
Knakk understellet under landing
Nå har Havarikommisjonen lagt frem sin rapport om ulykken ved Hammerfest lufthavn.
Widerøes flyrute WIF 921 tok av fra Tromsø lufthavn klokken 14.01 søndag 1. mai 2005 på vei mot Hammerfest lufthavn.
Flyet hadde tre besetningsmedlemmer og 27 passasjerer om bord. Under innflyging til Hammerfest lufthavn ble besetningen informert om at det var variabel og sterk vind. Styrmannen var nyansatt og under opplæring, og overlot derfor ansvaret til fartøyssjefen som satt ved hans side da vinden økte i styrke.
Basert på vind- og turbulensforhold hadde bestningen planlagt å lande på bane 23. På vei inn får besetningen beskjed om at vinden hadde snudd og favoriserte bane fem. Basert på denne meldingen ble det besluttet å endre innflygingen til bane fem.
Kastevind
Kort tid etter kommer kontrameldingen om at vinden har skiftet tilbake og igjen favoriserte bane 23.
Etter dette kom det en melding om kastevind, men siden denne meldingen var innbakt i et svar på et annet spørsmål, så oppfattet ikke besetningen denne meldingen.
De kraftige vindkastene førte til at flartøysjefen besluttet å avbryte landingen like før Widerøe-flyet skulle sette hjulene på bakken.
Høyden for lav
Imidlertid var høyden for lav og flyet landet hardt like innefor banekanten av rullebane
- Akkurat i det flyet skulle gå opp igjen, ble det trykket mot bakken av et kraftig vindkast med det resultat at høyre hjulfeste knakk i sammenstøtet, fortalte informasjonsdirektør Gøril Wiker i Widerøe til NTB like etter hendelsen.
I nedslaget sviktet høyre understell og flyet la seg ned på høyre side. Flyet skled cirka 650 meter før det stanset, og fikk omfattende skader.
Evakuering etter 33 sekunder
Det oppsto røyk og brent lukt i kabinen, noe som medførte at passasjerene ble urolige. Kabinbesetningsmedlemmet roet de passasjerene som var oppskaket og som ville ut så fort som mulig.
- Det tok 33 sekunder fra fartøysjefen beordret evakuering til denne ble iverksatt. Forsinkelsen skyldtes hovedsakelig at fartøysjefens ordre ikke kom ut på kabinens høytaleranlegg, står det å lese i rapporten.
Ingen av passasjerene kom til skade, men enkelte av dem fikk lettere sjokkskader.
Widerøeflyet fikk skader på høyre understell, nesehjul, høyre propell, girboks og motor, høyre vinge og skrog.
Havarikommisjonens konklusjon fokuserer på vindforholdene, evakueringsprosedyrene og det faktum at styrmannen var under opplæring.
- Fartøysjefen utførte sin oppgave som standardiseringskaptein etter sitt beste skjønn, men det er sannsynlig at han ble overbelastet på siste del av innflygingen.
Vindforholdene avgjørende
Havarikommisjonen viser til en tidligere ulykke ved Vadsø som også var gjort under opplæring, og mener at dette avdekker visse svakheter ved dette systemet.
Havarikommisjonen anbefaler Widerøe å vurdere om det er behov for å revurdere retningslinjene og instruksen for denne tjenesten, står det i rapporten.
Vindforholdene pekes også på som en av hovedgrunnene til ulykken.
- Havarikommisjonen tilrår at Widerøe vurderer vindbegrensninger avpasset til de lokale forholdene ved de utsatte kortbanene og ikke tillater å planlegge landing med en medvindskomponent på kortbaner under forhold med store variasjoner i vindretning og styrker.
Vindmåler ute av drift
Vindmåleren på Storfjellet var også ute av drift. Dette resulterte i manglende informasjon om den generelle vindretning.
- Denne vindmåleren er avgjørende for å bestemme høydevind og den generell vindretning i forhold til vindesektorene i AIP Norge. Havarikommisjonen tilrår at landing ikke aksepteres dersom denne vindmåleren er ute av drift og det er varslet vind som omfattes av advarselen i AIP Norge, skriver Havarikommisjonen.
Vurdere om nødtrening bør forbedres
Widerøe innførte for øvrig også nye vindbegrensninger på Hammerfest lufthavn rett etter ulykken, og investerte i et nytt vindvarlingsutstyr for utprøving.
Havarikommunsjonen konkluderer også med at Widerøe bør vurdere om cockpitbesetningens nødtrening bør forbedres.
- Det er ikke funnet feil ved flyenes systemer eller nødlysanlegg, og Havarikommisjonen vurderer at årsaken er feil bruk av systemene, står det å lese i rapporten.

Politiet: – Flere kan ha lekket opplysninger
Expert nektet å gi penger igjen for defekt tv
To fjellklatrere funnet omkommet
Lesernes kommentarer
Roger Dahl
7. oktober 2009 - 15:23
sleipe
klikker på linken,regner jo med at det er nyheter
så er det fanken meg 4 år gammelt
hva er vitsen med dette.
ikke noen andre aviser som har et ord om dette
bare tull.
Charles Holmstrøm
7. oktober 2009 - 16:35
4 år .
Joar Stegane
7. oktober 2009 - 17:15
Språkleg undring
Setningsdelen ovanfor føreset eit subjekt som ikkje er nemnt: Nokon knekte understellet.
"Understellet" blir objekt. Men understellet knakk. Då er setninga utan objekt.
Her òg må ein skilje mellom transitive og intransitive verb; i dette tilfellet parverb.
Knekke - knekker - knekte - knekt;
knekke - knekker - knakk - knekt. Sjå i bokmålsordlista!
Transitive verb tek objekt. Intransitive verb tek ikkje objekt. Transitive verb er sterke. Intransitive verb er
linne (svake).
Norsk er ikkje vanskeleg, men ein må gidde å lære det skikkeleg.
Med helsing
Joar Stegane
Siri Johansen
7. oktober 2009 - 18:18
Hei Joar
I avisoverskrifter er det vanlig å forkorte. Denne setningen var helt riktig språklig sett, men subjektet var forkortet bort. Ikke nødvendigvis superbra norsk, men helt greit.
Ola Relling
7. oktober 2009 - 19:55
Heilt feil
Altså: (Flyet) knekte understellet under landing.
Erik Kolloen
8. oktober 2009 - 10:36
Å jøye meg
Ola Relling
8. oktober 2009 - 16:41
I was right there!