ABCNYHETER

(ABC Nyheter): De siste årene har myndighetene åpnet for å nekte jenter pass i frykt for at de skal bli omskåret i foreldrenes hjemland. Politidirektoratet (POD) opplyser at de kun har registrert to tilfeller siden 2007.

- Vi har ikke hatt mange slike saker - to stykker, men det kan selvfølgelig være tatt avgjørelser ute som ikke er påklaget, sier Steinar Talgø som er leder for juridisk seksjon i direktoratet.

Muligheten til å nekte personer pass i situasjoner hvor man frykter at de skal bli utsatt for noe kriminelt, har eksistert siden passloven ble revidert i 1997.

Men det er kun i de senere årene at bestemmelsen - etter det direktoratet er kjent med - har vært benyttet i forbindelse med frykt for kjønnslemlestelse.

Les også: Får mange tips om omskjæring

For tre år siden var det en stor debatt om kjønnslemlestelse, blant annet på bakgrunn av en reportasje i NRK. Sommeren 2007 intervjuet de flere kvinner i Somalia som hevdet at de hadde omskåret en rekke norsk-somaliske jenter.

Men de tallene som NRK presenterte ble senere tilbakevist av blant annet professor i sosialantropologi Aud Talle, som mente de var for høye. Det er fortsatt stor faglig uenighet om hvor utbredt fenomenet egentlig er Norge.

- Vanskelige saker

Den første avgjørelsen om å nekte ei jente pass ble tatt i oktober 2007. POD skrev da i sitt vedtak at det «foreligger skjellig grunn til å tro at formålet med reise til Etiopia bl a er ulovlig virksomhet, omskjæring».

Les også: Staten filmer jenters underliv

Forsker Mona I. Hauge ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), jobber til daglig med tema kjønnslemlestelse. Hun er ikke overrasket over det lave antallet jenter som har blitt fratatt muligheten for pass.

- At middelet kun har vært brukt to ganger over flere år, det illustrerer vanskelighetene ved disse sakene.

- Her er det mange dilemma og saken er også politisk betent. Det er lett å trå feil, og politiet er avhengig av informasjon fra andre instanser. Det er for eksempel ikke åpenbart at en ferietur til hjemlandet representerer enrisiko for at jenta skal omskjæres.

- Det er knyttet store etiske problemstillinger til et slikt tiltak. Underlivsundersøkelser i forkant er omdiskutert. Og tiltak rettet utelukkende på basis av nasjonal tilhørighet er etisk problematisk, sier hun.

- Den norske stat har vært veldig tydelig med hensyn til kjønnslemlestelse, med en egen lov og en handlingsplan hvor det er avsatt store midler.

- Og muligheten til å nekte barn pass er et av flere virkemidler som samlet kan ha en preventiv virkning.

-Balansen mellom frivillighet og kontroll kan være vanskelig. For vi ønsker jo ikke en politistat heller.

15 dokumenterte tilfeller

I en undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) anslo man i 2008 at det befant seg omlag 5000 jenter i aktuell alder med bakgrunn fra de landene hvor omskjæring er utbredt.

Les også: Truet med omskjæring - fikk oppholdstillatelse

Men forskerne fant bare at 15 kjente tilfeller hvor jenter faktisk er omskåret mens de var bosatt i Norge.

En av de som sto bak undersøkelsen er Hilde Lidèn, og hun sier at det antageligvis er flere enn de 15 som har blitt omskåret, men at praksisen kan være på retur i Norge.

- Men vi må likevel fortsette arbeidet. Jeg mener vi må styrke de innenfor de innvandrermiljøene som arbeider mot kjønnslemlestelse. I tillegg må hjelpeapparatet i skole og barnevern, fortsette sitt endringsarbeide, sier hun.

- En del foreldre har nok allerede endret holdning etter at de har sett de store helsemessige konsekvensene ved omskjæring. En sterk påvirkningsfaktor er nok også de av deres egne innenfor helsevesenet som arbeider mot dette.