
Ville bare bli statsminister
(ABC Nyheter): Dersom De rød-grønne hadde mistet flertallet i 2009, ville ikke Sponheim ha vært motivert for en ny statsrådspost. Bare den aller mektigste posten var interessant.
Det kommer fram i boka «Lars Sponheim – Uautorisert», skrevet av Bergens Tidende-journalistene Olav Garvik og Olav Kobbeltveit.
- Mye av forklaringen på hvorfor det gikk galt, ligger i at Sponheim i høst virket mindre motivert. Han hadde nådd de fleste posisjoner allerede, og det var bare en posisjon han kunne tenke seg, sier Kobbeltveit.
Ambisjonsløs, men klar for toppost
Den posisjonen var statsminister, og i boka referer forfatterne til samtaler der Sponheim lanserte seg selv som en mulig kandidat.
Dette vart blant annet diskutert rundt pressebordet i stortingskantina.
«Dersom veljarane bana veg for ei ny trepartiregjering etter Bondevik 2-modellen, ville både Erna Solberg og Dagfinn Høybråten vera mindre samlande enn venstreleiaren, meinte han sjølv,» heter det i boka.
«Altså hadde han ambisjonar likevel! Men berre om posisjonen over alle posisjonar i norsk politikk kunne erobrast».
Valgnatta 2009 var det klart at Venstre havnet under sperregrensa, og Sponheim varslet sin avgang som partileder.
Les også: - Nå går jeg går av uansett
Isolerte seg fra partiet
Forfatterne av Sponheims uautoriserte biografi beskriver partilederen som var isolert fra sitt eget parti, og med liten interesse i å drive valgkamp utenfor TV-studioene i Oslo.
- Jeg vil si at han var så lite motivert at det slo ut i partiet hans, sier Kobbeltveit.
Forfatterne skriver at Sponheim trivdes best med å lage kompromisser i regjeringsposisjon, framfor å lede partiets stortingsgruppe fra opposisjon. Venstre gjorde et brakvalg i 2005, men med rød-grønt flertall havnet Sponheim tilbake på Stortinget. Der hadde han stadig mindre kontakt med sine partifeller.
- Det går en rød tråd gjennom mange av våre intervjuer, og det er at ingen klarte å komme på innsida av Sponheim. Han utleverte lite av seg selv, sier Ola Garvik.
- Slapp for billig unna
Forfatterne skriver at det vakte oppsikt at Sponheim dro på fjelltur med Jens Stoltenberg i 2008. Etter valgnederlaget avslørte Sponheim at de to den gang snakket om mulig regjeringsamarbeid mellom Venstre og Arbeiderpartiet dersom det rød-grønne flertallet glapp.
- Den fisketuren med Stoltenberg var ikke klarert med noen i hans eget parti. Det var symptomatisk for Sponheim, sier Garvik.
Boka avslører også at Sponheim diskuterte regjeringsamarbeid med Senterpartiets Ola Borten Moe og KrF-kronprins Knut Arild Hareide. Hareide og Borten Moe avviser at de tre snakket om konkret regjeringsamarbeid.
Selv om Sponheim, ifølge forfatterne, hadde lite kontakt med partiorganisasjonen, trivdes han godt i selskap med journalistene på Stortinget.
Så godt forhold hadde Sponheim til mediene, at journalistene mistet sin kritiske distanse, mener Garvik.
- Jeg er fristet til å påstå at de mistet distansen til Sponheim ved flere anledninger, sier Garvik, som selv var politisk journalist gjennom hele perioden.
Han trekker fram lederstriden med Odd Einar Dørum i 1996, og striden med Olaf Thommessen som eksempler.
- Dette er to eksempler på at Sponheim slapp altfor billig unna, sier Garvik.
Ignorerte faresignal
Ved Stortingsvalget i fjor høst, havnet Venstre under sperregrensa med 3,9 prosent av stemmene. Det er partiets gjennomsnittlige oppslutning i stortingsvalg, men i 2009 var forventningene skyhøye. Nederlaget vart totalt da også partilederen mistet stortingsplassen.
Men det var flere varsler som Sponheim ikke tok på alvor, skriver forfatterne. Flere i hjemfylket Hordaland var kritisk til at Sponheim ikke deltok i valgkampen i eget fylke.
«Ei god stund før valet kom det tydelege signal om at hans eige mandat var i fare. Nasjonale meiningsmålingar få dagar før valet viste elles at berre halvparten av Venstres veljarar i 2005 ville røysta på partiet denne gongen og».
Det var også neppe populært at Sponheim mente at hjemkommunen var for liten til å eksistere. Ifølge skribent Andreas Hompland kan Sponheim ha mistet stortingsplassen da tok til orde slå sammen hjemkommunen Ulvik med nabokommunene.
Les saken ABC Nyheter skrev våren 2009: Vil legge ned hjemkommunen.

Høytlesning gir skoleflinke barn
Grekere retter sinnet mot EU
Lesernes kommentarer
Sigmund Holmen Olsen
4. mars 2010 - 14:54
Statsminister?
Bård Finckelsen
4. mars 2010 - 15:04
Oppslutning
hele denne greia med at du kan raske sammen en haug med småpartier å danne en regjering med flertall er jo helt absurd.
folkeviljen ligger jo ikke der i det hele tatt.
Nei pålegg det partiet med størst oppslutning å sammarbeide med det nest største på tvers av partipolitikk. slik vil vi få et gjennomsnitt av velgernes vilje.
Walter Langøen
4. mars 2010 - 15:01
Han gikk ikke,
Jaja, it takes all kinds som utlendingene sier.
Jan Pettersen
4. mars 2010 - 17:32
Polititis
Hans Fosshagen
5. mars 2010 - 10:27
Venstre..
Det er heldigvis mange bra sunspunkter i Venstre, om de slipper til...