ABC Nyheter

Et "ikke offentlig" landnotat om Vest-Tyskland ble utarbeidet ved ambassaden i Bonn og sendt UD den 10. april 1989. Kjerne: Det var et stabilt politisk flertall i Bundestag frem til neste valg i desember 1990. Men det kunne skje endringer ved valget.

Gorbatsjovs reformer ble omtalt som positivt, og man mente at regjeringen i Bonn trodde de var alvorlig ment for å oppnå et effektivt og moderne sosialistisk samfunn. Utenrikspolitisk stabilisering og bedring av øst-vest-forholdet alvorlig ment og "...vil bidra til å dempe de negative virkninger av Tysklands og Europas deling, og gir håp om at denne deling på lengre sikt kan overvinnes".

10. april: Kohl har hatt en serie valgnederlagI sammendraget ble et "dyptgripende stemningsskifte i den vest-tyske befolkningen" beskrevet og at "de senere delstats- og andre lokalvalg har ... vært en sammenhengende serie av tilbakeslag og tildels katastrofale valgnederlag for det største regjeringspartiet".

Utenrikspolitisk var nedrustning det viktigste. Og særlig NATO (dvs USA) sine planer om nye kortdistansevåpen, vekket tysk bekymring. De ville ha disse fjernet, og Kohl foreslo i begynnelsen av 1989 at man skjøv et vedtak frem i tid - til 91 eller 92 (etter valget).

Sovjetunionen opphevet sin politiske isolasjon av Vest-Tyskland i forhold til andre vestlige land og mente landet er "... den mest interessante og lovende samarbeidspartner på vestlig side".

"Mottakelsen av Honecker i Bonn med faner og fanfarer ble for mange den endelige og formelle bekreftelsen på eksistensen av to tyske stater, ... . regjeringen Kohl ga imidlertid ikke formelt avkall på noen av sine tysklandspolitiske prinsipper: DDRs statsborgerskap anerkjennes ikke, og det tyske spørsmål forblir åpent til en fredsavtale inngås mellom hele Tyskland og de fire seiersherrer fra siste krig".

Ett døgn før Muren falt og kun et par timer etter at DDRs regjering hadde gått av, stilte Bondevik opp til intervju på NRK:

«Det mest synlige tegn på skillelinjen er jo Berlin-muren som vi jo dermed også håper kan etter hvert bygges ned. Når det gjelder spørsmålet om eventuell gjenforening av de to tyske stater, så tror jeg det er altfor tidlig å ta opp det spørsmålet».

Les også: Bondevik: - For tidlig med gjenforening

--

I Bonn-ambassadens referat fra SPD (det sosialdemoratiske partiet) sin reise i Washington beskrives Vogel (SPDs leder) nesten som den kommende kansler.

--

Gode kilder i Vest-Tyskland. Ambassaden i Bonn møtte Kohls nære medspiller Horst Teltschik den 11. april.

Et "Fortrolig" referat fra ambassadør Per M. Ølberg ble sendt UD den 12. april klokken 16.00: "Warszawapaktlandene befinner seg idag i en systemkrise og uten omfattende endringer både av politiske og økonomiske system er et totalt sammenbrudd å vente".

Om reformprosessen i Polen advarte Teltschik mot å overlate til Vest-Tyskland å være viktigste drivkraft. "Det kunne mistolkes som vest-tysk alenegang østover. Det var også viktig at de skandinaviske land aktiviserte seg".

"Sovjet vil i fremtiden ikke være i stand til å være en økonomisk støttespiller for de øvrige østeuropeiske land. Disse må derfor vende seg mot det indre marked".

--

20. april klokken 14.15 i et fortrolig referat fra ambassaden i Bonns (Jørgensens) møte med underdirektør Hoeynck i UD, leder av underavdelingen for Sovjetunionen og Øst-Europa. Han ba Norge og EFTA være aktive, åpne for ungarsk medlemskap, men er samtidig mot Østerrike i EF.

20. april: En ny nasjonalstat av de to tyske stater er ikke eneste løsning"Det politiske Europa må nemlig utbygges som en motvekt til det politiske Sovjetunionen. Uten et slikt politisk Europa vil man ikke kunne fremme reformprosessen i Øst-Europa og bidra til den større felleseuropeiske utvikling. I den sammenheng utelukker Hoeynck heller ikke gjenforening, ikke i snever men i vid forstand. Gjenforening er knyttet til begrepet frihet og selvbestemmelse. En ny nasjonalstat av de to tyske stater er ikke den eneste løsning. Mange former er tenkelige hvis man kan utnytte de politiske muligheter".

