GREMMES: Direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet er ikke fornøyd med nordmenns holdning til rettskriving. (Foto: Scanpix)

Her er Norges vanskeligste ord

- Man kan lure på om folk ikke bryr seg om rettskriving i det hele tatt, sier direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet.

Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 68

Tekst:

Fredag 16.10.2009, kl. 10:08

Oppdatert: Fredag 16.10.2009, kl. 10:09


Bokmåls- og nynorskordboka

* Bokmåls- og nynorskordboka er utarbeidet av Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.

* Finnes på ordbok.no.

* Har 50.000 til 100.000 søk hver dag. 

 

Statistikken finnes tilgjengelig her.

(ABC Nyheter): Dessverre er Norges vanskeligste ord, skal vi tro statistikken til Bokmålsordboka på nett.

- Det ser ut som man sliter med dessverre fordi man ikke vet hvor mange s-er og r-er det er, sier førsteamanuensis Christian-Emil Ore ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo til ABC Nyheter.

Også forskjellige varianter av ordet interesse, som interessert og interessant, er høyt oppe på statistikken.

Er vanskelig

Mens til sammen over 14.000 har søkt på dessverre og feilstavingen desverre, har over 15.000 søkt på interessant, interessert og interesse.

Bokmåls- og nynorskordboka har mellom 50.000 og 100.000 søk hver dag. Det tredje mest søkte ordet er være.

- Det er nok vanskelig fordi folk er usikre på om det skal skrives med æ eller e, sier Ore.

Han forteller at statistikken varierer en del, men at mange av de vanskeligste ordene går igjen på listen år etter år.

- De ordene er rett og slett vriene, sier Ore.

Gremmer seg

Språkrådets direktør Sylfest Lomheim sier til ABC Nyheter at han gleder seg over at så mange slår opp i ordbøkene på nett. Han gremmer seg imidlertid over mye av rettskrivingen.

- Man kan lure på om folk ikke bryr seg om rettskriving i det hele tatt. I alle fall når man ser alle feilene i bøker, aviser og publikasjoner, sier Lomheim.

Han forteller at det ikke finnes presise undersøkelser på nordmenns rettskriving sammenliknet med andre land.

- Man kan ha mistanke om at de er nøyere i aviser og bokproduksjon i andre land. Men jeg skulle gjerne hatt dokumentasjon på det, sier Lomheim.

Pekefinger

Han retter spesielt en pekefinger mot journalister på internett.

- Jeg har en mistanke om at holdningene til korrekt språk ikke er så viktige, bare du får satt ordene ned på papiret. Den holdningen virker utbredt blant journalister, spesielt på nett. Det er ikke bra, sier direktøren.

- Hvorfor er det egentlig viktig med rettskriving?

- Fordi det henger sammen med den språklige kvaliteten. Vi har en standard for rett og galt, som det er kollektiv enighet om. Hvis alle skriver det de synes er ok, vil det fort bli dårlig kvalitet på språket.

Lomheim understreker at han selv ofte slår opp ord i ordboka. Som regel de han har slått opp mange ganger før, men glemt igjen.

- Et indisium på at en språkbruker er god er at han ofte slår opp ord. En som ikke slår opp, er som regel dårlig, avslutter Lomheim.

Lesernes kommentarer

Dragan Tintor

16. oktober 2009 - 10:59

bra

det er ikke bare meg som er usikker på "dessverre" og "være"
Og hvordan skrives "vart eller vært"

Ivar Solberg

16. oktober 2009 - 11:10

Norges vanskeligste ord

Å skrive, ja. Men hva er Norges vanskeligste ord å uttale? Hvis en skal måle etter hvor ofte et ord blir uttalt feil i våre etermedia, må det bli "regissør". Anslagsvis 90 % av NRKs medarbeidere og intervjuobjekter sier [ressisjør]!! Altså en som har ressien????? Når en profilert programleder i NRK TV leder Amandaprisutdelinga og presterer å si ressisjør 10 -15 ganger i løpet av ei sending, blir en ganske matt. Det ser ut som folk ikke reflekterer over ordets opprinnelse, nemlig regi, som på norsk kun har en mulig uttale, nemlig [sesji]. Jeg har til og med hørt regissører si ressisjør på TV. Hva gir du for den?
Jeg har meldt inn problemet til Språkteigen, men kan ikke se at det er blitt tatt opp. Det er ikke for sent!

