ABC Nyheter

SANDVIKA (ABC Nyheter): Etter 25 år på gata i flere land, har ikke Glendarren Stewart (44) noe fødselsnummer. Han har ikke noe statsborgerskap. Ingen rettigheter.

Han har ikke rett til legehjelp. Ikke rett til noe sted å bo.

Glendarren bretter opp ermene på skjorta og viser fram et arr på siden av armen. Det er fra siste gang han fikk et sår som måtte sys. Nålen trakterte han selv.

Syr selv

Arret er vitne om et langt og hardt liv på gaten. Et liv som startet i Skottland med en voldelig far, prostituert mor og sprit på tåteflaska. Et liv, som etter 25 år på gata i forskjellige land, har ført Glendarren til Norge, som ildsjel og selger av gatemagasinet =Oslo.

I flere år har han kjempet for sine rettigheter. Foreløpig har det ikke ført frem. Han forteller at han fikk beskjed den 18. oktober om at han måtte være ute av landet innen tre måneder. Det er en uke igjen på mandag.

- Livet har vært en kamp fra starten av. Jeg forventer ikke at det blir lett nå heller, sier 44-åringen.

Fra Sverige

Til Norge kom han via Sverige, hvor han hadde svensk personnummer og førerkort. Men etter fem år her til lands mistet han rettighetene hos søta bror.

- Jeg trodde jeg skulle få norsk fødselsnummer automatisk, siden jeg kom fra Sverige, sier Glendarren.

For å bli registrert som bosatt i Norge, noe som er et krav for å få fødselsnummer, må man kunne dokumentere at man har en jobb, eller tilstrekkelig med midler til å forsørge seg selv og eventuelle familiemedlemmer. I tillegg må man møte opp selv og fremlegge ID-dokumenter.

- De sier at jeg må skaffe meg en ordentlig jobb før jeg kan få fødselsnummer. Men hvis ikke dette er en jobb, da vet jeg ikke hva en jobb er, sier den tidligere skotten, som hver dag står på sin faste plass på Sandvika storsenter og selger = Oslo-magasiner.

D-nummer

Glendarren har et såkalt D-nummer (se faktaboks), som personer som ikke forventes å være bosatt i landet mer enn seks måneder, får. Men de tre gangene han har søkt om å bli bostedsregistrert og få fødselsnummer i Norge, har svaret vært negativt hver gang. En gang skriftlig, de andre gangene var avslagene muntlig, ifølge 44-åringen.

Det skriftlige avslaget var begrunnet med at han manglet pass. De andre avslagene har ifølge Glendarren vært en kombinasjon av mangel på pass og at likningskontoret ikke anerkjenner selgerjobben.

- Jeg prøver bare å gjøre et ærlig arbeid, men de gjør det ikke lett å klare seg selv. Myndighetene behandler meg dårligere enn de ville behandlet en terrorist, sier han.

Nå betaler han kjærestens leilighet i Lier, men får ikke lov å bo der. Om natten sover han hos en venn eller i bilen - de gangene han ikke er «på besøk» i familiens eget hjem.

Pass

Det er flere som engasjerer seg for å hjelpe 44-åringen. Thor Bernhard Hansen har startet kronerulling til advokathjelp, mens andre har startet støttegruppe på Facebook. Alt for å få oppmerksomhet rundt saken til Glendarren.

Glendarren er av britisk opprinnelse, og kan i utgangspunktet få britisk pass. Det bekrefter den britiske ambassaden i Oslo overfor ABC Nyheter.

- Hovedregelen er at om en av dine foreldre er britiske, er du berettiget til britisk pass. Men det er flere faktorer som spiller inn, sier pressekontakt Elliot Haynes ved ambassaden.

Dersom Glendarren hadde hatt et britisk pass, kunne han meldt flytting til Norge og blitt registrert her.

- Hvorfor forsøker du ikke å skaffe deg et britisk pass?

- Jeg har så vidt jeg vet ingen rettigheter i Storbritannia, siden jeg ikke har vært i landet på 25 år. Dessuten hater jeg landet og hvordan de behandlet meg. Det eneste engelskmenn har gjort er å banke livsskiten ut av meg. Jeg vil ikke ha noe med landet å gjøre, og vil ikke sette min fot der, om jeg ikke må. Dessuten vil jeg miste de seks årene jeg har jobbet for statsborgerskap i Norge. Men må jeg, så må jeg, sier Glendarren.

Lokal vurdering

Senior kommunikasjonsrådgiver Eva Karin Dahle Rabben i Skattedirektoratet sier til ABC Nyheter at de ikke kan kommentere Glendarrens konkrete sak.

- Det lokale skattekontoret foretar en vurdering av dokumentasjon som er vedlagt en søknad om bostedsregistrering. Dersom vedkommende er uenig i avgjørelsen kan den etter forvaltningsloven påklages til Skattedirektoratet. Som klageinstans kan vi derfor ikke uttale oss om enkeltsaker, sier Dahle Rabben.

Hun bekrefter imidlertid at manglende identitetspapirer og mangel på fast bosted er en vanlig årsak til avslag. Jobb vil vanligvis ikke være en hovedgrunn til et avslag, men det kan være et element i vurderingen. Avslaget kan imidlertid påklages.

UDI

Dahle Rabben understreker også at skattekontoret ikke har noen myndighet til å utvise noen fra landet.

- Det er en sak for utlendingsmyndighetene, sier hun.

Til uken søker Glendarren om å bli norsk på nytt. En søknad om å få bli behandlet som alle andre, etter seks år uten rettigheter.