ABC Nyheter

Mens partene i arbeidslivet er igang med forhandlingene om en ny avtale om Inkluderende arbeidsliv (IA-avtale), viser en fersk undersøkelse at kvinner i Norge sakker akterut på en rekke indikatorer i arbeidslivet. 

Les hele rapporten her: Utfordringer for den nordiske velferdsstaten.

Rapporten er utført av Statistisk sentralbyrå, og viser en sterkere kjønnsforskjell i Norge enn i andre land.

• Deltid: Norske kvinner jobber mer deltid enn i andre land. Svekket helse er en viktig årsak til deltid. 
• Helse: Nesten 11 prosent av norske kvinner oppfatter helsa som dårlig, og kvinner ligger tre prosent over menn.
• Uførhet: Kjønnsforskjellene størst i Norden, og ligger i Norge på 2,7 prosent. 
• Ekskludering: Størst forskjell mellom kjønnene i Norge, minst i Sverige. 

Harde kvinneyrker

Rapporten sammenligner velferdssystemet i de fem nordiske landene, det som ofte blir kalt den «nordiske modellen», men har også hentet inn tall fra andre europeiske land.

Et hovedfunn er at velferdsstater har pensjoner som største utgift. Unntakene er Norge og Island, der utgifter til sykdom og helse er den største sosiale utgiften. 

Høy sysselsetting har flere ganger blitt trukket fram som en årsak til at vi i Norge har et høyere sykefravær. I tillegg jobber nordmenn og svensker i snitt fram til fylte 64 år, noe som er blant det høyeste nivået i Europa.

Men det er uklart om høy sysselsetting forklarer kjønnsforskjellene. 

Seniorrådgiver Tor Morten Normann mener kjønnsforskjellene i uførhet har flere forklaringer, blant annet at kvinner har andre, tunge yrker.

- Når det gjelder deltid, handler forskjellen i Norge mye om sektor, yrke og næring. Helse og servicenæringen. Barn og helse er også mulige årsaker, sier Normann.

- Deltid skyldes ikke bare lav utdanning. Det henger også sammen med at antall barn. Kvinner med flere barn har større sannsynlighet for å jobbe deltid. Kvinner har også generelt dårligere helse enn menn, og en strategi for kvinner er å jobbe deltid, sier Normann til ABC Nyheter. 

Norske kvinner ligger på tredjeplass i Europa når det gjelder barnefødsler, bare slått av Island og Frankrike. 

At kvinnedominerte yrker innebærer hardere fysisk kan også forklare forskjellene i uførhet. Mens nordmenn ligger i uføretoppen i Europa, er dette på grunn av store forskjeller.

Kvinner mer sjanse for å bli ufør

Finland har en langt sykere befolkning enn Norge, men der er situasjonen omtrent lik for begge kjønn. 

- Norske menn har ikke en spesielt høy uføreandel. Men det har norske kvinner. Dersom vi sammenligner med Finland, så ser vi at begge kjønn har omtrent like høyt fravær, sier Normann. 

Mindre overraskende er det at dårlig helse henger sammen med sjansen for å bli ufør. Men også her er det store kjønnsforskjeller. 

- Kvinner med dårlig helse er mer utsatt for å bli ufør menn med dårlig helse. Det er nok på grunn av at kvinnene jobber i andre type næringer, og har de mest belastende yrkene, sier han. I høye aldersgrupper er forskjellene enda større.  

- Kvinner har dårligere helse enn menn, og forskjellene bare øker med alderen, sier Normann.