Mvh Ivar Solberg

Mattis Rønning

16. oktober 2009 - 11:44

Norges vanskeligste ord

Et annet ord som også svært ofte blir uttalt feil er "initiativ" = [initsiativ]. En hører ofte for eksempel [insjniativ], [insjiativ] eller andre avarter. Tror faktisk det kan måle seg med "regissør" i forhold til hyppighet av feil uttale.

Odd Krüger

16. oktober 2009 - 11:36

Et nytt initiativ

Kva med insjinativ eller kvalik?

Ivar Solberg

16. oktober 2009 - 11:50

Feil uttale av "initiativ"

Feil uttale av "initiativ" er meget utbredt, jeg er enig i det. Forskjellen fra "regissør" er at de fleste med utdannelse kan uttale ordet initiativ riktig, herunder medarbeidere i etermedia. "insnjiativ" og liknende varianter ligger nok helst hos folk utenfor gruppen en vil plassere under den noe diffuse betegnelsen intelligensiaen.

Sven Morten Bakka

16. oktober 2009 - 12:03

skrive vansker

Når vi har to utgaver (Norsk / Nynorsk) vil vi altid ha et urent skrivesett... ;-)

Edvard Oker

16. oktober 2009 - 13:32

Ingen deling

Du må i hvert fall skrive "skrivevansker" i ett ord.

Odd Johannessen

16. oktober 2009 - 14:34

Helt enig!

Dette virvaret av norsk, nynorsk og alskens dialekter i en eneste suppe, spesielt i NRK, kan ikke føre til annet enn usikkerhet.
I gamle dager da folk bodde bak hvert sitt fjell uten radio og TV, utviklet det seg store språkforskjeller. Nå bør vi fase ut dialektene, de er bare brysomme!
Aldri noen gang vært i et land der de leser opp halvparten av nyhetene på ett språk, og den andre halvparten på et annet. I samme sending.

En av de hovedansvarlige for språkforvirringen er den samme Sylfest Lomheim!

Erlend Magnussen

17. oktober 2009 - 17:46

Er en smule uenig Johannessen

Dialekter må vi passe godt på, de er jo på så mange måter en arv.
De forteller mye om en persons identitet samtidig som det til tider er meget koselig å høre på.
Jeg har tjenestegjort i forsvaret en tid i tilegg til å ha en sivil jobb som lar meg ferdes mye rund og treffe folk helt fra Kirkenes lengst nordøst til Mandal i sør og jeg får som regel alltid skryt over min flotte Venndøl dialekt.


Synes også det er herlig å kunne fortelle rimelig kjapt og nøyaktig hvor en annen person kommer fra, de fleste klarer jeg innen fylket med unntak av Østlandet.
Problemet der er at dialektene forsvinner som om at folk fra distrikts Østlandet er litt flaue over å komme fra landet.
Ta Fredrikstad for eksempel (uten å si at det er på landet) Jeg treffer ofte folk derfra som snakker den noe heller ”kjedelige Oslodialekten”. Mange av de jeg møter bruker ikke klassikerne som bilær og båtær andre steder enn hjemme men unnskyldninger om at de er redd for å ikke bli forstått.
Å høre folk som legger om dialekten sin når de reiser er noe av det kjedeligste jeg vet og det finnes ingen gode unnskyldninger for å gjøre det.


Dette med å forstå en annen dialekt handler bare om å legg litt godvilje til. Jeg har ikke endret min dialekt i det hele tatt selv med så mye som 8-12 måneders reising hvert år siden 2007 og kommer ikke til å gjøre det heller. Jeg blir alltid forstått selv om jeg i følge Sylfest har en ganske spesiell dialekt. Fryder meg heller hver gang jeg lærer bort et ord eller plukker opp et nytt.


Det jeg kan være enig i er at vi heller må skaffe en standard for hva som skal brukes i media og prøve å unngå dialekt i skriftspråket vårt slik som med SMS og liknende, noe som burde være lett med tanke på at mobilene våre kommer med ordbok.

