ABC Nyheter

Ingen vet når raset kommer – om to uker, eller om 200 år. Men at det kommer en gang, er det ingen tvil om. Likevel sover folk godt om natta.

– Inntrykket mitt er at alle som bor her stoler på at varslingssystemene ved alarmsentralen Åknes/Tafjord Beredskap IKS virker og at vi kan gjennomføre en evakuering i god tid før fjellet raser ut, sier ordfører Bjørn Inge Ruset (Ap) til NTB.

Kommunesenteret Valldal i Norddal kommune er bare en av mange bygder langs Storfjorden på Sunnmøre som blir rammet når fjellet raser. 54 millioner kubikkmeter fjell kan i verste fall falle ut samtidig. Det vil skape en tsunami som vil være ødeleggende for bygninger, veier og annen infrastruktur i seks-åtte kommuner. Flodbølgen vil på de mest utsatte stedene kunne bli vel 80 meter høy.

Se video øverst i saken

Fikk varsel

– Familien min kommer fra Fjørå, forteller ordføreren.

Fjørå er nabobygda til Valldal. 7. april 1934 gikk det et ras i fjorden som tok 40 menneskeliv i Fjørå og Tafjord i Norddal kommune. Men dette raset var likevel lite sammenlignet med det som er ventet fra Åkneset.

Også i 1934 fikk folk et varsel. Stein begynte å falle ned fra fjellet noen dager i forkant. Folk skjønte at det ville komme et ras og en påfølgende bølge. De dro båtene litt lengre opp på land enn vanlig. Men de feilberegnet størrelsen på flodbølgen.

En skulle tro at de rastruede bygdene på Sunnmøre hadde lært og nå var i full gang med å bygge ut nye sentrumsfunksjoner med butikker, bensinstasjoner, helseinstitusjoner og så videre såpass høyt at flodbølgen ikke kan nå dem. Men slik er det ikke. Det meste av sentrumsfunksjonene både i Valldal og andre fjordbygder ligger helt nede ved sjøen. I Valldal er reguleringsplanen for sentrum, med hotell, en utvidelse av Nordvestlandets største rehabiliteringsinstitusjon, Muritunet, og kommunale helsefunksjoner til vurdering i Miljøverndepartementet. Svaret er ventet neste år.

Byggeforbud

– Vi forventer at vi fortsatt skal kunne leve, bygge og utvikle oss her, sier ordføreren. Han er lite fornøyd med at det meste har stått på stedet hvil i sentrumsområdet de siste åtte årene, i påvente av en avklaring av det som i praksis har vært et byggeforbud.

Men hvorfor ikke flytte det som flyttes kan til trygge høyder? Spørsmålet kan stilles av den som ikke kjenner de lokale forholdene godt nok. Det er nemlig utrygt der også. Flom fra elva og skred fra fjellene. I 1679 tok en snøfonn 20 gårder i Norddal kommune og 70 mennesker døde.

– Samfunnsøkonomisk er det lønnsomt å bygge ut dagens sentrum. Så lenge folk er trygge, bør reguleringsplanen for sentrum kunne vurderes i et kost/nytte-perspektiv. Det ville bli en alvorlig distriktspolitisk signalsak dersom vi fikk nei til denne reguleringsplanen i sentrum av Valldal, sier ordføreren.

Ringvirkninger

Sjefen på rehabiliteringssenteret Muritunet, Arne Sandnes, er enig. På Muritunet arbeider 85 ansatte og det er 75 behandlingsplasser. Sandnes sier at pasientene kan føle seg helt trygge, selv om mange av ikke er i stand til å evakuere seg selv.

– I løpet av en halv time kan vi evakuere alle her. Varselet vi får vil komme minst 1-3 døgn på forhånd. Det føler vi oss trygge på, sier Sandnes til NTB.

Han mener at et permanent bygge- og deleforbud i Valldal sentrum må få ringvirkninger i hele fjordsystemet. En flodbølge vil også ramme Ålesund. Er et bygge- og deleforbud i strandsonen i Ålesund tenkelig? spør Sandnes.

Sover godt

Langs gangveien i Valldal sentrum kommer Mariell Andersen (13), Lisa Marie Hjelle (13) og Lars Tomas Haaseth (15) gående.

De forteller at et ras og en flodbølge ikke er noe de tenker på hver dag. De sier at de stoler på varslingssystemene. Alle bor i trygge høyder, men sier at de ville ha sovet godt om natta også lavere nede – der tsunamien vil ramme.

– Det har i alle fall aldri vært i mine tanker å flytte fra bygda på grunn av ras- og flomfaren, sier Lars Tomas. (©NTB)