--

Manglende smitteeffekt

12. mai sendte Bonn et fortrolig referat fra samtaler med saksansvarlig for Polen i tysk UD, dr. Schrömbgens, og sovjetforskeren Danylow, med blant annet spørsmålsstillingen: Hvorfor har - tilsynelatende - utviklingen i Polen ingen smitteeffekt på DDR?

"Våre samtalepartnarar peikte på følgende årsaker til at utviklinga i Polen har hatt liten eller ingen smitteeffekt på situasjonen i DDR: Det tradisjonelle nasjonale motsetnadstilhøvet mellom polakkar og tyskarar har truleg overlevd i DDR i minst lilke stor mon som i Forbundsrepublikken, og står i vegen for pluralistisk smitte. DDR-styresmaktene har som kjent innført restrikssjonar på reiser til Polen og har også på 12. mai: Hvorfor har utviklingen i Polen ingen smitteeffekt?denne måten avgrensa smittefaren. Det meir effektive og brutale politi- og overvakingsapparatet in DDR legg likeeins ein dempar på interessen for det som er i gang i Polen. Endeleg er det sjølvsagt ikkje minst viktig at materielt sett går det monaleg betre for DDR-borgarane enn for polakkar flest".

--

September 1987 fikk Honecker lov av Moskva til å besøke Vest-Tyskland. Kohl i Kreml oktober 1988. Sommeren 1989 var Gorbatsjov i Bonn, etter at Bush var der de to siste dagene i av mai.

Og i Bonn planla man Kohls første besøk i Polen. Etter planen til sommeren, men det skjedde først 9. november.

--

Bush lanserte i sin tale i Mainz 31. mai en mer aktiv øst-politikk. Ambassaden i Bonns kommentar: "En forståelig eufori var tilstede i regjeringskoalisjonen under Bushs besøk i Bonn".

Og om talen: "Etter tysk syn rykker dermed Tysklands deling nærmere sentrum av den 31.mai: Ikke gjenforening, men tilnærmingpolitiske vilje og handling i den vestlige allianse. Bush gir en oppgradering av det åpne tyske spørsmål og Forbundsrepublikken og USA blir "Partners in leadership" ikke minst i forhold til Berlin og Øst-Tyskland. Dette betyr ikke gjenforening, men det betyr tilnærming, det betyr åpning av grensene, det betyr bevegelighet for menneskene, det betyr økonomisk samarbeid og miljøvernsamarbeid".

"Det Bonn etterstreber og krever er at partnerne i NATO og EF anerkjenner Forbundsrepublikken som politisk aktør og aksepterer at også Forbundsrepublikken har politiske standpunkter og vil fremme disse. Det er tale om en politisk bevissthet. Rakettstriden var en prøvestein i denne klargjøringsprosess. Forbundsrepublikken har vunnet en seier og vil hevde sin plass som likeverdig politisk medspiller. Forestillinger om at man kan "Keep the Germans down" som politisk tyngdepunkt har mai-dagene 1989 i alliansen tydelig tilbakevist".

En avkjøling i forholdet Washington-London, mens "aksen Bonn-Washington er styrt og en mer selvbevisst tysk politisk aktør fremstår på scenen i dag."

--

Sovjetunionens aksept

Fortrolig melding fra Ølberg i Bonn klokken 19.30 15. juni etter en brief av dr Kastrup for NATO-ambassadørene etter Gorbatsjovs besøk i Bonn 12.-15. juni.

Sovjet aksepterer Vest-Tysklands forankring i vest og at USA og Canada har en rolle å spille i Europa.

15.juni: Sovjet bekjenner seg til enhver stats frie rett til å velgeFremhevet av Kastrup. "For første gang i et dokument mellom Sovjetunionen og et vestlig lands slås det fast at målsettingen for øst-vest-samarbeidet skal være å overvinne delingen av Europa. ... Det var viktig at Sovjetunionen her bekjenner seg til byggeelementer i et fremtidig Europa som enhver stats frie rett til å velge sitt politiske økonomiske system".

Ifht DDR: "Vanskelig å se noen målbar ny holdning på sovjetisk side til det tyske spørsmål. Imidlertid kunne det registreres en mindre rigid grunnholdning fra Gorbatsjov under dette besøket sammenlignet med de formuleringer han brukte under møtet med forbundskansler Kohl i Moskva i oktober 1988. Imidlertid var det vanskelig å si sikkert om dette signaliserte en ny tenkemåte.

Angående DDR uttalte dr. Kastrup at det måtte være meget tankevekkende for ledelsen i Øst-Berlin å oppleve den entusiastiske velkomst som det vest-tyske publikum har gitt Gorbatsjov. I denne mottakelsen må de se at vest-tyskerne oppfatter Gorbatsjov som legemliggjørelse av motsetningen til DDR's interesser, d.v.s. de ser i ham et håp om å overvinne delingen av Europa og Tyskland".

