
Her er Norges vanskeligste ord
- Man kan lure på om folk ikke bryr seg om rettskriving i det hele tatt, sier direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet.
Bokmåls- og nynorskordboka
* Bokmåls- og nynorskordboka er utarbeidet av Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.
* Finnes på ordbok.no.
* Har 50.000 til 100.000 søk hver dag.
Statistikken finnes tilgjengelig her.
(ABC Nyheter): Dessverre er Norges vanskeligste ord, skal vi tro statistikken til Bokmålsordboka på nett.
- Det ser ut som man sliter med dessverre fordi man ikke vet hvor mange s-er og r-er det er, sier førsteamanuensis Christian-Emil Ore ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo til ABC Nyheter.
Også forskjellige varianter av ordet interesse, som interessert og interessant, er høyt oppe på statistikken.
Er vanskelig
Mens til sammen over 14.000 har søkt på dessverre og feilstavingen desverre, har over 15.000 søkt på interessant, interessert og interesse.
Bokmåls- og nynorskordboka har mellom 50.000 og 100.000 søk hver dag. Det tredje mest søkte ordet er være.
- Det er nok vanskelig fordi folk er usikre på om det skal skrives med æ eller e, sier Ore.
Han forteller at statistikken varierer en del, men at mange av de vanskeligste ordene går igjen på listen år etter år.
- De ordene er rett og slett vriene, sier Ore.
Gremmer seg
Språkrådets direktør Sylfest Lomheim sier til ABC Nyheter at han gleder seg over at så mange slår opp i ordbøkene på nett. Han gremmer seg imidlertid over mye av rettskrivingen.
- Man kan lure på om folk ikke bryr seg om rettskriving i det hele tatt. I alle fall når man ser alle feilene i bøker, aviser og publikasjoner, sier Lomheim.
Han forteller at det ikke finnes presise undersøkelser på nordmenns rettskriving sammenliknet med andre land.
- Man kan ha mistanke om at de er nøyere i aviser og bokproduksjon i andre land. Men jeg skulle gjerne hatt dokumentasjon på det, sier Lomheim.
Pekefinger
Han retter spesielt en pekefinger mot journalister på internett.
- Jeg har en mistanke om at holdningene til korrekt språk ikke er så viktige, bare du får satt ordene ned på papiret. Den holdningen virker utbredt blant journalister, spesielt på nett. Det er ikke bra, sier direktøren.
- Hvorfor er det egentlig viktig med rettskriving?
- Fordi det henger sammen med den språklige kvaliteten. Vi har en standard for rett og galt, som det er kollektiv enighet om. Hvis alle skriver det de synes er ok, vil det fort bli dårlig kvalitet på språket.
Lomheim understreker at han selv ofte slår opp ord i ordboka. Som regel de han har slått opp mange ganger før, men glemt igjen.
- Et indisium på at en språkbruker er god er at han ofte slår opp ord. En som ikke slår opp, er som regel dårlig, avslutter Lomheim.

Høytlesning gir skoleflinke barn
Grekere retter sinnet mot EU
Lesernes kommentarer
Dragan Tintor
16. oktober 2009 - 10:59
bra
Og hvordan skrives "vart eller vært"
Ivar Solberg
16. oktober 2009 - 11:10
Norges vanskeligste ord
Jeg har meldt inn problemet til Språkteigen, men kan ikke se at det er blitt tatt opp. Det er ikke for sent!
Mvh Ivar Solberg
Mattis Rønning
16. oktober 2009 - 11:44
Norges vanskeligste ord
Odd Krüger
16. oktober 2009 - 11:36
Et nytt initiativ
Ivar Solberg
16. oktober 2009 - 11:50
Feil uttale av "initiativ"
Sven Morten Bakka
16. oktober 2009 - 12:03
skrive vansker
Edvard Oker
16. oktober 2009 - 13:32
Ingen deling
Odd Johannessen
16. oktober 2009 - 14:34
Helt enig!
I gamle dager da folk bodde bak hvert sitt fjell uten radio og TV, utviklet det seg store språkforskjeller. Nå bør vi fase ut dialektene, de er bare brysomme!
Aldri noen gang vært i et land der de leser opp halvparten av nyhetene på ett språk, og den andre halvparten på et annet. I samme sending.
En av de hovedansvarlige for språkforvirringen er den samme Sylfest Lomheim!
Erlend Magnussen
17. oktober 2009 - 17:46
Er en smule uenig Johannessen
De forteller mye om en persons identitet samtidig som det til tider er meget koselig å høre på.
Jeg har tjenestegjort i forsvaret en tid i tilegg til å ha en sivil jobb som lar meg ferdes mye rund og treffe folk helt fra Kirkenes lengst nordøst til Mandal i sør og jeg får som regel alltid skryt over min flotte Venndøl dialekt.
Synes også det er herlig å kunne fortelle rimelig kjapt og nøyaktig hvor en annen person kommer fra, de fleste klarer jeg innen fylket med unntak av Østlandet.
Problemet der er at dialektene forsvinner som om at folk fra distrikts Østlandet er litt flaue over å komme fra landet.
Ta Fredrikstad for eksempel (uten å si at det er på landet) Jeg treffer ofte folk derfra som snakker den noe heller ”kjedelige Oslodialekten”. Mange av de jeg møter bruker ikke klassikerne som bilær og båtær andre steder enn hjemme men unnskyldninger om at de er redd for å ikke bli forstått.
