Kriminelle står bak taggingen
Tagging og graffiti
Tagging, tags eller «throw-ups» er en form for graffiti der stiliserte navnesignaturer blir spraymalt eller tusjet på vegger, offentlige toaletter osv. «Throw-ups» kalles de når taggen er i større format, der hver bokstav er avgrenset av konturlinjer.
Graffiti er tekster eller tegninger som blir malt eller risset inn på offentlige steder, for eksempel på vegger og murer. I hiphopmiljøet blir disse gjerne omtalt som pieces og kunstnerne omtales som writers.
(Kilde: Wikipedia)
- Spesielt vakkert er det ikke, men jeg tjener penger på å fjerne taggingen, sier Nikles Ullergård. Foto: Andreas H. Lunde / ABC Nyheter
Rusken-generalen Jan Hauger er sint på taggerene. - Rent hærverk, sier han. Foto: Oslo kommune
Lovlige taggevegger fungerer ikke, mener politioverbetjent Janne Stømner. Foto: Knut Falch/SCANPIX
Tagging og graffiti ved Grünerløkka i Oslo. Foto: Andreas H. Lunde / ABC Nyheter
Fargerik tagging på Grünerløkka. Foto: Andreas H. Lunde / ABC Nyheter
- Det er så jævlig kaldt, sier Niklas Ullergård.
På fortauet foran Ullergård ligger det en kost og en flaske med kjemikalier.
- Jeg prøver å fjerne graffiti og tagger etter hvert som de dukker opp, sier Niklas Ullergård til ABC Nyheter.
At det er under ti grader minus er intet hinder, men at han ønsker seg innomhus innrømmer maleren gjerne.
- Ja, jeg skulle heller ha sittet innendørs med en kopp varm kaffe, enn å stå utendørs i 10-15 minusgrader, sier svensken med et smil.
Se Niklas fjerne tagging i kulda
Tagger for 200 millioner
Graffiti er et stort og kostbart problem ifølge Oslo kommune.
- Oslo kommune bruker ca. 80 milloner kroner i året på fjerning av tagging og graffiti, sier Rusken-generalen Jan Hauger i Oslo kommune til ABC Nyheter.
At dette er penger som kunne ha blitt brukt på nyttigere ting, er ikke Hauger i tvil om.
- Vi kunne ha bygd flerbrukshaller, ballbinger, brukte pengene på eldreomsorg, fritidsklubber og andre samfunnsnyttige formål, sier Hauger.
- Du høres sint ut når du snakker om tagging?
- Ja, jeg blir sint og lei meg når der det kommer til tagging. Det er helt meningsløst å ødelegge på denne måten. Det er rent hærverk, sier Hauger.
Kraftig økning av tagging i Oslo
Store mørketall
Oslo T-banedrift oppgir, ifølge Aftenposten, at de bruker rundt 30 millioner kroner på hærverket hvert år.
- Dette er penger vi aller helst skulle ha brukt på å gi publikum et bedre tilbud, sier Andreas Viseth, Informasjonsrådgiver hos Oslo T-banedrift AS til ABC Nyheter.
Trikken opplyser at de i 2009 brukte 6,5 millioner på fjerning av tagging og til sikkerhet.
Både interesseforening for gårdeeiere i Oslo og Oslo Handelsstands Forening opplyser at deres medlemmer hvert år bruker store summer på opprydding etter tagging og nedspraying, med de vet ikke den nøyaktig summen.
Det betyr at det brukes minst 126,5 millioner kroner på opprydding og sikkerhet i forbindelse med tagging.
Kilder ABC Nyheter har snakket med mener at beløpet kan overstige 200 millioner kroner totalt.
Kriminelle taggere
Politiet beskriver et lukket miljø som ikke snakker, og som har fått lov til å vokse opp i det skjulte uten at særlig fokus har vært rettet mot det.
- I det etablerte taggermiljøet ser vi i at mange driver på med flere typer kriminalitet. Det er narkotika, vinningskriminalitet og vold, sier politioverbetjent Janne Stømner ved Sentrum politistasjon i Oslo til ABC Nyheter.
De siste årene har det vært flere tilfeller i Oslo hvor taggere har angrept publikum og vektere.
Politiet oppfordrer publikum til å ta kontakt om det oppdages at noen sprayer eller skriver på vegger, busser, tog eller trikker.
Skoleflinke taggere
Taggerene skiller seg ut i politiets kriminaltetsanalyser. De kommer ofte fra ressurssterke hjem, de består stort sett bare av etnisk norske menn og mange av dem er i utgangspunktet skoleflinke.
