ABC Nyheter

Oslo (ABC Nyheter): To år etter at Forsvarssjefen (FSJ) bestemte seg for at det skulle være en nedre kunnskapsgrense for søkere til befalsutdanning ble godtatt, velger den nye Forsvarssjefen, general Harald Sunde, å lette litt på kravene.

Dette kommer frem av en nylig presisering til det opprinnelige beslutningsnotatet fra Sundes forgjenger, general Sverre Diesen.

Lederen av Vernepliktsverket, brigader John Einar Hynaas, avviser at dette skjer på grunn av problemer med rekruteringen:

- Det stilles høye krav til allment evnenivå og fysikk, men det hender at noen har en dårlig dag under prøvene. Så hvis andre ting sier at man burde gjort det bedre, for eksempel gode karakterer på skolen, så åpner vi for en ekstra mulighet for de som er motiverte til befalsutdannelse i Forsvaret, sier han til ABC Nyheter.

Tall fra hovedopptak til befalsutdanning antyder at behovet for offiserer er økende. Mens det totale antall som møter til felles seleksjon og opptak har steget med 26 prosent de siste fem årene, øker derimot antallet som starter utdannelsen med hele 74 prosent.

I sum tar man i årene fra 2005 faktisk inn flere til utdanning (378 personer) enn den totale veksten i antallet interessenter (331).

«Et bærekraftig befalskorps»

I sitt opprinnelige beslutningsnotat (datert 26. mars 2008) skriver daværende Forsvarssjef Sverre Diesen om kravet til et relativt høyt alminnelig evnenivå (AE) er nødvendig for å sikre «et bærekraftig befalskorps for fremtiden».

«Nedre grense for alminnelig evnenivå ved uttak til befalsutdanning settes til AE 5. Det skal ikke gis dispensasjoner fra dette kravet», beslutter Diesen.

Men den beslutningen blir bare stående i knappe to måneder, og allerede den 7. mai samme år åpnes det for nye prøver «på gitte vilkår».

Og på høsten ber Heimevernets utdanningssenter Værnes (HVUV) om dispensasjon fra kravene. Her sliter man med rekrutteringen.

De viser til 31,5 prosent av søkerne til HVs befalskole hadde et nødvendig alminelig evnenivå lavere enn 5 fra sesjon, og at de derfor ble avvist.

«Konsekvensene ... ble at elevkvotene ikke ble fylt opp etter endt seleksjon», skriver HVs utdanningssjef, oberstløytnant Tor Borgan, til Forsvarsstaben (FST) 26. september 2008.

Endret karakterene

I sitt ferske brev (datert 1. februar 2010) beskriver FST også en situasjon hvor man har omgått Forsvarssjefens beslutning og ikke brukt tallkarakterer, men derimot mer vidtfavnende bokstavkarakterer.

Det skal ha skjedd i en rekke tilfelle, blant annet når prøven på almennelig evnenivå ikke engang er gjennomført, eller når den aktuelle kandidaten «er fjernklassifisert eller hvor resultatet av prøven samsvarer dårlig med inntrykket seleksjonsoffiseren har fått», skriver stabsdirektør Tom Simonsen i FSTs Personellavdeling.

Han skriver nå at man har «erfart at resultatet på prøvene fra sesjon kan være påvrirket av ytre forhold som gjør at resultatet ikke gir et riktig bilde av den enkeltes potensial», og nevner sykdom og forstyrrelser som muligheter.

Derfor åpnes det for en ekstra test med tre delelementer og hvor det skal oppnås et snitt på 3.0 for at kravet til alment evnenivå skal være innfridd. To av prøvene skal ha minimumskarakter 2.0, mens det ikke er så nøye med prøven som heter «Ordforståelse».

Simonsen mener de tre elementene «har en noe høyere vanskelighetsgrad» enn de opprinnelige delprøvene.

Ny ekstrasjanse

Direktøren åpner også for at andre kriterier skal spille inn ved opptak til befalsutdanningen i Forsvaret, selv om hovedregelen fortsatt skal være at minstekravene oppfylles. Simonsen eksemplifiserer hva slags kvaliteter som kan føre til ekstrasjansen:

«Meget gode prestasjoner på videregående skole, Gode tjenestelige uttalelser fra førstegangstjenestte, Sivil fagkompetanse som er kritisk ressurs for Forsvaret, Søkere som etter avslag begrunnet i AE-kravet innmelder og får innvilget klage».