ABC Nyheter

(ABC Nyheter): Regjeringen har gitt seg selv en hovedutfordring i vår: Statens utgifter til sykelønn skal ned, uten at hverken arbeidsgiver eller arbeidstaker skal ta en større del av regninga.

Dette er blant forutsetningene for forhandlingene om en ny IA-avtale som nå er i gang.

Sentralt i forhandlingene står det tallfestede målet fra 2001, om at sykefraværet skal ned med 20 prosent. LO-leder Roar Flåthen sådde i ABC Nyheter sist uke tvil om målet, men arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har stått knallhardt på at ambisjonene ikke skal endres.

Men i regjeringspartiet SV ser Karin Andersen på målet som lite relevant.

- For å være ærlig, så tror jeg ikke sykefraværsmålet har gjort noe fra eller til. Det viktigste er å få arbeidslivet til å fungere bedre , og sikre at folk får hjelp og at NAV fungerer.

- At vi setter et mål om 10, 15, 20 prosent reduksjon i sykefraværet spiller ingen rolle, sier Andersen som sitter i arbeids- og sosialkomiteen, til ABC Nyheter.

Samtidig advarer hun mot en ny IA-avtale med et så stort fokus på sykefraværet at folk med dårligere helse blir skjøvet ut.

- Tatt ut av luften

Andersen er for tida på komitéreise i Strasbourg og viser til erfaringer fra Nederland, der arbeidsgivere har fått et større ansvar for den sykemeldte.

- Man må være forsiktig med hva man gjør for å få ned sykefraværet slik at det ikke ødeleger for å få et mer inkluderende arbeidsliv. I Holland har de gjort store endringer og fått sykefraværet ned, men på en måte som gjør at de støter enda flere ut, sier Andersen.

Analytiker i Manifest Analyse, Ali Esbati, sier IA-avtalens tallfestede mål om 20 prosents reduksjon ikke henger sammen med virkeligheten.

- Dette målet er stort sett tatt ut av luften, sier Esbati.

I likhet med Andersen mener Esbati at IA-avtalens delmål slår hverandre i hjel.

- Det er et delvis selvmotsigende, sett mot de andre målene i avtalen om å inkludere flere i arbeidslivet og å få opp pensjonsalderen, sier Esbati.

Manifest Analyse er finansiert av fagbevegelsen og andre organisasjoner på venstresiden.

Store kjønnsforskjeller i Norge

Tirsdag meldte ABC Nyheter at kjønnsforskjellene på arbeidsmarkedet er langt større i Norge enn i de andre nordiske landene.

Kvinner har dårligst helse, er oftere ufør og blir oftere ekskludert fra arbeidslivet. En av årsakene er mye deltidsarbeid i typiske kvinneyrker som helse- og omsorgsektoren. Den viktigste delen av å løse problemet er, ifølge Andersen, en bedre organisering av omsorgsektoren.

- Løper som gærninger

- Når har vi en situasjon der kvinner som jobber deltid i omsorgsektoren, ikke vet når de skal på jobb. De må løpe som gærninger mellom ekstravakter, sier Andersen. Hun tror innstramminger i sykelønnen bare vil øke belastningene.

- Jeg har ingen tro på pisk og innstramminger. Det viser seg at familier med dårlig råd og lav utdanning vil bli hardest rammet. De vil ikke bli friskere, men fattigere, sier Andersen.

- Hva er årsaken til at staten og kommunene er verstinger på sykefraværstatistikken?

- Det er noe vi har visst lenge, og dermed må vi få ryddet opp i det og ta lærdom av problemet. Det innebærer at arbeidsgiver må være bevisst på hvordan man legger arbeidsdagen til rette, sier Andersen.

- Vi har gjort for lite

Behovet for bedre organisering av offentlig sektor deles av Høyres kvinnepolitiske talsperson Linda Cathrine Hofstad Helleland.

- Andre land som har gjort mye for tilrettelegging innen helse- og omsorgen har fått ned sykefraværet. I Norge går sykefraværet opp. Vi har gjort en for liten innsats. Vi vil tilrettelegge for fleksible løsninger, og muligheter for å kombinere med et godt familieliv, sier Hofstad Helleland til ABC Nyheter.