Fillerister ideer om norsk kraft-eksport
Bygger Norge ut mye fornybar energi for eksport, kan den fort bli for dyr for markedene i Europa.
Tekst:
ABC Nyheter: Det var budskapet fra Statnetts ekspert Jan Bråten under energidagene som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) arrangerer i går og i dag.
Det snakkes mye om at utbygging av norsk, ren vann-, vind- og bioenergi kan erstatte klima-forurensende kullkraft på kontinentet.
Men Bråten presenterte følgende paradoks:
Skal norske aktører bygge ut mer fornybar energi, må de ha gode priser. Men skal du eksportere til Europa, er lave priser en forutsetning.
- Høy pris i kort tid
- Stor prisvariasjon på kontinentet gjør det vanskelig å få solgt strøm. Gjennomsnittsvariasjonen over uka, og fra uke til uke, er kolossal i varmekraftsystemene i Europa. Skulle vi hatt eksport hele tida, måtte våre priser ligge under det laveste nivået, sa Bråten og viste fram kurver der bunnivået var mye lavere enn kraftselgerne kan få i Norge.
- I Europa er det høy elektrisitetspris i veldig kort tid, forklarte Bråten om de kompliserte markedsmekanismene.
Import til kr. 0
Noe av årsaken til prisvariasjonene er at det koster mye å variere produksjonsivået ved kull- og oljefyrte kraftverk.
Derfor er europeerne villige til å importere kraft til høy pris de timene på døgnet da forbruket er på det høyeste.
Omvendt må de bli kvitt kraft når det ikke er avsetning for den innenlands om natta.
- Vi har allerede hatt import til Norge gratis! forteller Bråten.
Vannkraft er lettere å justere, ikke minst i Norge hvor vi har vannmagasiner med kapasitet til å lagre 80 prosent av norsk årsproduksjon.
Et liv etter 2020: - Dumt med energipolitikk som avindustrialiserer før 2020, mener Jan Bråten. Foto: Thomas Vermes
Ny vind presser pris
- I framtida vet vi at det vil bli bygd ut masse vindkraft. Det vil presse ned prisen ytterligere, framholder Bråten.
Han understreker at det er stort potensial for utbygging i Norge.
Men, som NVEs økonom Ellen Skaansar gjør oppmerksom på:
Norge har allerede mer enn nok strømproduksjon til eget forbruk i normalår. Norsk midlere årsproduksjon er 123 TWh (TeraWatt-timer). I 2007 var netto kraftforbruk 114,8.
Siden 1990 har vi vært nettoimportører i kun sju år.
- Ny, fornybar kraftproduksjon må gå til økt forbruk eller eksport. Men Norden går mot kraftoverskudd og relativt lave kraftpriser, sier Jan Bråten.
- Finland har vilje til å bygge kjernekraft, Sverige kan utvide sin kapasitet. Klimaendringer vil gi økt tilsig og lavere forbruk.Og vi har betydelig potensial for energieffektivisering, fortsetter han.
Frykter av-industrialisering
Bråten påpeker at innføringen av EUs fornybar-direktiv kompliserer bildet.
Innen 2020 skal EU-landene samlet ha 20 prosent fornybar energi. Det kan oppmuntre til import fra Norge. Og også Norge må øke andelen av fornybar energi.
- Det kan lede til en industrifiendtlig politikk i Norge, med nedleggelse av prosessindustri, advarer Bråten.
- Men husk det finnes en verden også etter 2020! Etter 2020 vil man tenke annerledes om virkemidler, formaner Jan Bråten.
- Det åpner interessante perspektiver. Da kan det bli en god løsning at industrien vokser, i stedet for å tenke at man i stedet for bare eksporterer kraft, eksporterer silisium eller aluminium.
- Det aller meste av det vi bygger nå, vil først og fremst fungere etter 2020! Når vi skal tenke over hva som er fordelaktig, bør vi tenke lenger enn 2020, sier Statnett-eksperten.
Utenlandsforbindelsene kommer
Jan Bråten presiserer overfor ABCNyheter at Norge i årene framover vil få flere utenlandsforbindelser fordi de er lønnsomme og viktige for satsing på fornybar energi og utslippsreduksjoner.
- Lønnsomheten ved disse forbindelsene skyldes bl.a. at kraftprisene i land med varmekraft varierer svært mye mellom dag og natt, mens kraftprisene i Norge er nokså stabile over døgnet. Disse forskjellene i prismønstre fører normalt til krafteksport fra Norge om dagen og import om natten.
- For at det skal bli krafteksport hele tiden må norske kraftpriser være lavere enn de laveste natteprisene i landene med varmekraft. Hvis norske priser er høyere enn dette, får vi import en del av tiden.
- Mange faktorer kan bidra til at Norge (og Norden) får en betydelig økning i kraftproduksjonen i årene fremover. Lavere priser øker eksporten, gjør det mindre lønnsomt å bygge ut ny kraftproduksjon og mer lønnsomt å øke kraftforbruket.