Ha en god helg folkens!

Odd Johannessen

18. oktober 2009 - 14:23

Språk er kommunikasjon.

Du skriver i alle fall en helt utmerket norsk!
Du må ikke tro at det snakkes strøkent norsk her på Østlandet. Det er en mengde dialekter som er mer eller mindre forståelige. Jeg er ikke født og oppvokst her,men snakker et mer eller mindre "normalnorsk", om en kan kalle det det. Ikke så skjelden får jeg ros for å ha holdt så godt på min opprinnelige dialekt. Da må jeg le litt. Det finnes ikke ett eneste ord igjen, mens aksenten har jeg i stor grad beholdt, og på den blir jeg "identifisert". Men jeg kan fremdeles snakke min barndoms dialekt helt "kav", faktisk enda mer originalt enn de gjør de som bor på stedet nå.

Men dette opplevde jeg en gang vi var noen personer fra vår bedrift som reiste på bedriftsbesøk i Sverige. En av våre snakket en dialekt (fra Østlandet) som finnes bare noen kilometer herfra.
Etter som dagen gikk, ble svenskene mer og mer fortvilet, inntil en av dem kom bort til oss andre og lurte på om vi ikke kunne be vår kollega moderere språket sitt litt. De skjønte ingen ting av hva han sa, og syntes det var litt pinlig.
Vi snakket med vedkommende, som tvert svarte følgende: "Hvis dom svenskane itte forstår ...bæksk, e det døms pråbblem, itte mitt!".

Jeg har reist en del rundt i Europa, og der finnes utallige dialekter. Kölsch, f.eks. er jo nesten uforståelig tysk. Men står det to personer å snakker Kölsch sammen, og du går bort og spør om noe, slår de straks over på høytysk. Slik burde vi gjøre det i Norge også.

Helge Johansen

10. februar 2011 - 16:53

.

Han heter Strutle.

Ole Magnus Bratvold Aamodt

16. oktober 2009 - 20:23

Og du må i vertfall skrive...

... alltid rett. Alltid to l-er i alltid. Aldri to l-er i aldri

Claes F Neeb

11. februar 2011 - 9:01

Og

alltid me dobbel l. :-)

Rolf De Lange

16. oktober 2009 - 12:10

Norges vanskeligste ord

Også ordet legitimasjon blir ofte uttalt som "legimitasjon". det virker ofte som om folk ikke vet, eller reflekterer over ordets opprinnelse, altså "legitim".

Asbjørn GAbrielsen

16. oktober 2009 - 12:28

det enkleste

blir ofte det vanskeligste. Da tenker jeg ikke på sjino i stedenfor kino. Jeg har i tankene en gruppe ord som bl.a. i oslodialekten blir ødelagt. Ett av eksemplene er "fengsel", som i radio og TV ofte(st?) blir uttalt "fengschjel" også av vel profilerte pressefolk.

Claes F Neeb

11. februar 2011 - 9:10

Har inntrykk av

at sjino, sjøleskap osv er på vei ut nå. Dette begynte muligens som en arv fra innvandrere med høy generell status i ungdomsmiljøer. Imidlertid hører man stadig voksne mennesker som sier Sjøtt Pedersen selv om det heter "Kjøtt". :-)

Edvard Oker

16. oktober 2009 - 12:53

Forfordelt

Et annet problem er ordenes betydning. Folk flest later til å tro at det 'å bli forfordelt' betyr å få for mye av ett eller annet, mens det jo i virkeligheten betyr at man får for lite. Og så har man alle mote-ord og mote-begrep; for eksempel 'i forhold til', som nesten alle bruker nå for tiden, åpenbart uten å vite hva det betyr.

Bent Ellingsen

16. oktober 2009 - 12:58

Ingen regler for muntlig språk

Artikkelen gjelder feil staving av skriftlig språk. For muntlig språk er det som kjent mange dialekter og andre skillelinjer, som dessuten er i stadig utvikling. Mange irriterer seg over hvordan folk uttaler ordene, men dette er nokså fånyttes. Det er langt større grunn til å glede seg enn å irritere seg over dette.

Ivar Solberg

17. oktober 2009 - 11:45

"Korrekt" i muntlig?