Etterpå var det en debatt i Bundestag "hvor det hersket uvanlig stor grad av enighet og forsonlighet mellom regjeringspartiene og SPD-opposisjonen".

Kohl: "Besøket fant sted i en tid med stor internasjonal uro. I Kina gjennomfører ledelsen et blodbad på fredelig demonstrerende studenter og arbeidere, og i DDR oppfordres ungdommen til å forsvare sosialismen i hånd. På den andre siden har Polen og Ungarn gått inn på en vei som viser at de demokratiske tradisjoner i disse land er ubrutte".

--

19. juni, et bakgrunnsnotat før statssekretær Helga Hernes (Ap) sitt møte med den vest-tyske kollega Helmut Schäfer (FDP), 26. juni:

"Vest-Tyskland vil bidra med en stående artilleribataljon i NATO Composite Force (NCF) som fra i høst vil være operativ. (Canadas øremerking av CAST brigaden for innsetting i Norge opphører fra 30. november 1989)."

19. juni: Med dette deltar Vest-Tyskland på like fot i forsvaret av Norge"Norske myndigheter har tidligere vært noe tilbakeholdne i utviklingen av det militære samarbeidet med Vest-Tyskland, i det man ikke ønsket å engasjere stridende tyske avdelinger i Norge. I og med etableringen av NCF har man forlatt denne tilbakeholdenheten. Man må anta at det fra tysk side legges positiv vekt på at Vest-Tyskland med dette deltar i forsvaret av Norge på like fot med andre allierte nasjoner".

--

I et "ikke offentlig" bakgrunnsnotat før møtet med Schäfer (datert 20. juni):

"Også etter norsk syn er det svært viktig at det på en måte som ikke virker destabiliserende, reageres konstruktivt og aktivt på østlige reformtendenser, ..."

--

Tysk særvei ikke gangbar

21. juni klokken 13.50 i et fortrolig referat fra Bonn etter samtale med Hoeynck. At Vest-Tyskland i Nato har gått mot kortdistanseraketter og for konvensjonell nedrustning har gjort politikken særlig interessant for Sovjetunionen.

"Gorbatsjovs forestilling om Sovjetunionen som en stormakt forblir, og det betyr igjen at stabilitet i Europa bare utlignes med USA".

"Den logiske konsekvens av dette er at en tysk særvei (sonderweg) ikke er politisk gangbar. Sovjetunionen ønsker Forbundsrepublikken som innflytelsesrik partner innenfor den vestlige allianse - ikke utenfor".

--

Melding nr 152 datert 26. juni fra Bonn til UD fra ministerråd Nils-Johan Jørgensen ved ambassaden i Bonn:

26. juni: Vil ettertiden se mai- og junidagene 1989 som et vannskille?"Vil ettertiden se mai- og juni-dagene 1989 som et viktig vannskille i tysk utenrikspolitikk eller, nærmere presisert, som den avgjørende og uomstridte bekreftelse av Forbundsrepublikken som politisk aktør i forlengelse av 40-års dagen for statens dannelse".

"Gorbatsjovs oppsiktsvekkende popularitet i Forbundsrepublikken kan særlig knyttes til to elementer. Gorbatsjov skaper håp om en europeisk fredsordning med muligheter for tilnærming mellom de to deler av Tyskland ("Milderung der deutschen Trennung"). Dette håp er igjen knyttet til en fundamental ny tillit til en sovjetisk leder. Angsten for Sovjetunionen oppheves. Dette er knyttet til Gorbatsjovs karisma, visjonskraft, lederegenskaper og evne til folkelig kontakt".

"Det tyske spørsmål må derfor inngå i en europeisk visjon og ramme, hvor grensene ikke lenger har den samme funksjon ("Entstaatlichung der deutschen Frage"). Det er tale om en åpning, ikke en avskaffelse av grensene. Tysk forening er også tenkelig gjennom tostatlighet. En nasjonalstatlig ærgjerrighet ville være et faresignal i reformprosessen. Muren kan forsvinne når de forutsetninger som har skapt den er borte ("wenn die Voraussetzungen entfallen, die sie ins leben gerufen haben) sa Gorbatsjov i Bonn. Tysk gjenforening må knyttes til det post-nasjonalistiske samfunn".

