ABC Nyheter

Det hadde vært mye bedre om De satt inn større resurser på å finne ut av alle de falske anklagene som blir rettet mot menn av kvinner som enten har ett hevnmotiv eller som ett desperat forsøk på å få eneomsorg for barna.
Det er veldig mange kvinner som ikke skyr noe middel mot mannen , ja endog til beskyldninger som kan få mannen fengslet bruker de.
Jeg har sett en del eksempler der kvinner har påført seg selv blåmerker for så og oppsøke krisesenteret for kvinner.
Der forteller de lange historier om misshandling av både seg selv og barna og henger ut mannen som om han var ett monster.
Mannen sitter igjen og skjønner ingenting. Han er mange ganger en snill arbeidsom mann som bare vil folk godt.
Når så han skal kjempe om å få ha omgang med sine barn blir han sett ned på og behandlet som en kriminell.

Jeg vet om menn som har vært på nippen til å ta sitt eget liv etter slike misstanker om familievold.

Det er helt sikker veldig mange som sitter der ute og som kan fortelle om sitt møte med sosialkontor , barnevern , familievern osv.
Problemet er at de fleste ikke blir trodd , de kan jo ikke bevise sin uskyld og blir i de fleste tilfeller taperne i disse sakene.
Det finnes kvinner fra Asia , Arika , Østblokklandene osv. som sammen spekulerer i dette og som har som mål at de en dag skal leve på barnetrygd , bidrag og sosialhjelp.
Disse burde få en langt strengere straff for sine ugjerninger samt utvises av landet umiddelbart.

Barn skal og må beskyttes. Uansett om det er falske anklager ute og går må barna sikres mot overgrep.
Selvfølgelig er det helt jævlig å bli utsatt for justismord, men når barna har blitt litt eldre kommer sannheten for en dag uansett.
I tilfelle fabrikkerte bevis bør løgneren (mor eller far) få en straff som vil skremme andre fra å lyve for rettsinstansene.
Selv om det er 10 eller 20 år etter løgnen bør dette få rettslige etterspill.

Vi har en lov om foreldre og barn som i utgangspunktet ikke anerkjenner foreldrene på likeverdig grunnlag, og som er bygget opp rundt at den som har barnet boende fast hos seg har rett til alle de offentlige økonomiske støtteordninger, samt har rett til å kreve barnebidrag fra samværsforelderen. Økonomisk gevinst er m.a.o. i mange tilfeller kjernen i en konflikt om barnefordeling.

Dersom en av foreldrene (som oftest mor), oppsøker krisesenter i forbindelse med samlivsbrudd og/ eller anmelder sin (eks)partner for vold, vil dette kunne være selve ”Trumfkortet” i en barnefordelingssak.

Når mor så har blitt tilkjent den daglige omsorgen for barnet, vil hun uhindret kunne sabotere barnets rett til samvær med far. Dersom far i det hele tatt har blitt tilkjent samvær.

Det er verdt å merke seg at ”Storberget innrømmer at det store dilemmaet er at man risikerer falske anklager om vold”, men samtidig hevder at han er ”beinhard når det gjelder barns rettigheter”.
At barns rettigheter har blitt en kampsak for justisministeren / sittende regjering er selvsagt meget bra, men hvordan rettighetene skal ivaretas kan synes lite gjennomtenkt.

Barn har gjennom både ”Lov om foreldre og barn” og Barnekonvensjonen” rett til å bli kjent med, og få omsorg fra sine foreldre, men risikerer altså å miste sin mest grunnleggende rettighet pga. en falsk påstand om vold. – Ytterligere senking av beviskravene er m.a.o. ikke forenelig med å ivareta barn rettigheter.

Dersom man både skal lykkes i bekjempelse av vold i nære relasjoner, og samtidig ivareta barns rettigheter, må nødvendigvis lovens utgangspunkt være at foreldrene blir anerkjent på likeverdig grunnlag, samt i saker med påstand om vold bruke en del ressurser på å skille falske og ekte voldspåstander fra hverandre - og da helst før saken evt. får en rettslig behandling.

Når Storberget sier "Mitt inntrykk er at i sivile saker blir beviskravet lagt veldig tett opp mot det som gjelder i straffesaker". Så kan man lure på hvor hans inntrykk kommer fra(?) Faktum er at det ikke finnes noen beviskrav i sivile saker om barnefordeling.

Den norske stat har i 2007 blitt dømt for å ha brutt menneskerettighetene:

Staten brøt menneskerettighetene i samværssak

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=173312

I denne konkrete saken var far anklaget for overgrep mot sine barn, men straffesaken ble henlagt. Likevel så fradømte Gulating Lagmannsrett faren samvær med sine barn, uten å engang behandle spørsmålet om overgrep mot barna. Dette ble Norge dømt for i EMD. Dette faktum viser at Storbergets "inntrykk" ikke overensstemmer med virkeligheten i rettspraksis. En må også spørre seg hvordan man kan senke beviskrav som i utgangspunktet ikke eksisterer. Det er i dag allerede fritt fram å framføre påstander om vold og overgrep mot barna i sivilsaker om barnefordeling, påstander som aldri vil bli realitetsbehandlet av domstolen. Med andre ord - det er fritt fram å falskt anklage sin eks for vold og overgrep i sivilsak om barnefordeling. Det er ingen risiko for sanksjoner da retten ikke realitetsbehandler påstanden om vold.

Det er urovekkende at vi har en justisminister som ikke har noen skrupler med å bryte menneskerettighetene, som Norge er forpliktet til å følge.

Di kunne gjort det så lett som å ha en polygraf som enn må igjennom ett par ganger,det er bedre en justismord, pga selv om personen slipper ut etter 1 dag så har han allerede fått stempelet påskrevet av byen han bor i samt masse annet dritt, Koster ikke så mye å sende en polygraf rundt der den trengs,bedre enn å ødelegge noen sitt liv.