ABC Nyheter

Oslo (ABC Nyheter): De to offiserene som deltok i transporten av to tenåringer fra Marokko til Norge, kan miste sin sikkerhetsklarering. Og mister de den forsvinner også muligheten for fortsatt aktiv tjeneste - i det minste for en tid.

I første omgang er det opp til nærmeste sjef å vurdere om offiserenes fortsatt skal ha autorisasjon og dermed tilgang til gradert informasjon.

- Forsvaret har gjennom generalinspektøren for Sjøforsvaret initiert en personalsak overfor de to offiserene. Denne saken vil ta stilling til spørsmålet ditt, og Forsvaret vil derfor ikke spekulere i utfallet av saken, heter det i en epost fra Forsvarssjefens talsmann, oberst Dag Rist Aamoth.

Men han bekrefter også at andre sentrale instanser kan gå inn i denne saken.

Det er Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) som er sentral klareringsmyndighet for de aktuelle sikkerhetsnivåene, og Rist Aamoth skriver følgende:

«Dersom klareringsmyndigheten mottar det som må anses å være ufordelaktig informasjon om en persons sikkerhetsmessige skikkethet kan klareringsmyndigheten på selvstendig grunnlag på ny vurdere om vedkommende er sikkerhetsmessig skikket til å opprettholde sitt klareringsnivå», skriver han.

ABC Nyheter er kjent med at flere forsvarstopper mener det kan settes store spørsmålstegn ved både vurderingsevne og lojaliteten hos de to marinejegerne som deltok i aksjonen uten klarering hos sin nærmeste sjef.

Kontaktet av eks-kollega

Det var tidligere i denne uka at det ble kjent at de to aktive marinejegerne ikke informerte sin lokale sjef om at de ville delta i aksjonen hvor tenåringsbarna til OL-vinneren Khalid Skah ble hentet med båt fra Marokkko til sin norske mor.

De to forsvarsansatte skal ha blitt kontaktet av en tidligere kollega og spurt om å være med på aksjonen.

Blant andre forsvarsminister Grete Faremo har i etterkant trukket frem at dette gir inntrykk av at det eksisterer en kritikkverdig kameratkultur, og at bånd til slike private selskaper er uheldig.

Les også: - Slipper refs i Skah-saken

At de to offiserene ikke informerte kan derfor nå påvirke vurderingen av deres skikkethet og lojalitet til Forsvaret. I tillegg settes det altså spørsmålstegn ved offiserenes vurderingevne ved den uvanlige hendelsen.

I første omgang skal saken avgjøres ved offiserenes arbeidsted.

- Når det gjelder plikten til å opplyse om bi-arbeidsgivere og eventuelle «oppdrag utenlands» er det slik vi ser det hovedsakelig som et ansvar den ansatte har i forhold til nærmeste foresatte i rollen som arbeidsgiver, skriver Rist Aamoth.

Og i en redegjørelse som følger med, heter det:

«Dersom autorisasjonsansvarlig får opplysninger som gir grunn til tvil om en autorisert person fortsatt kan anses som sikkerhetsmessig skikket, skal autorisasjon vurderes tilbakekalt, nedsatt eller suspendert. Avgjørelse om dette skal innberettes til klareringsmyndigheten».

I militære kretser spekuleres det også i om en faller ned på en mellomløsning - at offiserene tas ut av aktiv tjeneste og sendes på kurs hos en alliert nasjon.

Neppe ulovlig

Sentrale kilder som kjenner lovverket rundt militær disiplinærmyndighet, anser sjansen for refselse som liten overfor ABC Nyheter.

For det er neppe noe i de to offiserenes ansettelseskontrakter som forhindrer dem fra å delta i slikt, men det kan altså påvirke vurderingen av den sikkerhetsklarering som er en forutsetning for å kunne jobbe ved Marinejegerkommandoen (MJK).

På spørsmål fra ABC Nyheter om det var ukjent for Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) at norske spesialsoldater påtok seg denne type oppdrag som bi-jobb, svarer en annen av Forsvarssjefens tre talspersoner, major Heidi Langvik-Hansen:

«FOST har ikke hatt noen indikasjoner på at enkeltpersoner fra spesialstyrkene har påtatt seg denne type oppdrag som bi-jobb».

Men i det som i fjor høst ble til FOST-skandalen, kom også tjenestens undersøkelser av den private sikkerhetsbransjen frem i lyset.

Undersøker bånd til sikkerhetsbransjen

Og så sent som på en pressekonferanse denne uka understreket forsvarsminister Faremo at ansatte i Forsvaret ikke skulle påta seg oppdrag for det hun kalte «sikkerhetsindustrien».

I granskningen av FOST som Stortingets eget kontrollutvalg overfor de hemmelige tjenestene gjorde, er det et eget punkt om nettopp dette.

Les også: Stolte ikke på hysj-forsvaret

I en nedgradert (og sensurert) versjon av rapporten fra det såkalte EOS-utvalget uttrykker en forståelse for at FOST undersøker båndene mellom tidligere forsvarsansatte og den private sikkerhetsbransjen.