- Den politiske viljen til å støtte ny fornybar kraftproduksjon kan også bli mindre når prisene faller. Disse effektene vil begrense overskuddet og dempe prisfallet, skriverr Bråten i en presisering.
Les hele hans foredrag her.
Artikkelen er oppdatert med utfyllende kommentarer fra Jan Bråten, og en rettelse om at norsk pris IKKE må være så lav som 40 prosent av gjennomsnittsprisen på kontinentet, for at det skal skje eksport.
- Minst 50 snømenn halshugd
Flere kandidater til vervet som ny Venstre-nestleder
Lesernes kommentarer
Roar Rambo
16. oktober 2009 - 17:02
Jada, endelig en sannhet
Vi har nok energi i dag, og vil sannsynligvis få enda større overskudd i fremtiden UTEN å bygge ut noe som helst. Vi kommer til å spare vesentlige MWH på effektivisering og økonomisering med den kraften vi allerede har til rådighet.
"Vindkraft ække lækkert dere", tenk dere turistene på Kystruta som skal "cruise" mellom den ene vindmølleparken etter den andre. Hvor mange gidder å komme for å se sånt. Vi har EN force her i landet, og det er tilnærmet urørt natur i stoore deler av landet. La oss nå for all del ikke forsøple naturen med disse stygge møllene, for da uteblir turistene, garantert. Hva annet tror dere turistene kommer for?. Dette blir verdsatt SÅ høyt av de som kommer at de tilogmed er villige til å betale dyrt for å være her. For Norge er ikke billig, bare så det er sagt. Dette naturskue er vårt smykke, og det kan vi leie ut til beskuelse for hele verden og skaffe oss store inntekter. I all fremtid.
Bjørn Nøstvold, jeg følger ikke argumentet ditt for ytterligere å legge forholdene tilrette for kraftkrevende industri. De har allerede STORE subsidier på kraften, og den betaler du og alle vi andre med energiavgiften. Vet du hva disse anleggene betaler for KWH?
Det er så lite at dersom du kunne kjøpt strømmen din til samme pris, ja da ville du spart i tusenvis av kroner hvert år. Du kan da ikke mene at vi skal ødelegge naturen på kysten og i fjellet for å produsere enda dyrere strøm til disse anleggene? Og dermed måtte subsidiere enda mer til denne industrien?. Prisen dette koster landet er vel snart så høy at det ville lønne seg for Norge å legge ned hele industrien og gi de ansatte fri med lønn. Det samme som skjedde med subsidieringen av skipsverftene.
La heller denne industrien flytte dit hvor kraften er billigst, for det skjer jo uansett. Se bare på HYDRO. Vi skal ikke øke subsidiene ytterligere for krampaktig å beholde denne industrien i Norge. Det blir FOR DYRT.
Når det gjelder vannkraft har vi nok ved forholdsvis små grep muligheten til å utvide kapasiteten betydelig. Vi kan øke høyden på mange av de bassengene vi har i dag, og vi kan lage nye bassenger i tilknytning til disse. Det vil gjøre oss mindre sårbare og redusere behovet for import av kraft i dårlige år. Dette kan gjøres for å sikre oss, og det vil bety minimale inngrep utover det som allerede er der. Men poenget må ikke være å gjøre dette for å kunne produsere og derved forbruke mer.
Dersom vindmølleparker skulle bygges noe sted i Norsk regi så måtte det eneste være i forbindelse med oljeinstallasonene for derved å kunne stanse gassturbinene. Og disse har råd til å betale det det ville koste. Det har IKKE du og jeg
Bjørn Nøstvold
17. oktober 2009 - 7:56
Saken er at en vil få mer en nok kraft kun med vannkraften.
Vil en få overskuddskraft kunne denne selvsagt med fordel også bli brukt til å elektrifisere oljeinnstallasjoner. Men det ville nok gi mest igjen i statskassen om overskuddskraft kunne gi lønnsomme industriarbeidsplasser, som strever nok med konkuranse evnen som det er.
Tor Løken
17. oktober 2009 - 10:23
Hva er problemet ??
Problemet oppstår først når Staten skal tvinge dyre vindmøller og bølgeløsninger på oss. Jeg gjetter på at slik kraft fort koster 2 - 3 kr/kWh og da trenger vi den ikke. Regjeringen kaster bort milliarder av kroner på vanvittige CO2 prosjekter på Mongstad og andre steder, samtidig som de vil at det norske folk skal subsidiere vindmølleparker både til havs og på land. Skiftende regjeringer burde ha fulgt NVEs anbefalinger om fulle utbygginger av de store vannkraftprosjektene gjennom de siste ti-årene i stedet for å redusere kapasiteten. Da ville vi sluppet de vederstyggelige, miljøfiendtlige og DYRE utbyggingene som nå står på trappene.