Jeg er enig i at en kan være tolerant overfor mye av det som brukes i muntlig tale, for eks. når østlendingene sier "fengschel". Men "ressisjør" er noe annet. Her er det ikke snakk om dialektforskjeller men manglende forsåelse for ordets rot, nemlig regi, som uansett dialekt uttales resji.

Ivar Solberg

Terje Kristiansen

16. oktober 2009 - 13:02

Papir vs internett

Hvem i helvete (unnskyld uttrykket) setter ned noe på papiret på internett? Der "settes det vel ned" på Dataskjermen!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Edvard Oker

16. oktober 2009 - 13:19

For meget

Ett utropstegn hadde vært tilstrekkelig.

Helge Johansen

10. februar 2011 - 16:55

.

Det gjer Struttle.

16. oktober 2009 - 13:07

Rettskriving.

At det ikke står så bra til med skriveferdighetene blant folk er lett å avsløre når en leser innleggene i avisspaltene på nettet. Nå er det vel for mye forlangt at alt skal være perfekt, i så fall blir det ikke mange som kan skrive noe. Likevel bør det vel være en viss standard, har sett innlegg hvor skribenten konsekvent bruker ordet "og" i alle setninger, selv om det riktige noen ganger skal være "å". Jeg har også sett det motsatte. Forskjellen på "og" og "å"er et stort problem for mange, og når en bruker f.eks. "å" konsekvent i setningene, er vel fiosofien at da blir i hvert fall noe riktig. Jeg synes det er litt rart at folk vil blottlegge sine til de grader dårlige skriveferdigheter, og har sett innlegg med feil i annenhvert ord. Hvis da innholdet er uforståelig i tillegg, blir det ikke mye å glede seg over. Regner med at moderator luker vekk en del, men det er sannelig mye rart som går igjennom.
Verre er det når journalister ikke kan faget sitt. Stadig ser jeg eksempler på det. Har lenge ergret meg over bruken av "han" og "ham". Hvis jeg hadde brukt setningen "Han drev han til vanvidd" i en bokmålstil på skolen, ville jeg selvfølgelig ha fått høre det av norsklæreren. Den gangen var det i hvert fall noe som het subjekt og objekt. Er det ikke like selvfølgelig å bruke "han og ham" som "hun og henne"? Har forresten hørt rykter om at det har biitt "lov" å bruke han i stedet for ham. I så fall synes jeg en slik utvikling er trist. Det virker som om skriveklønene får det som de vil, bare de maser lenge nok. På nynorsk har vi et eksempel på det. "Før i tida" het bokmålsordet "hvis" "dersom" på nynorsk. Nå er det visst lov å bruke "viss". På nynorsk betyr dette ordet "sikker". Til og med NRK har latt seg rive med i dette språkanarkiet. Å se på nynorsktekstede filmer på denne kanalen er en prøvelse for et gammelt nynorskhjerte. Jeg er klar over at språket er i stadig forandring og det har det alltid vært, men synes det er trist at dårlig kunnskap skal legge premissene for det.

G. A.

16. oktober 2009 - 14:49

Enig med deg, Oddvin!

Det er trist at feil blir rett dersom de gjentas ofte nok!

Viktor Hauge

14. februar 2011 - 10:00

hmmm

Det heter "annenhver" og "annethvert", bare sånn apropos "han" og "ham".
Ordet "biitt" finnes ikke i norsk språk, tror nok det skal være "blitt"

16. oktober 2009 - 13:08

.

Og Norges lengste palonodromiske ord? REGNINGER


(Og staves det slik? Palonodromisk?)

Edvard Oker

16. oktober 2009 - 13:17

Palindrom

Jeg tror det er bedre å skrive at REGNINGER er Norges lengste palindrom.

16. oktober 2009 - 14:15

?

Jeg ser ikke helt forskjellen.. (utenom stavelsen da :)

G. A.

16. oktober 2009 - 14:45

Det heter jo..

Palindrom, ikke palonodrom... :)

Edvard Oker

16. oktober 2009 - 15:20

Ingen forskjell?

Fuglseth, du kan vel ikke mene i fullt alvor at du ikke ser forskjell mellom 'palindrom' og 'palonodrom' ?