hvor store beløp som fører til anmeldelse.

Magne Fladby, direktør i NAV Kontroll, svarer slik på spørsmål om det finnes noen konkret økonomisk grense som automatisk utløser anmeldelse:

- Vi har en anmeldelsesinstruks hvor beløp er et av flere kriterer i vurderingen av om et forhold skal anmeldes til politiet. Saker med forholdsvis lave beløp kan også bli anmeldt. For eksempel ved forfalskninger og gjentakelser. På dagpengeområdet har vi dessuten muligheter for administrative sanksjoner ved at vi kan utestenge personer fra dagpengeordningen fra åtte uker til seks måneder. 

Hvis en bruker har akseptert at det er for å ha mottatt en for høy utbetaling og starter tilbakebetalingen, vil saken likevel bli oversendt politiet?

- Dette påvirker ikke vår vurdering i forhold til politianmeldelse. 

- Skal bruker alltid informeres om at saken vil bli politianmeldt selv om en aksepterer å betale tilbake?

- Vanlig saksgang er at NAV først behandler forvaltningssakene - vi foretar justering eller opphør av stønaden og behandler feilutbetalingssaken. Gjennom behandling av feilutbetalingssaken vil vedkommende som hovedregel bli informert om at saken oversendes NAV Kontroll for vurdering av om forholdet skal anmeldes til politiet, heter det i en epost fra Fladby.

En krone nok

Men det er ikke bare i landets tingretter at «NAV-bedrageri» straffes hardt. I Trygderetten er det for eksempel praksis at uførepensjonister som tjener mer enn Folketrygdens grunnbeløp umiddelbart må si fra.

Bare en krone mer enn 1G regnes som en betydelig endring, og flere uførepensjonister har fått endret sin prosentsats på grunn av for høy inntekt.