--

Ingen bevegelse av betydning

Referat fra to timer lang samtale mellom Hernes og Helmut Schäfer (FDP) den 26. juni (skrives ut 2. august og klareres med Hernes 4. august):

26. juni: I DDR ser man desverre ingen bevegelse av betydningSchäfer: "I DDR ser man desverre ingen bevegelse av betydning: Det avholdes valg som i Stalin-tiden og man ser f.eks. ingen nevneverdige tegn til bedring i menneskerettighetssituasjonen. På vest-tysk side ser man klare tegn til nervøsitet og spenning i den øst-tyske politiske ledelse, og man antar at landet vil komme i en vanskelig situasjon. Gorbatsjov hadde under sine nylige samtaler med Genscher bedt om forståelse for at hans påvirkningsmuligheter overfor DDR-regimet desverre er begrensede".

Hernes: "Dersom 3-4 land går sammen om å gi økonomisk hjelp, kan man muligens få utrettet noe (nevner Polen og Ungarn tidligere, red.anm.). Statssekretæren advarte imidlertid mot overdrevne forventninger om i hvilken grad man på denne måten kan påvirke utviklingen i Øst-Europa".

--

Fortrolig melding nr 163 fra Bonn datert 7. juli er referat etter sammenkomst "med en mindre krets av tyskere" hvor Teltschik ga en vurdering "i all fortrolighet" av de mest interessante utenrikspolitiske tema.

At verdens to mektigste stater krevde økt tysk engasjement gjorde at vest-tyske ledere måtte spørre seg: "Vil vi være tilskuere eller deltagere ("Mitwirker") i internasjonal politikk?"

7. juli: For Sovjet er det et logisk skritt å finne arrangementer med Vest-Europa"En viktig del av bakgrunnen utgjør fra den sovjetiske synsvinkel også det som skjer i Stillehavsområdet. For Sovjetunionen må det være et mareritt hvis det lykkes USA å koble seg til det mest ekspansive økonomiske området i Verden, nemlig landene rundt Stillehavet. Som "motvekt" må Sovjet ty til Vest-Europa. ledelsen har innsett at det ikke lenger er mulig å bygge på prinsippet om at Sovjet skal være sterkere enn enhver tenkelig anti-sovjetisk koalisjon. Neste skritt må derfor være å tenke over hvilke nye koalisjoner Sovjet kan gå inn i. Et logisk tredje skritt er å finne arrangementer med Vest-Europa".

Mottakelsen han fikk i Forbundsrepubllikken gjorde dypt inntrykk på Gorbatsjov, "og han var overrasket over virkningen han hadde hatt på vest-tyskerne".

NB! DDR omtales ikke i referatet.

--

Et internt UD-notat om "Det bilaterale forhold mellom Norge og DDR" datert 12. juli:

"Foruten det uløste spørsmålet om erstatning for nasjonalisert norsk eiendom i DDR og de bilaterale humanitære saker (...), eksisterer det ingen spesielle problemer i forholdet mellom Norge og DDR, som i sum kan karakteriseres som tilfredstillende og korrekt".

--

Ledelsen mot snarlig avløsning

22. september ble melding 226 sendt fra Bonn til norsk UD: "Flyktningestrømmen fra DDR og reformprosessen i Øst-Europa aktualiserer det tyske spørsmål, og setter kritisk søkelys på SPDs Ostpolitik".

Refererer til Kohl som Bundestag 4. sept sier at "det tyske spørsmål står på verdenspolitikkens dagsorden; og at tyskernes vilje til enhet og frihet er ubrutt".

"Kanskje det mest forbausende trekk ved den seneste utvikling er den positive støtte og interesse som tyskernes nasjonale problem og gjenforeningen møtes med i utlandet".

3. september: Abnormt med to tyske stater3. sept kalte USAs ambassadør Vernon Walters det "abnormt" med to tyske stater, og at han trodde Tyskland kan bli gjenforent "i nær fremtid".

Ambassadør Walters bygger visstnok sin vurdering bl.a. på at det gamle ledersjiktet i DDR står foran en snarlig avløsning".

Går så inn på SPDs problemer og advarsler mot gjenforeningsretorikken. Referer fra samtale med Dr Gerd Wagner om dette.

".. frihets og reformkrav er spesielt problematisk for SED-ledelsen: Polen og Ungarn mister ikke sin identitet selv om kommunismen reformeres eller til og med avvikles. DDR derimot har ingen annen identitet enn den ideologiske. Uten marxismen-leninismen er DDR bare et tilfeldig stykke geografisk område - deler av det tidligere Prøyssen og Sachsen".

--

Melding 227 fra Bonn datert 25. september fra ministerråd Nils-Johan Jørgensen:

"Tysk Zusammenführung og Einheit gjennom en europeisk integrasjonsprosess: Det synes ikke lenger bare å være et fjernt og urealistisk mål".