Å høre folk som legger om dialekten sin når de reiser er noe av det kjedeligste jeg vet og det finnes ingen gode unnskyldninger for å gjøre det.
Dette med å forstå en annen dialekt handler bare om å legg litt godvilje til. Jeg har ikke endret min dialekt i det hele tatt selv med så mye som 8-12 måneders reising hvert år siden 2007 og kommer ikke til å gjøre det heller. Jeg blir alltid forstått selv om jeg i følge Sylfest har en ganske spesiell dialekt. Fryder meg heller hver gang jeg lærer bort et ord eller plukker opp et nytt.
Det jeg kan være enig i er at vi heller må skaffe en standard for hva som skal brukes i media og prøve å unngå dialekt i skriftspråket vårt slik som med SMS og liknende, noe som burde være lett med tanke på at mobilene våre kommer med ordbok.
Ha en god helg folkens!
Odd Johannessen
18. oktober 2009 - 14:23
Språk er kommunikasjon.
Du må ikke tro at det snakkes strøkent norsk her på Østlandet. Det er en mengde dialekter som er mer eller mindre forståelige. Jeg er ikke født og oppvokst her,men snakker et mer eller mindre "normalnorsk", om en kan kalle det det. Ikke så skjelden får jeg ros for å ha holdt så godt på min opprinnelige dialekt. Da må jeg le litt. Det finnes ikke ett eneste ord igjen, mens aksenten har jeg i stor grad beholdt, og på den blir jeg "identifisert". Men jeg kan fremdeles snakke min barndoms dialekt helt "kav", faktisk enda mer originalt enn de gjør de som bor på stedet nå.
Men dette opplevde jeg en gang vi var noen personer fra vår bedrift som reiste på bedriftsbesøk i Sverige. En av våre snakket en dialekt (fra Østlandet) som finnes bare noen kilometer herfra.
Etter som dagen gikk, ble svenskene mer og mer fortvilet, inntil en av dem kom bort til oss andre og lurte på om vi ikke kunne be vår kollega moderere språket sitt litt. De skjønte ingen ting av hva han sa, og syntes det var litt pinlig.
Vi snakket med vedkommende, som tvert svarte følgende: "Hvis dom svenskane itte forstår ...bæksk, e det døms pråbblem, itte mitt!".
Jeg har reist en del rundt i Europa, og der finnes utallige dialekter. Kölsch, f.eks. er jo nesten uforståelig tysk. Men står det to personer å snakker Kölsch sammen, og du går bort og spør om noe, slår de straks over på høytysk. Slik burde vi gjøre det i Norge også.
Helge Johansen
10. februar 2011 - 16:53
.
Ole Magnus Bratvold Aamodt
16. oktober 2009 - 20:23
Og du må i vertfall skrive...
Claes F Neeb
11. februar 2011 - 9:01
Og
Rolf De Lange
16. oktober 2009 - 12:10
Norges vanskeligste ord
Asbjørn GAbrielsen
16. oktober 2009 - 12:28
det enkleste
Claes F Neeb
11. februar 2011 - 9:10
Har inntrykk av
Edvard Oker
16. oktober 2009 - 12:53
Forfordelt
Bent Ellingsen
16. oktober 2009 - 12:58
Ingen regler for muntlig språk
Ivar Solberg
17. oktober 2009 - 11:45
"Korrekt" i muntlig?
Ivar Solberg
Terje Kristiansen
16. oktober 2009 - 13:02
Papir vs internett
Edvard Oker
16. oktober 2009 - 13:19
For meget
Helge Johansen
10. februar 2011 - 16:55
.
16. oktober 2009 - 13:07
Rettskriving.
Verre er det når journalister ikke kan faget sitt. Stadig ser jeg eksempler på det. Har lenge ergret meg over bruken av "han" og "ham". Hvis jeg hadde brukt setningen "Han drev han til vanvidd" i en bokmålstil på skolen, ville jeg selvfølgelig ha fått høre det av norsklæreren. Den gangen var det i hvert fall noe som het subjekt og objekt. Er det ikke like selvfølgelig å bruke "han og ham" som "hun og henne"? Har forresten hørt rykter om at det har biitt "lov" å bruke han i stedet for ham. I så fall synes jeg en slik utvikling er trist. Det virker som om skriveklønene får det som de vil, bare de maser lenge nok. På nynorsk har vi et eksempel på det. "Før i tida" het bokmålsordet "hvis" "dersom" på nynorsk. Nå er det visst lov å bruke "viss". På nynorsk betyr dette ordet "sikker". Til og med NRK har latt seg rive med i dette språkanarkiet. Å se på nynorsktekstede filmer på denne kanalen er en prøvelse for et gammelt nynorskhjerte. Jeg er klar over at språket er i stadig forandring og det har det alltid vært, men synes det er trist at dårlig kunnskap skal legge premissene for det.
G. A.
16. oktober 2009 - 14:49
Enig med deg, Oddvin!
Viktor Hauge
14. februar 2011 - 10:00
hmmm
Ordet "biitt" finnes ikke i norsk språk, tror nok det skal være "blitt"
16. oktober 2009 - 13:08
.
(Og staves det slik? Palonodromisk?)
Edvard Oker
16. oktober 2009 - 13:17
Palindrom
16. oktober 2009 - 14:15
?
G. A.
16. oktober 2009 - 14:45
Det heter jo..
Edvard Oker
16. oktober 2009 - 15:20
Ingen forskjell?