- Den harde kjernen av taggere er i slutten av 20-årene og i starten av 30-årene og hele byen er representert. Det er ikke et typisk Øst- eller Vestkant-problem, selv om mye av taggingen skjer skjer langs T-banelinjene, i Gamlebyen og ved nedre Grünerløkka, sier Stømner.
Status og rekruttering
Taggerenes motivasjon er oppnå status innad i egne miljøer.
- De tagger og sprayer ikke for deg og meg, men for hverandre. Ved å tagge mye, være spesielt kunstneriske eller ved å tagge på spesielt farlige steder bygger de renomé i sitt miljø, sier Stømner.
Rekrutteringen skjer ofte ved de lovlige graffitiveggene, men også på internett.
- De unge guttene møter de eldre ved de lovlige veggene. Senere kan det hende at de blir med de eldre ut som speidere og vakter. Rekrutteringen skjer også i skolemiljøer og ved at de blir kjent med hverandre på nettsider, sier Stømner.
- Lovlige taggevegger fungerer ikke, sier Stømner.
Tagging og graffiti er for mange en del av en livsstil og en livsstil er ikke noe man gir slipp på over natten.
- Mange blir fanget i en livsstil de ikke kommer seg ut av, sier Stømner.
Fjerning og forebygging
- Det eneste som kan stoppe taggingen er en hard hånd fra politiet, mener den erfarne grafittifjerneren Ullergård.
Den påstanden er ikke Marit Aune som er prosjektleder i Oslo kommunes Stopp Tagging-kampanje helt enig i, men hun mener at samarbeidet med politiet betyr mye.
- Det er svært viktig at politiet tar tak i saken, men samarbeidet mellom det private og kommunen om graffiti- og taggfjerning er også viktig, sier Aune.
Stopp Taggings erfaring er at en vegg med masse tagging kan innby til mer tagging, mens en ren fasade hever terskelen for å spraye og tagge.
- Mange vil kanskje tro at en fasade fri for tagging vil se ut som en invitasjon til tagging, men det er ikke vår erfaring, sier Aune og understreker viktigheten av å få fjernet tagging etter at den er oppdaget.
- Det er viktig at vi i samarbeid med det private gårdeiere og næringslivet får fjernet ny tagging så snart som mulig, men nå på vinteren gjør vær og temperatur det det vanskelig, forteller Aune.
Forebyggende
Oslo kommune og Stopp Tagging bruker i tillegg til taggefjerningpenger, også resurser på forbyggende arbeid. Målgruppen er barn helt ned til barneskolealder.
- Vi arrangerer blant annet Oslo Streetbasket Cup, men vi skjønner selvfølgelig at det alene ikke kan stoppe taggingen. Men gjennom kontakten med ungdommene prøver vi å kanalisere kreativiteten over på andre områder.
Til tross for forebyggende arbeid ser ikke graffitifjerneren Niklas Ullergård ut til å bli arbeidsløs med det første.
- Jeg fjerner graffiti kontinuerlig, og med de fantastiske, kjemiske produktene vi har går det ganske raskt, selv om det er kaldt, sier Ullergård.

Høytlesning gir skoleflinke barn
Grekere retter sinnet mot EU
Lesernes kommentarer
Christian Nymark
26. februar 2010 - 15:30
det er jo enkelt!
Håvard Solberg
26. februar 2010 - 15:37
Her var det mannfolk igjen
26. februar 2010 - 16:07
Takk!
Steinar Pettersen
26. februar 2010 - 16:28
til anette
Urd Synøve Vandbakk
26. februar 2010 - 17:15
He he he ...
Men ditt ønske er jo en realitet allerede !
Knut Oterholm
26. februar 2010 - 16:52
kunst
kansje de kunne spraye mohammed på veggene til muslimene,så føler de seg mere hjemme her i det kalde nord
Hilde Granum
27. februar 2010 - 11:48
Kunst...?
De fleste lager bare stygg tagging - og det er ikke pent i det hele tatt. De som faktisk er gode, kunne tjent penger hvis de hadde villet. Det er mange barn som ønsker en kul grafitti inne på soverommet sitt f.eks. Ser heller ikke bort fra at enkelte gårdeiere ønsker en fin grafitti som pynt. Da kan vi snakke om lønn for jobben. De andre bedriver herverk, det fortjener de kun bøter for...
Jan Larsen
26. februar 2010 - 18:18
Fortapt
Tore Strandberg
27. februar 2010 - 16:38
tagging