ABCNYHETER

Det er spørsmålet - legger denne forskeren frem resultat av forskning ? Om så er - hvorfor refereres ikke forskningsrapportene? Eller bedriver han gjetninger og synsing - slik det faktisk ser ut til at han gjør ?

Jeg har opplevd dette på kroppen selv som bedriftseier.. Fikk beskjed en lørdag fra ei som skulle være hjemme med sykt barn fordi gubben skulle på elgjakt..! Hallo!!

Ungdommer sitter og leser blader og filer negler i kassen.. Tenk at man må måtte si til folk at slikt gjør man ikke....! Jeg har hatt en del innvandrere i jobb også siden det ikke akkurat er lett å rekruttere til matbransjen. De har en arbeidsmoral som er flere hakk over etnisk norske arbeidstakere.

Hva driver dere surre huer å sier, mener??? Dere kan ikke sammenligne Norske arbeidere, og utenlanske arbeidere... Vi er ikke sessongarbeidere, og vi lever i dette landet for å bo her. De som skryter disse ufaglærte håndtverkere opp i skyene, må få hue ut av.. og de som mener moralen til Norske arbeidere er dårlig pga. levestil eller andre helt usakelig påskudd, kanskje skulle prøve å holde litt igjenn.. dere trykker folk ned med alle disse såkalt meningene deres. Hvorfor jobber en polakk 16 timer??? hvorfor sier fru hansen de er sååå flinke?? De jobbe så mye fordi de ikke bor I Norge, og skal ha med seg mest mulig penger hjem, til sin familie. Og jeg forstår de, hadde gjort det samme jeg om vi måtte. Men saken er at tullinger I dette landet rakker ned på Norske folk fordi de har møtt en håndfull arbeidere som sikkert havner på tv, fordi de gjør en slett jobb eller lignende. At vi er hjemme når man føler seg syk, slutt å klag!!!! Hvorfor i hel..t betaler vi så mye skatter og avgifter da?? Velferd osv, om noen utnytter dette, fjern avgifter skatter, mindre velferd, kanskje folk må ta mere ansvar for sitt eget liv?? USA tilstander(Ironisk) det er bedre å være hjemme 1 dag, enn 4 dager 1/2 motor på jobb og prestere dårlig. De har ikke denne muligheten, de har kun 3 mnd. å jobbe som et .. det er ikke rom for de å bli hjemme.. i en liten leilighet som minst 10 mann deler... Så for ikke så lenge siden en eller annen politiker som presterte å si om de innleide håndtverkerne hadde såå topp arbeidsmoral, jobbet 14-16 timer og leverte en så fin jobb. Jo, sett alle i Norge til å jobbe 14-16 timer full tid, se hva som skjer med landet da?? Nå må disse surre huene slutte å åpne ... for dette er helt høl i hue. I 6 år har jeg jobbet med å rydde opp i feil, og skader disse topp arbeiderne vi tar inn, ingen kan Norsk, har ikke noe fagutdannelse, og ingen kommunikasjon.. dette høres ut som et topp arbeidsliv i Norge vi bygger opp, ta fra unge utdannede arbidere som har lyst, gi jobben til en ufaglært, lavt lønnet , og ikke kommuniserende arbeider, da ser jeg selvsagt fordelene arbidesgiverne har.... mere profitt, mindre kvalitet... Snakk om Ironi I Norsk Arbeids liv, og moral, . Er ikke lett å holde moralen oppe når man leser slike meningsløse, u forska enmer... skaff dere en hobby...!

Sjelden jeg skriver inn, men denne professoren provoserer litt, Burde han ikke først ta en titt på Soria-Moria gjengen som styrer landet. Atskillige ministre har de siste åra plutselig blitt sykemeldt på grunn av press fra media. Haga med sin brygge og ulovlig utleie som eksempel. Der gjelder andre lover, og jaggu dukker de snartnopp igjen i en annen godt betalt topp jobb. For andre ville det vært sparken.