--

Melding nr 235 fra Bonn datert 27. september fra ambassadør Ølberg:

27. september: Har flyktningene klart det ingen vest-tysk politiker hittil har klart?"Har de 25.000 øst-tyske flyktninger som de siste to uker er kommet til Vest-Tyskland klart det ingen vest-tysk politiker hittil har klart, nemlig å føre Tysklandsspørsmålet på stormaktenes dagsorden? det er her avgjørende hva man forstår med Tysklandsspørsmålet: Hvis man tenker seg en gjenforening (Wiedervereinigung) i et tysk rike på basis av frie valg, har de siste dagers begivenheter neppe endret noe. Hvis man derimot ser Tysklandsspørsmålet som innbakt i en prosess som vil bringe de to tyske stater nærmere hverandre, henimot en bevisst udefinert løsning, er det grunnlag for å si at Tysklandsspørsmålet igjen er ført på dagsorden. Det er imidlertid ikke de 25.000 flyktninger som er årsaken, de er bare symptomer".

Mener at det er den europeiske integrasjonsprosessen som bedrer rammebetingelsene, oppløsningsprosessen og perestrojka i Sovjet som åpner for opposisjon i DDR og nedrustningsbestrebelsene som påvirker.

--

Telex nr 272 fra Bonn datert 9. oktober referte til samtale med Teltschik.

"Det utelukkes ikke at det kan komme til en krisepreget tilspissning av situasjonen i DDR hvis SED fastholder den nuværende linjen".

--

12. oktober fikk UD et konfidensielt P.M. fra FD om spredningsbaser for vest-tyske kampfly. Man vurderte å la vest-tyske Tornado-fly få bruke Lista, noe som skulle sikre forsvaret av Sør-Norge slik at Norge kunne prioritere egne ressurser til Nord-Norge.

--

17. oktober viser et bakgrunnsnotat før de norsk-tyske politiske konsultasjoner på embedsmannsplan startet i Bonn 23. oktober, omhandlet forholdet til Sovjetunionen:

"Kontaktene og dialogen i etterkrigstiden neppe tidligere har hatt et slikt omfang og et såvidt positivt fortegn som i den aktuelle situasjonen".

"... markerer at Sovjetunionen nå har gitt Vest-Tyskland ny politisk status som politisk hovedaktør i Europa og langt på vei som utgangssted for utbygging av vestlige forbindelser med Øst-Europa".

--

Spådde endringer i DDRs ledelse

17. oktober ble det laget et notat til den nye utenriksministeren før samtale med Günter Greve, CDU-representant i den østtyske nasjonalforsamlingen, dagen etter. Det ble innledningsvis henvist til feiringen av DDRs 40-årsdag 7. oktober:

17. oktober: DDR har vært et Wirtschaft-wunder"Feiringen foregikk til tross for all festivitas i krisens tegn. det er imidlertid i DDRs tilfelle en annen - og når det kommer til stykket - kanskje med fundamental krise enn den øvrige østeuropeiske land står overfor. I motsetning til alle andre Warzawa-pakt stater - (med et mulig unntak for Tsjekkoslovakia) - har DDR i østeuropeisk målestokk vært et "Wirtschaftwunder". ... Når regimet idag er utsatt for et økende press må årsakene søkes på et annet plan - i første rekke på det plan som gjelder idealer, verdier, grunnleggende rettigheter og politiske prinsipper. fremmedgjøring og umyndiggjøring har i avgjørende grad kommet til å prege forholdet mellom stat og individ i DDR."

"Regimet har i det lengste veket tilbake for reformer. Frykten for at konsesjoner til den demokratiske opposisjonen skal utløse en aksellrerende og ukontrollerbar reformbølge med drastiske konsekvenser fro det etablerte maktapparat (SED) til følge, er tydelig til stede".

Spådde endringer i DDRs ledelse "i den nærmeste fremtid" og nevnte Krenz og Modrow som de mest aktuelle.

"Opposisjonen i DDR er i stor grad knyttet til kirken. Flere kirker i Berlin og andre større byer i DDR har i praksis fungert som et fristed for de demokratiske reformkrefter".

"Fra norsk - og vestlig hold generelt - ønsker vi ingen destabilisering av DDR. Vi kan imidlertid ikke se annet enn at en utvikling i retning av øket demokratisering, nettopp er den som for DDR best kan bidra til å underbygge stabilitet og fremgang".

