KNAKK UNDERSTELLET: Et kraftig vindkast slo Widerøe-flyet i bakken, og det skled 650 meter før det stoppet.(FOTO: Havarikommisjonen)

Knakk understellet under landing

Nå har Havarikommisjonen lagt frem sin rapport om ulykken ved Hammerfest lufthavn.


Widerøes flyrute WIF 921 tok av fra Tromsø lufthavn klokken 14.01 søndag 1. mai 2005 på vei mot Hammerfest lufthavn.

Flyet hadde tre besetningsmedlemmer og 27 passasjerer om bord. Under innflyging til Hammerfest lufthavn ble besetningen informert om at det var variabel og sterk vind. Styrmannen var nyansatt og under opplæring, og overlot derfor ansvaret til fartøyssjefen som satt ved hans side da vinden økte i styrke.

Les hele rapporten her

Basert på vind- og turbulensforhold hadde bestningen planlagt å lande på bane 23. På vei inn får besetningen beskjed om at vinden hadde snudd og favoriserte bane fem. Basert på denne meldingen ble det besluttet å endre innflygingen til bane fem.

Kastevind

Kort tid etter kommer kontrameldingen om at vinden har skiftet tilbake og igjen favoriserte bane 23.

Etter dette kom det en melding om kastevind, men siden denne meldingen var innbakt i et svar på et annet spørsmål, så oppfattet ikke besetningen denne meldingen.

De kraftige vindkastene førte til at flartøysjefen besluttet å avbryte landingen like før Widerøe-flyet skulle sette hjulene på bakken.

Høyden for lav

Imidlertid var høyden for lav og flyet landet hardt like innefor banekanten av rullebane

- Akkurat i det flyet skulle gå opp igjen, ble det trykket mot bakken av et kraftig vindkast med det resultat at høyre hjulfeste knakk i sammenstøtet, fortalte informasjonsdirektør Gøril Wiker i Widerøe til NTB like etter hendelsen.

I nedslaget sviktet høyre understell og flyet la seg ned på høyre side. Flyet skled cirka 650 meter før det stanset, og fikk omfattende skader.

Evakuering etter 33 sekunder

Det oppsto røyk og brent lukt i kabinen, noe som medførte at passasjerene ble urolige. Kabinbesetningsmedlemmet roet de passasjerene som var oppskaket og som ville ut så fort som mulig.

- Det tok 33 sekunder fra fartøysjefen beordret evakuering til denne ble iverksatt. Forsinkelsen skyldtes hovedsakelig at fartøysjefens ordre ikke kom ut på kabinens høytaleranlegg, står det å lese i rapporten.

Ingen av passasjerene kom til skade, men enkelte av dem fikk lettere sjokkskader.

Widerøeflyet fikk skader på høyre understell, nesehjul, høyre propell, girboks og motor, høyre vinge og skrog.Widerøeflyet fikk skader på høyre understell, nesehjul, høyre propell, girboks og motor, høyre vinge og skrog.

Havarikommisjonens konklusjon fokuserer på vindforholdene, evakueringsprosedyrene og det faktum at styrmannen var under opplæring.

- Fartøysjefen utførte sin oppgave som standardiseringskaptein etter sitt beste skjønn, men det er sannsynlig at han ble overbelastet på siste del av innflygingen.

Vindforholdene avgjørende

Havarikommisjonen viser til en tidligere ulykke ved Vadsø som også var gjort under opplæring, og mener at dette avdekker visse svakheter ved dette systemet.

Havarikommisjonen anbefaler Widerøe å vurdere om det er behov for å revurdere retningslinjene og instruksen for denne tjenesten, står det i rapporten.

Vindforholdene pekes også på som en av hovedgrunnene til ulykken.

- Havarikommisjonen tilrår at Widerøe vurderer vindbegrensninger avpasset til de lokale forholdene ved de utsatte kortbanene og ikke tillater å planlegge landing med en medvindskomponent på kortbaner under forhold med store variasjoner i vindretning og styrker.