Det er et helt annet arbeidsmarked for vanlige folk nå enn for 20 år siden, mange bedrifter ansetter ikke folk over 45 år, og miljøvernloven er satt ut av spill. Finanskrisa har skriset ut mange eldre arbeidstakere med lengst ansienitet.
Kun for få år siden ble Mesta dannet, de som gikk først var ansatte over 45 år, og den bedriften er jo statseid.
Dette rimer ikke med den nye pensjonsreformen som gjelder fra 1.1.2011, hvor vi henstilles til å jobbe ut over vanlig pensjonsalder, landet trenger arbeidskraft. Er du nedslitt før pensjonen kommer, og du ikke orker mer, er sykemelding et alternativ

Jeg er redd for at jeg er 100 % enig med vedkommende som mener arbeidsmoralen er lav.

Jeg har flere eksempler på at dette er tilfelle.

En kollega av meg var borte fra jobben til stadighet, og en annen bemerket at hun syntes det var litt merkelig at denne kollegaen var så ofte borte. Svaret hun fikk var:
"Ja hvorfor ikke, vi får jo betalt full lønn likevel"!.

En guttunge fikk spørsmål om det var så at faren hans var sykemeldt, og guttens svar var: "Jo, han hadde noe arbeide han måtte gjøre i hagen, så han måtte sykemelde seg."

En nyansatt kom til klubblederen og spurte følgende: " Hvor lenge må man jobbe før man kan ta en 3-dagers?"

En klubbleders uttalelse: "Min datter har fått en liten, så jeg skal ta en 3-dagers til uka for å besøke henne"

Jeg mener mange, alt for mange lider av skulkesyke, men det er vel en sykdom det ennå ikke er funnet opp en medisin mot.

For noen år siden ble det forsøkt en premiering på min manns arbeidsplass, som gikk ut på at alle som ikke hadde vært borte eller komme for sent på jobb i en måned, var med i en trekning av en reise til inntil 10 000,- kr og en ukes fri med full betaling.
Sykefraværet gikk ned fra ca. 15% til under 2%.

...når folk opplever at kravet til produktivitet og effiktivitet overstiger grensen for hva de makter, kommer denne berømte veggen nermere og nermere. Et stadig og langvarende mentalt press eller stress, har vel skolemedisinsk aksept for at påfølgende fysiske lidelser kan være resultat og at dette har sammenheng.
Et annet fenomeen er at folk må hele tida være i "bevegelse". De har ikke tid til å stoppe opp for å slappe av og "ta seg inn igjen". Og verre er det at noen nermest må jobbe livet av seg for å få "endene til å møtes" Selvsagt gjelder dette ikke alle, men det gjelder mange. Man kan sannelig bli syk av mindre.

Selvsagt bruker vi ikke sykemelding om vi må ta en rufs i hagen eller vaske huset. Det vanskelige blir å finne en måte å skille mellom nødvendig og ikke nødvendig fravær. Å gå på jobb med feber er ikke bra verken for deg eller dine kolleger. Og når man har barn med feber om morgenen, må man rett og slett diskutere med partneren, hvilken jobb er viktigst i dag, din eller min.

Beklager, men for meg vil barna mine komme før jobben.

dette er noe som er svært utbredt på alle arbeidsplasser og burde tas på alvor av både fagforeninger og myndigheter,det må gå an å debatere dette uten at alle går i skyttergraven

Ja noen er nok inne på rett spor her, vil jeg mene.
Hva er egentlig poenget med å yte maksimalt på jobben? Hvorfor skal vi gå på jobben, når vi ikke føler oss bra?
For å få sparken, når ledelsen ikke gidder å drive lenger? Innskrenker for å tjene mer penger akkurat NÅ!
Selger bedrifter til utlandet, for deretter å bli nedlagt. For deretter for oss å gå arbeidsledig, og så miste hus og hjem?
Før kunne man jobbe i en bedrift hele livet. Føle at man er i et felleskap. Man ble tatt vare på. Nei begynn heller å se på dere selv, dere som driver/leder firma. Ansetter dere en drittunge til drittlønn, så håper jeg dere går på ræva!
Får bare nevne da, at jeg HAR jobba og slitt i snart 40 år. Jeg har også har oppfatning om at man skal yte skikkelig på jobben. Jeg har først nå oppfattet at jeg har blitt brukt/missbrukt i alle disse årene. Hva sitter jeg igjen med? Ikke en dritt!
Jeg lærer nå mine barn, at de skal tenke KUN på seg selv og sin familie.
Og du, som driver butikk. Du kan vel forsørge familien din på lønna di? Kan de du ansetter det?