--

18. oktober sendte ambassaden i Berlin melding om at Honecker hadde gått av og at Krenz overtok:

18. oktober: Det er tvilsomt om ofringen av Honecker er nok"Han har, forøvrig, ikke signalisert reformtanker. Det er derfor foreløpig tvilsomt om 'ofringen' av Honecker kan ansees som noe mer enn et nødvendig politisk offer i den foreliggende situasjonen. Ny politikk krever i realiteten nytt politbyrå, og ikke bare en ny frontfigur"

--

Fortrolig melding 269 datert 20. oktober refererte til samtale mellom ambassadør Ølberg, Thorvald Stoltenberg og Genscher samme dag.

"Genscher våget ikke spå hva som ville skje i DDR. For sin egen del innskrenket han seg til å gi råd om å gjennomføre demokratiske reformer med stor energi". Han er usikker på Krenz fordi "hans anseelse ikke var særlig stor" og nevner alternativene Modrow, Lorentz og fremhever Markus Wolf som støttes av Sovjet.

"Han trodde Krenz ikke var klar over med hvilken hastighet utviklingen ville komme til å skje og at han hadde dårlig tid, idet det dreiet seg mer om uker enn om måneder" .

--

- Sosialismen er et tøyelig begrep

Fortrolige kommentarer fra ambassaden i Berlin, nr 134, datert 31. oktober - "Glasnost-prosess mot uvisst mål":

"Sosialismen er et tøyelig begrep og neppe den trangeste ramme for Krenz. Om sosialismen i DDR er like tøyelig som i Ungarn og Polen er dog tvilsomt".

"Siden utgangspunktet er en forstokket, stereotyp og livsfjern informasjons- og mediepolitikk har ledelsen hatt en del manøvreringsrom på glastnostsiden. Endringen er nærmest utrolig. ... Men spørsmålet er om den prosess som er igangsatt kan oppdemmes og kontrolleres. Prosessen er antagelig irreversibel siden behovet for utløsning av akkumulert misnøye neppe er uttømt med det første".

"Ledelsen er klar over at liberale reiseregler kan innlede en ond sirkel. Liberale reiseregler, herunder emigrasjonsregler, kan føre til at så mange forlater landet at den økonomiske situasjon ytterligere forverres, som igjen kan føre til at enda flere forlater landet. Men hittil har hovedproblemet for økonomien ikke vært bortfallet av 1-1,5 % av arbeidskraften, men manglende motivasjon hos de resterende 98,5-99 %. Det er vel tvilsomt om den nye kurs på kort tid kan øke motivasjonen slik at den kan kompensere for tapet av arbeidskraft".

31. oktober: Etter møtet 8.-10. november kan utviklingen gå raskt"Statsledelsen vil måtte ta fatt på alle de vanskelige spørsmål så snart Krenz er tilbake fra Moskva. Sentralkomitémøtet finner nå sted 8.-10. november. Det kan ikke utelukkes at utviklingen deretter vil kunne gå raskt".

--

I begynnelsen av november gjorde man forberedelser i UD til et lenge planlagt besøk fra DDRs viseutenriksminister Kurt Nier 14.-15. november. I den forbindelse ble det utarbeidet bakgrunns- og samtalenotater innen "kontortids slutt onsdag 8. november".

Bakgrunnsnotatet fra UDs 3. politiske kontor ble ferdig til tiden. Utviklingen i Polen og Ungarn "fortoner seg stadig mer irreversibel". "...i Øst-Tyskland har imidlertid ledelsen her etter Honeckers fall signalisert et visst ønske om dialog og reformer innenfor rammen av bestående samfunnsstruktur og maktmonopol. Innrømmelsens omfang fremstår langt fra tilfredsstillende for det stadig mer frihetskrevende flertall av den østtyske befolkning".

8. november: DDR ønsker godt forhold, men ikke på bekostning av fysisk avgrensning"DDR ønsker, særlig av økonomiske grunner, et godt forhold til Forbundsrepublikken, men uten at det skjer på bekostning av den ideologiske og fysiske avgrensning, forbehold som utviklingen gjør det stadig vanskeligere for østtyske myndigheter å opprettholde".

--

3. november fortrolige betraktninger fra nyutnevnt ambassadør Per Tresselt i Berlin, nr 135:

"Når omfanget av utreiser økte, fikk dette en selvforsterkende effekt - bli med før myndighetene griper inn og det er for sent".

"Når denne utvikling skal vurderes på bakgrunn av en snau måneds forløp, er det risiko for proporsjonsforskyvninger og feilvurderinger. Men det er antagelig mulig å skille ut enkelte trekk som særlig vesentlige:

- Den øst-tyske befolkning har lært å demonstrere. ..."

