ABCNYHETER

Et trist eksempel på kulturforskjeller land imellom. Innehaveren snakker sikkert sant om forholdene i sitt hjemland. Da det kanskje gikk opp for henne at hun dreit litt på det norske draget, tror jeg hun prøvde å finne nærliggende unnskyldninger, og dermed kom hun med denne slevjingen.

Fra reiselivsbransjen har jeg for mange år siden hørt om tyske hotellgjester som truet med å bytte hotell hvis ikke en gruppe psykisk utviklingshemmede ble kastet ut.

Sånne restauranter trenger i ikke i Norge!
Boikott hele bula!

Vi skriver 2009, og likevel finner vi tilstander fra den mørke middelalder i Norge. Trodde vi var kommet lenger. Men noen ønsker helt tydelig å skru tiden mange år tilbake, og ønsker at de som er litt anderledes skal gjemmes vekk. Sjokkerende.

Hvis det er så stort problem for deg, Chan at herlige mennesker får lov å ha et liv, kan du jo reise dit du kommer fra, så får du det som du vil, med et psykisk utviklingshemmet-fritt samfunn.
Dette må være noe av den mest rasistiske saken jeg har hørt om. Sånn vil vi ikke ha det i Norge.

Sally Chan er virkelig på tynn is når hun refererer til sitt hjemland Singapore for å forsvare sin uverdige holdning. Jeg jobbet der fra 1992 til 1995 og kan opplyse om at Singapore hadde en politikk på dette feltet som Norge faktisk kan lære av. Myndigheten oppfordret nettopp kafekjeder o.l. å ta inn funksjonshemmede som arbeidskraft for å gjøre enkle arbeidoperasjoner. Bl.a. Mc Donald hadde slike på sin lønningsliste . De ryddet, vasket border, og utførte enklere arbeidoppgaver. For dette arbeidet mottok de lønn, og arbeidsgiver mottok subsidier fra myndigheten for å ansette disse. Motivet var å slippe å importere arbeidskraft (de har som Norge for få hender) samt å gi disse menneskene en jobb og verdfull trening i å være mest mulig selvhjulpne og å ha det privilegium å ha en jobb å gå til.

Uten at jeg kjenner verken verten eller de miljøarbeidere som gjestet denne kaféen, så synes jeg man skal forsøke å se slike episoder fra flere vinkler.
Jeg vil først påpeke at jeg langt fra mener at man skal gjemme bort psykisk eller fysisk utviklingshemmede!

For mange mennesker oppleves det veldig sterkt å se utviklingshemninger i ulike grader. Jobber man med og blant mennesker med slike funksjonshemninger så blir man vant til det, det blir man om man er i miljø hvor man har nær kontakt med mennesker med den slags funksjonshemninger også.
Da jeg var ung, jobbet jeg som servitør på et etablissement. Det var mange selskap som gikk samtidig midt i konfirmasjonssesongen. Jeg var uforberedt da jeg ble sendt inn for å servere en hel bussgruppe med mennesker som var sterkt psykisk og fysisk utviklingshemmet. Bedriften hadde fått beskjed om at bussgruppen var fra et hjem i fylket, som var på tur, men kommunikasjonssvikt gjorde at vi som serverte ikke fikk beskjed, og således var vi ikke forberedt mentalt på hva vi fikk se. Det var mennesker som satt i rullestol med bare stumper av ben, hender som var så deformert at de så ut som klover på et dyr. En hadde et ansikt og munn som var deformert, og hadde bare kuler i gummene, der tenner normalt står og pasienten vridde hodet og gapet i alle retninger. Noen av de satt å hylte og laget lyder mer som dyrelyder. For meg var det et veldig sterkt møte, jeg holdt på å besvime av sjokk, jeg hadde aldri sett så deformerte mennesker -mennesker med så store fysiske misdannelser i kombinasjon med psykisk utviklingshemning tidligere.
Jeg kunne høre knirkende "gummelyder" av den som ikke hadde tenner og som gumlet i seg reinsdyrsteiken i hele lokalet. Jeg greide ikke spise reinsdyrstek på 15 år etterpå, jeg forbandt reinsdyrsteik med synet av denne personen etterpå. Jeg opplevde det vansklig å gå inn i lokalet i lang tid etterpå.

Det jeg vil frem til er at mennesker i samfunnet har varierende terskel for hvordan de oppleve mennesker med psykiske, ofte kombinert med fysiske funksjonhemninger. Noen vil oppleve det så vanskelig at de blir direkte kvalme, av den grunn de ikke er forberedt og vant til det, og det synes jeg man skal ta hensyn til. Man kan mene noe om korrekt handlemåte, men følelser til mennesker skal man samtidig ha respekt for. Det er vel ingen som tar avstand fra en slik svak gruppe for å være slemme?

Der det drives spiserier i nærheten av hjem med sterkt utviklingshemmede i ulike grader, hvor disse benytter samme utesteder ofte, så kan det være greit å ha en dialog med spiseriene, slik at de kan være forberedt slik at de kan foreta reservasjoner av bord, slik at både de funksjonsfriske og de med mindre ballast, kan benytte etablissementene i best mulig samspill. Er det en bedriftskunde som har med en eks. asiatisk kundeforbindelse til et spisested på forretningslunsj, så vil kan hende noen bedriftskunder søke andre spisesteder å legge forretningslunsjen sin til neste gang, således vil spisestedet tape penger.