Professoren er sikkert inne på noe av sannheten i forklaringen av sykefraværet, men jeg tror nok ikke at han ser hele bildet. Det er det vel forsåvidt ingen som gjør, men temaet er komplekst og tabubelagt.Samfunnet forandrer seg hele tiden og kravene til effektivitet og kvalitet blir stadig høyere.Kvinner har fortsatt det meste av arbeidsbyrden hjemme og det forventes at de yter maksimalt på jobb også. Mange tar seg høyere utdannelse, videreutdanning o.l. for å få muligheten til å få en fast jobb, større stilling og mer innflytelse i arbeidshverdagen. Ufrivillig deltidsjobbing tar på. Arbeidslivet er ikke godt tilrettelagt for kvinner med familie og heller ikke for enslige forsørgere. Menn tjener fortsatt bedre og har mindre fravær. I samfunn med nedleggelse av arbeidsplasser, ser men en økning av uføretrygdede. Er det den trygdedes feil eller legen som anbefaler trygden? Og hvem vet hvilke psykososiale belastninger en person som mister arbeidet sitt, har. Det må skilles på langtids og korttidsfravær. Legg inn karensdager og se hva det fører til. Går korttidsfraværet ned, tipper jeg at langtidsfraværet går opp.
Det er nok ikke bare dårlig moral som forklarer dette. I dag er ungdommene på skole og bor hjemme til de er godt voksne. De har foreldre som betaler lommepenger. Hvordan skal de lære seg noe om arbeidsmoral, når de ikke har muligheten til å få seg en jobb før de fyller 18.? Arbeidsgivere ønsker seg unge, godt utdannede mennesker med lang arbeidserfaring. Er det mulig?

Professoren bedriver ren synsing, formodeltlig på oppdrag fra de som vil ha igjennom reduksjonene i uføretrygden. De faktorene han anfører som skulle borge for mindre fravær er til dels på siden av saken.

Arbeidstiden er såvidt meg bekjent ikke redusert de siste tyve, tredve årene. De som går i treskifts (døgnkontinuerlig) turnus, slik det er vanlig på kvinnearbeidsplasser, har dessuten to timer lenger arbeidstid enn (hovedsakelig) menn i døgnkontinuerlig skiftarbeid.

Jeg har heller ikke fått med meg at det er omforent enighet om at arbeidsmiljøet er blitt bedre. For alle? På hvilken måte? Selv om det er sjeldnere med f eks luft- og lydforurensning på arbeidsplassene i dag, er det mye annet som utgjør et arbeidsmiljø! Omstilling, for eksempel. Bare omstillingene i Posten, Telenor og Veivesenet har produsert tusenvis av uføretrygdede. Man kan vel anta at de var sykmeldte en stund før de endelig var slått helt ut av arbeidslivet...

Den største usakligheten gjelder kanskje professorens kommentar om fravær i skolen. Han har tydligvis ikke fått med seg at alle nå skal fullføre tolv års skolegang med teoretiske fag, mens man tidligere hadde mulighet til å begynne i læra eller gå en yrkesfaglig linje med betydelig mindre allmennfag. Han har heller ikke oppfattet at integreringen av elever med til dels svært avvikende atferd gir et utfordrende læringsmiljø for mange elever. Jeg vil anta at også de integrerte elevene, som i utgangspunktet sliter med fysiske og psykiske helseproblemer, også kan stå for at gruppen "alle elever" har fått et noe høyere ravær.

Dette leder på sett og vis til det siste punktet: Aat vi har hatt en generell økning i helse, levestandard og utdanningsnivå, og at dette skulle bety lavere fravær. Det har tydeligvis gått professoren forbi at de som har det store fraværet og etter hvert faller helt ut av arbeidlivet er nettopp de som ikke har sett så mye til denne generelle utviklingen: De syke, de fattige og de med dårligst utdanning.

... det faktisk lønner seg å være borte fra jobben. Den som vil kan være hjemme og spare reisekostnader og kanskje gjøre noe forefallende arbeid i huset.

Når det gjelder det høye sykefraværet er det en del fakta det er vanskelig å forklare seg bort fra. Hvorfor har Norge det høyeste sykefraværet i verden, hvorfor er 10% av personer i arbeidsfør alder uføretrygdet.
Som Kristin Klemet også påpeker: Er det egentlig noen grunn til at sykefraværet for gravide skal øke med over 50% fra 2001 til 2009 ? (fra 263.000 til over 400.000 fraværsdager).

