ABCNYHETER

Det første offisielle enkeltresultat bekrefter at det går mot seier for ja-siden. Resultatet fra valgkretsen Tipperary South i de sørlige delene av landet, viste at ja-siden hadde fått 22.712 stemmer eller 68,42 prosent av stemmene som ble avgitt. Nei-siden måtte nøye seg med 10.483 stemmer eller 31,58 prosent.

Et irsk ja vil gi Europa en sterkere stemme, skrev Carl Bildt i sin blogg lørdag. Han spådde at det bare er et tidsspørsmål før de 27 EU-landene kan begynne å omsette Lisboatraktatens bestemmelser om reformer i EU-samarbeidet i praksis.

Erklærer seier

Det irske folket har sagt «ja» til EUs reformtraktat, erklærte landets statsminister Brian Cowen lørdag ettermiddag.

– I dag har det irske folket talt med en klar og rungende røst. Det er en god dag for Irland og en god dag for Europa, sa Cowen.

Prognoser viste lørdag ettermiddag at ja-siden lå an til å vinne med dobbelt så mange stemmer som nei-siden i folkeavstemningen om traktaten.

Lisboatraktaten vil sikre et «sterkere, mer rettferdig og bedre Europa», sa Cowen.

EU har reagert riktig

EUs utenrikssjef José Manuel Barroso mener at velgeres ja i Irland til Lisboatraktaten viser at EU har reagert riktig på den globale økonomiske krisen.

- Ja-seieren viser betydningen av europeisk solidaritet. Det er et vitnesbyrd om den svært positive responsen Europa har gitt på finanskrisen og de andre globale økonomiske problemene, sa Barroso lørdag.

Hans kommentar kom etter at ja-siden hadde erklært seg som seierherrer etter fredagens folkeavstemning om Lisboa-traktaten

Irlands Europaminister Dick Roche spådde lørdag at opptellingen etter folkeavstemningen om den omstridte traktaten dagen før, ville gi et «overveldende» ja-flertall. Også utenriksminister Michéal Martin spådde klar ja-seier.

Nei-sidens leder, Declan Ganley, har også vedgått nederlaget, selv om det offisielle sluttresultatet først er ventet lørdag ettermiddag.

Tolker resultatet helt forskjellig

Ja- og nei-bevegelsen i Norge har helt ulike oppfatninger av hva Irlands ja til Lisboatraktaten har å si for Norge.

Nei til EU mener at avstemningen vil føre til et EU som er «enda mer uspiselig for Norge» og Nei til EU-leder Heming Olaussen sier i en pressemelding at Irlands ja baner vei for at EU blir mer lik en egen stat

Olaussen hevder Lisboa-traktaten gir nei-siden i Norge flere og sterkere argumenter mot norsk EU-medlemskap.

– Lisboa-traktaten gir nei-siden i Norge flere og sterkere argumenter mot norsk EU-medlemskap. Et enda mer overnasjonalt, stormaktsstyrt og markedstro EU frontkolliderer med det norske folks motstand mot Brussels fjernstyring, sier Olaussen

Europabevegelsen sier at avstemningsresultatet bekrefter EU som et «gedigent freds- og solidaritetsprosjekt».

Leder i Europabevegelsen, Paal Frisvold, sier Lisboatraktaten vil reformere EU gjennom maktspredning og effektivisering.

– EU får en sterkere stemme i verden, noe som også kommer oss i Norge til gode, sier han.

Han legger til at EU-toget igjen har begynt å rulle og at stadig flere land hopper på.

– Nå er det snart bare Norge igjen, men vår tid kommer nok også, håper han.

(©NTB)

Lisboatraktaten

EU har i lenger tid arbeidet for å få vedtatt en grunnlovsliknende avtale som gir mer overnasjonalitet og en mer strømlinjeformet organisasjon som tar hensyn til at det blir stadig flere medlemsland.

Medlemslandenes vetorett forsvinner på flere områder og EU få myndighet på 106 nye politikkområder ifølge den danske EU-politikeren Jens-Peter Bonde.

I 2005 stemte franskmennene og nederlenderne ned den opprinnelig EU-grunnlovsavtalen Brussel ville ha i gjennom.

I oktober 2007 signerte et EU-toppmøte i Lisboa så en revidert endringstraktat som ble døpt Lisboa-traktaten.

Denne må ratifiseres av samtlige medlemsland for å bli gyldig. I alle andre land enn Irland er det politikerne som avgjør det spørsmålet.

Utenom Irland gjenstår også Tsjekkias og Polens ratifisering.