"Dette er grunnleggende, samfunnspåvirkende trekk som neppe lar seg vende tilbake til det gamle. For to-tre måneder siden kunne man tenkt seg løsninger ved innsats av politikontroll. Enkelte fryktet at dette ville bli gjort i tilknytning til jubileumsfeiringen. Nå er det neppe lenger tenkelig. Ren maktbruk vil reise spørsmål først om politiets og arméens pålitelighet (for russerne vil ikke gripe inn), dernest om risikoen for en direkte masseflukt til Forbundsrepublikken som ikke fysisk vil kunne stanses".

"Makthaverne vil derfor måtte søke en form for tilpasning av det nåværende system. Utviklingen henimot dette er bare såvidt innledet. Det er ingen gitt å ha klare forestillinger om retning, hastighet eller sluttresultat for en slik utvikling. Dette er en uvisshet som deltakerne i prosessen deler med iakttagerne".

--

8. november ba UD de norske ambassadene i vestlige land utarbeide en kortfattet oversikt over vurderingene knyttet "de ulike lands holdninger til Tysklands-spørsmålet og tanken om en gjenforening".

Svarfristen ble satt til mandag 13. november.

--

Bygge ned kunstige skillelinjer

8. november laget ansvarlig avdeling i UD et notat med momenter til uttalelse om utviklingen i DDR som ble sendt som hastemelding til ambassadene klokken 14.10.

Uttrykte først sterk sympati med reformbevegelsen, og:

"En utvikling i kontruktiv retning vil i avgjørende grad bidra til å bygge ned de kunstige skillelinjer som altfor lenge har splittet Europa. Berlin-muren er det mest konkrete symbol på denne ulykkelige deling. En slik utvikling vil likeledes gi nye og verdifulle impulser til de avspennings- og samarbeidsprosesser som idag preger Øst-Vest forholdet".

8. november: Ikke hensiktsmessig å gå inn på spørsmålet om gjenforening"Det synes ikke hensiktsmessig at man går nærmere inn på spørsmålet om gjenforening av de to tyske stater. Dersom det skulle bli bedt om kommentar til det tyske spørsmål, vil man eventuelt kunne vise til at dette er et spørsmål som det ikke minst må være opp til det tyske folk selv å løse".

--

8. november klokken 14.40 kom en teleks fra ambassaden i Berlin: Regjeringen hadde gått av og sentralkomiteen skulle møtes for å diskutere situasjonen.

--

Utskrift av utenriksminister Kjell Magne Bondeviks uttalelser til NRK Dagsnytt 8. november klokken 16.30 og 18.30:

"Og det mest synlige tegn på skillelinjen er jo Berlin-muren som vi jo dermed også håper kan etter hvert bygges ned. Når det gjelder spørsmålet om eventuell gjenforening av de to tyske stater, så tror jeg det er altfor tidlig å ta opp det spørsmålet, dels fordi at hvis det skjer, så kan det lett mobilisere motkrefter som reverserer utviklinga, og dels fordi, og det er det viktigste dette i alle fall er et spørsmål som det tyske folk sjølv må avgjøre ut fra sin selvbestemmelsesrett".

--

Konfidensiell melding fra Nato-delegasjonen i Brüssel 8. november klokken 19.00 om situasjonen i DDR, basert på vest-tysk redegjørelse i Natos råd samme dag.

"Utviklingen som tok flere år i Polen og Ungarn har nå skjedd på få uker i DDR...".

"Utviklingen gjør det meget vanskelig å finne det egnede tidspunkt (for at Seiters, den vesttyske minister for indre tyske spørsmål, skal besøke DDR, red.anm.), for man kan ikke vite om det vil være en regjering, eller et politbyrå, som har kontroll (is in charge). (Opplysningen om at hele politbyrået er gått av, ble gitt under møtet)."

"Det mest bemerkelsesverdige ved utviklingen i DDR er stemningen i befolkningen. ... Befolkningen tar ikke særlig notis av de tiltak som blir annonsert. ... SED prøver å institusjonalisere en dialog med befolkningen, men folk er ikke interessert. Demonstrasjonene fortsetter, ...".

8. november: DDRs grenser har i praksis vært åpne siden 1. november"DDRs grenser har i praksis vært åpne siden 1. november (da begrensninger på reise til Tsjekkoslovakia ble opphevd, red.anm.), og i øyeblikket øker antallet utreiser. Innen årets utgang vil i alt 200.000 mennesker, eller godt over 1 prosent av landets befolkning, kunne ha forlatt DDR".

"Ikke en eneste gang under demonstrasjonene har man hørt noe krav om tysk gjenforening. Spørsmålet oppfattes ikke som noe aktuelt tema i DDR-befolkningen, og utgjør ikke noe element i den dynamiske utviklingen som finner sted. man blir slått av den ekstreme, nesten overmenneskelige, ansvarsfølelse hos alle dem som taler på befolkningens vegne".