Og jeg vil igjen påpeke at jeg slett ikke mener at man skal stenge mennesker med fysiske og psykiske problemer ut av kaféer, samfunnet eller inne!

Dette var fælt. Bør ikke skje noen steder.

Det er ikke lenge siden (HVPU reformen i 1992) at mange var mer enn skeptiske fordi utviklingshemmede flyttet i nabolaget. Noen var redd for at verdien på huset deres skulle synke.
Der jeg bor har jeg sett eldre på kjøpesentret som slenger på leppa og kaller utviklingshemmede "garning". Jeg synes denne episoden i Bergen er kjempelei og støtter ikke kafeeieren i det hele tatt, men jeg er ikke overrasket, og jeg forstår ikke at dere andre er det. En kan ikke lære seg norsk kultur uten hjelp, og noen utenlandske personer i serviceyrke bør få litt veiledning før dette skjer igjen.

håper normale folk holder seg vekke fra denne kaffen, det er en skam, fy ffffffa

Enkelte bør beskyttes mot seg selv. Kanskje Sally Chan er en kandidat?

jeg er på lang vei enig med "tove", når det gjelder "normale" folks oppfatning og følelser, når en opplever
et så "ekstremt" handikap blandt mennesker.
det ER på ingen måte hyggelig og appetitt vekkende å ha en eller flere personer ved nabobordet som sikler, roper/hyler, fekter så ting flyr veggemellom.
riktignok til ungenes fornøyelse (noe de selv er oppdratt til ikke å gjøre, ei heller å le av dem ).
jeg forstår selvfølgelig at alle mennesker har behov for sosial omgang, men det må da gå an å
tilpasse forholdene, slik alle blir fornøyd, og ikke på liv og død, tre det nedover hodet på alle.
bare fordi at det er en menneskerett.
jeg har ikke fordommer mot "unormale" mennesker, med derimot på måten ting blir gjennomført,
når det er snakk om integrering.

menneskeheten er individuelle individer, selv om det mange ganger kan by på konflikter når noen tenker og sier annerledes, og takk for det.

Enig med Ann Tove.
Jeg har ikke noe imot psykisk utviklingshemmede, la det være klart
Jeg må desverre likevel medgi at jeg ikke vil gå på en kafe som til stadighet hadde psykisk utviklingshemmede på besøk. Det foutsettes da at de oppførte seg "motbydig"
Jeg var engang på danskebåten og spiste, da det kom opp et gjeng psykisk utviklingshemmede som hadde vært på tur i Danmark.
Deres spisevaner/oppførsel gjorde at jeg avsluttet måltidet og gikk. Ikke på grunn av at de var psykisk utviklingshemmede, men på grunn av deres oppførsel/spisevaner. Jeg mistet kort sagt matlysten.
Hadde det vært "normale" mennesker som hadde oppført seg likeledes, ville jeg også ha forlatt stedet.
Jeg har derfor forståelse at innehaveren tenkte som hun gjorde.
Det er beklageligvis sikkert mange som meg, vi har ikke noe imot psykisk utviklingshemmede, men vi er naturveik. Derfor.

Det spiller overhodet ingen rolle hvilket syn eller hvilken mening man har om det vi anser som utviklingshemmede personer. Vi kan heller spørre oss om følgende: Hvordan følte vi oss den gangen noen ikke ville ha noe med oss å gjøre? Ble vi ikke såret? Hva så med disse herlige menneskene? Vi må spørre oss selv om hvordan vi vil bli behandlet! Vi tolerer bråk og vold og allskens mulige ting uten å reagere på noen måte, men å miste apetitten i 15 år grunnet rare lyder fra "rare" mennesker blir for ille!!! Jeg skjønner at det reageres på forskjellige måter, men det spiller ingen rolle. Hva om noen ble kvalme eller lignende på grunn av oss? Hva ville vi følt da? Hvilke menneskesyn finnes det blant oss? Jeg er selv så utrolig heldig å få jobbe med disse fantastiske menneskene og jeg elsker hvert eneste minutt! De er i alle fall helt seg selv, de gir av seg selv og de elsker av hele seg selv. GJØR VI?

Dette er et av de verste overgrepene jeg har hørt om gjort av ikke innfødt nordmann overfor handikappede her i landet!

Rette myndighet burde utferdige en høy foretaksbot til skrekk og advarsel.
Slike holdninger hører NAZI-tida til!

Skulle jeg f.eks. som buss-sjåfør nekte psykisk utviklingshemmede adgang til bussen min fordi deres evt. sikkel kunne smitte andre med svineinfluensa eller annet dersom måtte ta på et sete eller et dørhåndtak??? Lurer på hvor lenge jeg hadde fått jobbe i Concordia Bus da!

Jeg har flere gode venner fra både Indonesia og ellers i det fjerne østen som bare rister på hodet av en holdning som den "Silly" Chan her forfekter!

Mvh.
Dag Deberitz, Stavern
- svoger'n til en av de andre flotte pleierne som jobber på Christigården

Jeg blir sint når jeg leser slikt.......
Hva som blir gjort i hjemlandet der hun kommer fra er meg revnende likegyldig, når hun er her i Norge får hun holde seg til de regler vi har her, og slik diskriminering får i allefall sinnet mitt til å koke.
Jeg mener at hun bør få en kraftig reaksjon fra de rette instanser, og jeg anbefaler også de som bor i nærheten til å demonstrere ovenfor denne kafeen..

Hilsen en sint Trønder......

Kan ikke fordra mat andre mennesker har siklet på. Fint noen passer på hygienen.