På min egen arbeidsplass er det stort sett tilsynelatende unge og friske mennesker som har det høyeste kortidsfraværet. Jeg skjønner ikke hvorfor disse er så mye mer syke enn folk i 40-50 års alderen.
Det er ofte også for lett å sykemelde seg når livet går en litt imot eller en får litt kritikk på jobben. Jeg tror ikke situasjonen nødvendigvis blir noe bedre av at man er borte fra arbeidet. Når man belønner det å være borte fra jobben så vil etterhvert også holdningene til arbeid og sykefravær endre seg mot det som lønner seg.
Personlig kjenner jeg folk som har brukt sykmeldingsperioden til å pusse opp huset, bygge garasje mm. Jeg vil tro mange andre også kunne tenke seg å gjøre oppussingsarbeid med full lønn. Særlig bra for konkurranseevne, næringsliv eller samfunn er det dog ikke.

Men det er veldig lett å få fraværet ned: Innfør 60-70% utbetaling ved kortidsfravær (f.eks første 7 dager), deretter 90% ved langtidsfravær og med unntak for kronisk syke. Lignende ordninger har vært gjort i Sverge og med sterkt redusert sykefravær.

Likevel: Med rødgrønn regjering i fire nye år og med media (spesielt NRK og dagbladet) som stort sett kun gjengir LO og venstresidens argumenter og fortier fakta og argumenter fra næringsliv, moderate og høyresiden så har jeg en mistanke om at situasjonen ikke er bedre om 4 år.

La meg introdusere litt forskningsbasert kunnskap til å oppveie synsingen til den intervjuede professoren. Her er NIBR-forsker Ivar Brevik:

"Framveksten av nyfattigdom er knyttet til omstruktureringen av arbeidslivet de 30 siste åra. Med effektivitet og avkastning som overordnet mål, har vi gjennom utstøting og utestengning fra lønnsarbeid ført en økende andel i yrkesaktiv alder over på langvarige eller permanente stønader.

Jevnt og ufortrødent har vi skaffet oss et stort stønads- og trygde proletariat. To tredeler av all inntekt blant de 10 prosent av befolkningen med lavest inntekt, kommer fra trygder og stønader. Fattigdom er framfor alt forbundet med å måtte leve av offentlige overføringer. Over 700 000 mottar i dag offentlige ytelser knyttet til sykdom, attføring, ledighet eller sosiale forhold (Innsenders kommentar: OBS! Mange av disse har arbeidsinntekt "i bånn", men er så fattige at de får tilskudd fra det offentlige i tillegg). Dette utgjør cirka 24 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder, mot åtte prosent 1980.

Omfattende samfunnsendringer ligger til grunn for tredoblingen på 25 år. Men egenskaper ved arbeidsmarkedet er fraværende som den underliggende årsaken i forklaringene av fattigdom.

Gjennom vedvarende repetisjon av å «stå opp om morran», individualiseres et alvorlig samfunnsproblem. Både forskere og politikere har så langt naive og overivrige, oftest satt fokus på symptomene, det vil si egenskaper ved individene. De har skylapper for årsakene og behovet for et radikalt endret arbeids marked. Bøygen er arbeidsmarkedenes innretning. Å gå utenom løser ingen ting." "..." "
I sitt overdøvende fokus på arbeidslinja farer myndighetene uansvarlig lett over det forhold at det i dag er svært lite rom – om noe – for den som ikke er fullt tilpasset og med arbeidsevne som gjør at en kan fungere 100 prosent. Skal vi nå faktiske og varige resultater må det gjennomføres en politikk som stiller slike krav til arbeidslivet at det blir plass også for dem med redusert arbeidsevne.

Så lenge det ikke stilles forpliktende krav til arbeidsgiverne og så lenge retten til arbeid bare gjelder dem markedet ser seg tjent med, vil det frenetiske fokuset på arbeidslinja kun tjene den funksjon den allerede har, nemlig å maskere hovedproblemet: et avkastnings- og effektivitetsinnretta arbeidsmarked som en stadig avtakende del av befolkningen har helse til og der det i avtakende grad er rom for dem Nav skal hjelpe. NAV kan etablere og drive arbeidstiltak for sosialhjelpsklienter så kløktig de bare måtte evne og ville, men er dømt til å mislykkes så lenge det i det reelle arbeidslivet finnes så få arbeidsplasser med rom for personer med redusert arbeidsevne."