Kohls plan om å besøke Polen 9.-14. november stadfestes.

--

Spørsmålet vies oppmerksomhet

9. november klokken 14.15 kom fortrolig svar fra ambassaden i Stockholm om svenske holdninger:

"Ambassaden har ikke registrert noen offentlige uttalelser fra regjeringshold når det gjelder tanken om en gjenforening av de to tyske stater. Men samtaler på embetsmannsnivå bekrefter at spørsmålet vies oppmerksomhet. Det er ambassadens inntrykk at man vil være varsomme i sine uttalelser".

9. november: Det blir gitt uttrykk for en viss engstelse overfor tanken om et gjenforent Tyskland"Under andre samtaler ambassaden har hatt, bl.a. i Forsvarsdepartementet, er det blitt gitt uttrykk for en viss engstelse overfor tanken om et gjenforent Tyskland. Man frykter at et forent, stort og mektig Tyskland vil kunne bli en destabiliserende faktor både i Europa og i øst/vest-forholdet. To suverene, men reelt demokratiske tyske stater anses mer fordelaktig".

--

10. november klokken 13.00 kom fortrolig svar fra København, basert på samtaler holdt med kontorsjef Niels Egelund i dansk UD:

"Ad det formelle hadde man i Nato-sammenheng gjennom årene vært med på noen "nydelige" formuleringer om Tyskland i kommunikeer, men da disse ble satt opp hadde vel ikke mahge tenkt at spørsmål om Tysklands gjenforening ville bli aktuelt, i alle fall ikke så snart som man nå øyner muligheten av".

"Egelund stilte spørsmålet om man egentlig kan forestille seg Tyskland igjen som en enhet. Hvordan vil det gå til"

"Som samtalen er et eksempel på, nærmer Danmark på ansvarlig hold seg tysklandsspørsmålet og særlig spørsmål om en slags tysk gjenforening med stor varsomhet - og fornemmer man - med en ikke liten porsjon ulyst. Det man kanskje kan kalle Dybbøl-komplekset stikker dypt. 1864-slaget og tapet der samt senere erfaringer har spikret fast i den danske psyke at man er truet fra syd".

--

10. november ankom også svar fra ambassaden i Washington om amerikanske synspunkter:

10. november: Man anser det som ikke særlig sannsynlig at situasjonen kommer ut av kontroll"Det ambassaden har fanget opp er imidlertid at når det gjelder beskrivelsen av den aktuelle situasjon og den videre utvikling, anser man det ikke særlig sannsynlig at denne kommer ut av kontroll.

Det er blitt hevdet at den alminnelige øst-tysker tydeligvis ikke har særlig appetitt på voldsbruk og ønsker å unngå kaotiske tilstander. dertil vil trolig svært mange øst-tyskere ha motforestillinger mot å leve i et samfunn av den vest-tyske modell. tysk gjenforening synes bl.a. av denne grunn ikke å være nært forestående. Man vil snarere etterhvert kunne få oppleve en eller annen form for føderasjon eller konføderasjon mellom de to nåværende tyske stater."

"Videre blir det ansett som usannsynlig at USSR vil gi slipp på DDR, og man legger ikke for dagen noen frykt for at USSR idag skulle føle at det sovjetiske fotfeste der er i ferd med å glippe".

"Man ønsker ikke å bidra til en destabilisering. Det er blitt uttalt at USA, til forskjell fra mange europeere, ikke frykter gjenforening, sålenge det skjer på grunnlag av vestlige verdirammer".

--

- Mauer weg!

Mottatt fra ambassaden i Berlin 10. november (via UD radio klokken 13.30):

"DDR-borgere kan nå forlate landet over alle grensepasseringssteder mellom DDR og Forbundsrepublikken og mellom Øst- og Vest-Berlin".

"Nye borgerbevegesler som vil virke på forfatningens grunn burde, ifølge Krenz, tillates. 'Die Wende' dreier seg ikke om 'kosmetisk korrektur' men om å skaffe slike betingelser for sosialismens fornyelse at en tilbakevending til gamle tider ikke mer er mulig' (Neues Deutschlands utgave av 9. november med artikler om det nye politbyrå, Krenz' tale, m.v., innsendes med første post)".

10. november: DDRs grensestyrker forholder seg rolig"En kort, lokal stemningsrapport: Fra ambassadens lokaler ved Brandenburger Tor ses nå store menneskemengder på vestsiden av muren. Noen sitter på muren, andre har hoppet ned på østlig side. Det ropes bl.a. 'Mauer weg'. DDR's grensestyrker forholder seg rolig".