Vindmåler ute av drift

Vindmåleren på Storfjellet var også ute av drift. Dette resulterte i manglende informasjon om den generelle vindretning.

- Denne vindmåleren er avgjørende for å bestemme høydevind og den generell vindretning i forhold til vindesektorene i AIP Norge. Havarikommisjonen tilrår at landing ikke aksepteres dersom denne vindmåleren er ute av drift og det er varslet vind som omfattes av advarselen i AIP Norge, skriver Havarikommisjonen.

Vurdere om nødtrening bør forbedres

Widerøe innførte for øvrig også nye vindbegrensninger på Hammerfest lufthavn rett etter ulykken, og investerte i et nytt vindvarlingsutstyr for utprøving.

Havarikommunsjonen konkluderer også med at Widerøe bør vurdere om cockpitbesetningens nødtrening bør forbedres.

- Det er ikke funnet feil ved flyenes systemer eller nødlysanlegg, og Havarikommisjonen vurderer at årsaken er feil bruk av systemene, står det å lese i rapporten.

Lesernes kommentarer

sleipe

Er rimelig lei disse gamle nyhetene til abc nyheter

klikker på linken,regner jo med at det er nyheter

så er det fanken meg 4 år gammelt

hva er vitsen med dette.

ikke noen andre aviser som har et ord om dette

bare tull.

4 år .

Det er vel den tiden havari ( komikksjonen ) trenger for og skrive noe hele Norge var klar over for 4.5 år siden . ha ha

Språkleg undring

Knakk understellet under landing. Det bør heite "knekte" understellet i dette tilfellet.
Setningsdelen ovanfor føreset eit subjekt som ikkje er nemnt: Nokon knekte understellet.
"Understellet" blir objekt. Men understellet knakk. Då er setninga utan objekt.
Her òg må ein skilje mellom transitive og intransitive verb; i dette tilfellet parverb.
Knekke - knekker - knekte - knekt;
knekke - knekker - knakk - knekt. Sjå i bokmålsordlista!
Transitive verb tek objekt. Intransitive verb tek ikkje objekt. Transitive verb er sterke. Intransitive verb er
linne (svake).
Norsk er ikkje vanskeleg, men ein må gidde å lære det skikkeleg.

Med helsing
Joar Stegane

Hei Joar

Fra en språknerd til en annen: er det ikke slik i norsk at setninger med manglende subjekt er lov ? Selv om verbet er transitivt, er jo objektet med, og det er det som er viktig ifht verbvalget.Og riktig valg her er det transitive verbet, altså det sterke. Når man analyserer en slik setning kan man bare stille opp SUBJ: Ø. verbal knakk, objekt understellet.

I avisoverskrifter er det vanlig å forkorte. Denne setningen var helt riktig språklig sett, men subjektet var forkortet bort. Ikke nødvendigvis superbra norsk, men helt greit.

Heilt feil

Nei, nei. Setninga er slett ikkje korrekt (sjølv om dette er eit fenomen som grip om seg i media). Det er heilt greit å korte ned overskrifter ved å skjule subjektet (subjektet vert underforstått), men grammatikken vert ikkje snudd opp ned av den grunn. Tvert imot er det ekstra viktig at grammatikken er korrekt når setninga er ufullstendig. Elles er det jo ikkje slik at spåkspørsmålet har innverka på tidsbruken til havarikommisjonen. Det dårlege språket er her eit journalistprodukt. ABC nyheter er blant dei dårlegaste på språk på nettet. Det bør dei gjere noko med.

Altså: (Flyet) knekte understellet under landing.

Å jøye meg

Siden dere går vekk fra at temaet i saken her er flyulykke, så vil jeg spørre dere språkkyndige: Hvor var dere da Brå BRAKK staven? ;-)

I was right there!

Eg har alltid drøymt om å få det spørsmålet, for eg stod faktisk rett ved sida av då det skjedde. Og det var staven som brakk, ikkje Brå.