ABC Nyheter

(ABC Nyheter): Søndag formiddag blir det klart hvor skeptisk Høyre vil være til EUs datalagringsdirektiv.

I flere måneder har motstanderne mobilisert mot direktivet, og den siste uka har partiledelsen presset kraftig på for å hindre et endelig nei.

I debatten i forkant av avstemningen fikk både tilhengerne og motstanderne støtte fra eksperter. 

Et av argumentene som partiledelsen har brukt mot at Høyre skal si nei i dag, er mulige konsekvenser for EØS-avtalen.

- Lite berørt av nei

Partiet er det klareste ja-partiet i Norge, og et vedtak som kan skade Norges forhold til unionen vil sitte langt inne blant Høyre-delegatene.

Konsekvensene som blant annet Høyre-leder Erna Solberg har vist til, er at et veto kan sette deler av EØS-avtalen ut av spill.

Men søndag kunne professor i Europa-rett Finn Arnesen i stor grad berolige landsmøtet.

- EØS-avtalen vil bli lite berørt av datalagringsdirektivet, sier han. 

Han mente at direktivet i liten grad inngå i det indre marked.

- Jeg har vanskelig for å tro at et veto vil være alvorlig for næringslivet, sa Arnesen.

- Viktig våpen

I debatten søndag fikk direktivforkjemperne servert argumenter fra Kripos. Politiadvokat Reidar Bruusgaard ga klar beskjed om at tilgang til trafikkdata har vært nødvendig for etterforskningen av hundrevis av saker.

Han sa også at Norge ikke har hatt mulighet til å gripe inn mot personer mistenkt for overgrep mot barn på internett.

- La det ikke være noen tvil om at dette er et viktig våpen, sa Bruusgaard.

Kriminalitetsbekjempelse er hovedargumentet for de som kjemper for direktivet. Bruusgaard avfeide også personvernbekymringene knyttet til direktivet, selv om en god krypteringsløsning ikke er på plass.

- Jeg er ganske sikker på at det kommer tekniske løsninger som vi sikre dette behovet, sa Bruusgaard.

- Må ha individuell vurdering

Bruusgaard sa også det vil være dramatisk dersom politiet ikke får tilgang til datatrafikk.

- Dersom et nei betyr at Netcom og Telenor for mulighet til å redusere lagringstid blir, dette dramatisk. Dels er det ganske akutt.

- Jeg tror jeg har hele etaten med meg når vi håper på en beslutning som gir oss dette verktøyet, sier Bruusgaard.

Blant kritikerne til direktivet var advokat Jon Wessel-Aas.

- Dersom personopplysninger skal brukes av politiet, skal dette være opp til en individuell vurdering. Datalagringsdirektivet bryter mot dette prinsippet. Her skal data lagres på grunn av noe man kan komme til å finne på i framtiden, sier Wessel-Aas.

Fem direktiv-krav fra Høyre

Dersom Høyre sier nei, vil ikke Arbeiderpartiet ha flertall for direktivet på Stortinget. Men selv om dette trolig ville gledet mange høyre-delegater, tyder lite på at det vil skje søndag.

I stedet skal partiet stemme over fem krav som understreker partiets skepsis mot direktivet.

For å få Høyres støtte må direktivet ha:

- Høyere strafferamme enn dagens tre år.

- Maksimal lagringstid på seks måneder.

- Krav om kryptering og lukket lagring av data.

- Rettslig avgjørelse skal være nødvendig for utlevering.

- Styrke Datatilsynets rolle.

I forslaget til resolusjon som Høyre skal behandle søndag går slås det fast at poliltiargumentene ikke er tilstrekkelig for innføring av direktivet.

"Ut fra vår prinsipielle holdning til personvernets sentrale plass i rettstaten, fastslår Høyre at mulige positive effekter for kriminalitetsbekjempelse ikke i seg selv er tilstrekkelig for å gå inn for direktivet."

Avstemningen finner sted søndag. ABC Nyheter følger saken.

Les også: Erna unngår datasmell