ABC Nyheter

De nye fotoboksene, som blant annet er satt opp på E18 i Telemark, måler gjennomsnittsfart. Datatilsynet har tidligere sagt at denne typen kontroll medfører et betydelig inngrep i personvernet fordi alle kjøretøy som passerer punktene blir fotografert.

Nå går Datatilsynets informasjonsdirektør enda lenger i sin kritikk av systemet, som kalles SATK, og som står for «strekningsvis automatisk fartskontroll».

- Isolert sett, slik SATK er i dag, har vi ikke så store problemer med det, dersom systemet og rutinene innrettes og etterleves som forutsatt. Men vi frykter en utglidning når denne infrastrukturen, med foto av alle bilistene, først er blitt etablert, sier informasjonsdirektør Ove Skåra.

- Vil komme krav

Han mener myndighetene ikke har tatt seg bryet med en skikkelig utredning og diskusjon omkring også mulige langsiktige konsekvenser for personvernet. Han hevder det tegner seg et mønster der personvernhensyn må vike, uansett mulige konsekvenser.

- Det jeg er helt sikker på, er at det vil komme krav om å benytte kameraene og øvrig infrastruktur også i andre sammenhenger. Da er det vi som forsvarer personvernhensynet som nærmest får bevisbyrden for hvorfor det ikke er riktig å gjøre det. I den diskusjonen taper nesten alltid personvernet.

Politikere vil komme på banen

Prinsipielt skiller SATK seg fra tradisjonell ATK ved at det blir tatt bilde av samtlige kjøretøy som passerer, ikke bare de som passerer i for høy hastighet. Det blir altså behandlet opplysninger også om fullt lovlydige sjåfører, selv om bildene slettes raskt dersom det viser seg at sjåføren ikke kjører for fort. Igjen vil borgernes bevegelser bli registrert.

- Alle blir tatt bilde av. Det er det som er det prinsipielt problematiske. Det betyr at du ikke lenger kan ferdes anonymt langs veiene. SATK og autopassbrikkene er bare begynnelsen

- Hvis det skjer noe kriminelt et sted, la meg si et brutalt ran et sted i Gudbrandsdalen. Da vil det bli stillet spørsmål ved hvorfor ikke disse kameraene kunne vært benyttet i arbeidet med å identifisere ranernes kjøretøy. Og når det viser seg at bildene for lengst er slettet, så vil det komme krav om lengre lagringstid av overvåkingsbildene og øvrige data knyttet til dette overvåkingssystemet.

- Tollvesenet og skattemyndighetene vil kreve tilgang

Skåra mener at det såkalte datalagringsdirektivet er et kroneksempel på en slik utglidning i forhold til det opprinnelige formålet med registreringen av personopplysningene.

- Noen politikere vil, i en situasjon når noe kriminelt skjer som opprører mange, garantert foreslå å lagre disse passeringsopplysningene lengre, for bruk til nye formål.

- Og har man først innført lengre lagringstid, så kommer alle aktørene du kan tenke deg på banen. Ulike offentlige myndigheter vil si at de har nytte av å bruke bildene. Både skattemyndighetene og tollvesenet vil kreve tilgang til dataene. Hjemlene til dette har de sikkert allerede. Vi kan dra det enda lengre.

- Og hvorfor skulle ikke Arbeidstilsynet benytte dataene til å kontrollere kjøre- og hviletid for langtransportsjåfører? Kameraene vil jo fungere ypperlig til det!

Avviser

Informasjonssjef Ivar Torvik i Samferdselsdepartementet skriver følgende i en epost til ABC Nyheter:

«Personvernet er fullt ut ivaretatt ved streknings-ATK. Bildene er ikke på noe tidspunkt tilgjengelig utenfra og vil således ikke kunne brukes i andre sammenhenger. Mellom fotoboksene utveksles kun måleresultater for å identifisere kjøretøyene.

For biler der gjennomsnittsfarten er for høy, blir bilder kryptert og elektronisk overført fra boksen til Statens vegvesen. Etter å ha blitt kontrollert av vegvesenet blir bildene sendt videre til politiet. Det er kun disse som har tilgang til bildene. Bildene vil være bevis i straffesak og dermed undergitt straffeprosesslovens regler om taushetsplikt.

Ved streknings-ATK sendes kun bilder fra fotoboksene når det er verifisert at det er kjørt for fort på strekningen, og bilder av biler som ikke har kjørt for fort blir automatisk slettet rett etter tiden det tar å kjøre lovlig på strekningen.

Det har vært en god dialog mellom Statens vegvesen og Datatilsynet underveis i arbeidet med utviklingen av systemet. Datatilsynet informeres fortløpende av Statens vegvesen, og vegvesenet har tatt hensyn til de ønsker som er framkommet.»

I Danmark får du bot for mobiltelefonbruk og manglende bruk av bilbelte hvis du blir fotografert.