Det er lett å komme fram til slike konklusjoner og forskings reslutater som at vi har mindre moral no en før.Det er kanske enkelt det ,for det er det dei styrande myndigheitene vil vi skal tru.
Det er mykkje i vårt samfunn som er forandra-:vi mennesker blir som samfunnet vil vi skal vera,for om vi ikkje vil innordne oss får vi protester og blir overstyrt,utsett for sosial domping osb.Med andre ord blir vi ikkje godteken i samfunnet.Difor er vi late,har ikkje arbeidsmoral osb.
Det hadde våre meir intressant å få svar på orsaka til at samfunnet i dag er vorte slik det er.
For moralen-om det er den som er problemet, går at i alle fora og miljøer i samfunnet.
Så om moral av alle slag,det vera seg arbeidsmoral eller adferds eller anna moral burde komma på dagsorden åkke som er .Vi ser meir og meir at ekspertisen prøver seg på at det er vi som høyrer til det dei ser på som "Berme" som ikkje har arbeidsmoral,men det råker vel så mykkje dei som trur dei er Gud sjølve og som trur dei er betre vitande en oss.
Etter som dei fleste av oss også har utdanning blir det ikkje så enkelt som før å komme med den slags sure oppstøt.
Professor ditt eller datt som forsker på sosiale og helseadferd, burde heller komme med forsking som kan hjelpe til slik at samfunnet blir betre.

Ivar Sønbø Kristiansen, angivelig forsker, kommer med den bastante påstanden at sykefravært i Norge skyldes at vi er late og ikke gidder å jobbe. Hvilke forskningsresultater han bygger denne påstanden på, opplyses ikke. Denne uttalelsen føyer seg pent inn i rekken av angrep på de svakeste i samfunnet, nemelig de syke. Kristiansen rammer spesielt de kroniske syke meget hardt med sine synsinger, noe som viser at den såkalte forskeren ikke har noen som helst forståelse av hva han uttaler seg om.
Som kronisk syk i Norge blir man satt under kryssild fra alle hold, fra legene, arbeidsgiver, myndighetene og ikke minst omgivelser. Dette fører til at den kronisk syke blir enda sykere av det presset dette medfører.
Men denne uttalelsen er vel et bestillingsverg i forhold til at sterke krefter ønsker å fjerne sykelønnsordningen i sin nåværende form og gjøre innskrenkninger i forhold til uførestønaden. Dette arbeidet er forsåvidt allerede igang i det f.eks. mange raumateikere nå opplever å få endret sin diagnose slik at den ikke lenger utløser rettigheter i forhold til fri fysioterapi, helsereiser, gradert uførestønad, etc. På denne måten sparer den fattige norske staten penger på de syke, penger som nok kommer godt med når skatteletten til de rike skal økes.
Kanskje en eller annen såkalt forsker snart kan begynne å se på hvorfor arbeidslivet i større og større grad presser ut de kroniske syke med sine efektivitetskrav og produksjonsøkning.
Jeg våger den påstand at det ikke bestandig er arbeidstakerene sin feil at sykefraværet øker, i stor grad er det arbeidsforholdene som er årsaken. Men dette forbigås i stillhet.

Utrykket : "på seg selv kjenner man andre", er på sin plass. Synes dette er slett forskning. Lurer på hvor lenge Ivar Sønbø Kristiansen har giddet å skrive på dette resultatet. Hva med grunnene til at folk ikke gidder? Stress, barnehager til 2250 pr. barn, SFO til 3000,- pr. barn. har du 3 blir det 9000,-. Begge foreldrene jobber 8 timer. I mange tilfeller forsvinner den enes lønn til mat/barnepass, og skole, og den andres til lånet. Samtidig som man ser på at politikere får barnehager/SFO gratis, samt gratis kantine. Andre igjen har fallskjermer til langt opp over øra. Er dritt lei av forskere som kommer med 'overraskende' påstander som alle voksne arbeidere vet! Så, Ivar Sønbø Kristiansen hva var løsningen på problemet ?