- Kan bli miljømareritt

Naturvernforbundets marinbiolog Per-Erik Schulze frykter at oljen fra havaristen «Full City» kan spre seg langs sørlandskysten.

Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 10

Tekst:

Fredag 31.07.2009, kl. 13:37

Oppdatert: Lørdag 01.08.2009, kl. 08:23


Oljeulykker langs norskekysten 1971 - 2008

  • 1971: ”Stolt Heron” havarerte utenfor Kristiansand. 40 tonn tung bunkersolje lakk ut. 1972: ”Makurdi” havarerte utenfor Haugesund. 200 tonn tung bunkersolje lakk ut.
  • 1972: "Esso Scandia" lakk 400 tonn råolje utenfor Tønsberg.
  • 1973: ”British Mallard” grunnstøtte ved Finnsnes i Troms. 2 200 tonn diesel lakk ut.
  • 1974: "Dirch Maersk" lakk 35 tonn tung bunkerolje utenfor Tønsberg.
  • 1976: ”Drupa”- oljetanker som grunnstøtte ved Stavanger. 2 400 tonn iransk råolje lakk ut. Store strandområder i Rogaland ble tilgriset av oljen. Aksjonskostnader 16 mill.kr.
  • 1981: ”Stylis” foretok en ulovlig utpumping av olje etter tankvask i Skagerrak. En ukjent mengde tung olje ble pumpet ut. Det ble aksjonert både på svensk og norsk side i Skagerrak. Over 15 000 sjøfugl døde av oljeskader, og kostnadene på norsk side ble på 0,3 mill.kr.
  • 1981: ”Deifovos” sank i en orkan vest for Helgeland i Nordland. 1 200 tonn bunkersolje, smøreolje og diesel lakk ut, og 2 500 km strandlinje ble oljeskadet. Kostnadene kom på 20 mill. kr.
  • 1981: ”Amica” foretok en ulovlig utpumping av olje etter tankvask vest for Haugesund. Ukjent mengde råolje ble pumpet ut. Aksjonskostnader 0,9 mill.kr.
  • 1983: ”Bayard” grunnstøtte ved Brevik i Telemark. 60 tonn tung bunkersolje lakk ut, og kostnadene ble på 8,5 mill.kr.
  • 1983: ”Balduin” grunnstøtte ved Brevik Telemark. 30 tonn tung bunkersolje lakk ut, og kostnadene ble på 3 mill.kr.
  • 1984: ”Cartago Nova” pumpet ut 600 tonn bunkersolje i havet(overpumping) ved Hellesøy i Rogaland. Dette skadet 24 km strandlinje, og kostnadene ble på 1 mill. kr.
  • 1989: ”Mercantil Marica” grunnstøtte og havarerte i Sognesjøen, Sogn og Fjordane. 420 tonn bunkersolje, smøreolje og diesel lakk ut. 30 km strandlinje ble skadet og kostnadene ble på 38 mill. kr.
  • 1990: ”Azalea” havarerte og sank utenfor Haugesund, og 330 tonn tung bunkersolje lakk ut. 42 km strandlinje ble skadet, og kostnadene ble på 22 mill. kr.
  • 1991: ”Astrea”. Sand, 20 tonn smøreolje og diesel lakk ut, og 2 km strandlinje oljeskadet. Havaristen ble nødlosset, hevet og fjernet. Aksjonskostnader ble på ca. 0,9 mill.kr.
  • 1991: ”Sonata” havarerte og sank nord-vest for Ålesund, og 170 tonn tung fyringsolje samt diesel og smøreolje lakk ut. 9 km strandlinje ble skadet, og kostnadene ble på 14,5 mill. kr. Ca. 180 tonn er fortsatt igjen om bord.
  • 1991: ”Marsa”. Funnet forlatt drivende i havet vest for Bremanger i Sogn og Fjordane. Aksjonskostnader ca. 0,5 mill.kr.
  • 1992: ”Menina Barbara”grunnstøtte i Vannylven, Møre og Romsdal. Ca.1 tonn tung bunkersolje lakk ut, mens 811 tonn ble nødlosset ut av havaristen. Aksjonskostnader ca. 3,2 mill.kr.
  • 1992: ”Arisan” grunnstøtte og havarerte utenfor Herøy i Møre og Romsdal, og 50 tonn bunkersolje lakk ut. 32,5 km strandlinje ble skadet. Man klarte å losse ut 570 tonn bunkersolje fra vraket. Kostnadene ble på 35 mill. kr.
  • 1997: ”Leros Strength” havarerte og sank syd- vest for Haugesund i Rogaland, og krevde 20 menneskeliv. I tillegg fikk man utslipp av 150 tonn bunkersolje, diesel og smøreolje. 12 km strandlinje ble tilgriset, og kostnadene ble på 6,4 mill. kr.
  • 2000: ”Green Ålesund” grunnstøtte og havarerte ved Haugesund, og 160 tonn bunkersolje lakk ut i havet. 350 tonn bunkersolje ble losset ut av vraket. 9 km strandlinje ble tilgriset. Vraket og 3200 tonn forurensende fiskelast ble hevet og fjernet. Oljevern- og nødlosseaksjonen kostet til sammen 31,1 millioner kroner, mens hevingen og fjerningen av vraket kostet 55,3 millioner.
  • 2000: ”John R” grunnstøtte ved Karlsøy i Troms med en last på over 1030 tonn olje. 30 tonn av dette lakk ut, mens resten ble losset takket være en vellykket aksjon. 2 km strandlinje ble tilgriset, og totalt ble det registret oljeskader på mellom 1300-1800 sjøfugl. Oljevern- og nødlosseaksjonen kostet til sammen 12,5 millioner kroner.
  • 2003: det islandske fabrikkskipet ”Gudrun Gisladottir” grunnstøtte ved innløpet til Nappstraumen i Lofoten. Skipet sank og det ble forsøkt heving av vraket, men det ligger nå på ca. 40 meters dyp. Ca. 300 kubikkmeter marin diesel ble losset i 2004. Kostnadene ble på 36 mill. kr.
  • 2004: ”Rocknes” grunnstøtte og gikk rundt. Dessverre omkom 18 sjøfolk i ulykken, i tillegg til at bunkersolje lakk ut. 45 km strandlinje måtte renses, og opprensingsaksjonen kostet 134 mill. kr.
  • 2007: ”Server” forulykket utenfor Fedje, og ca. 380 tonn bunkersolje lakk ut. 40 km strandlinje ble forurenset, og 3200 - 8000 sjøfugl og et titalls otere døde av oljeskader. Kostnadene anslås til å være på ca. 225 mill. kr.WWFs frivillige hjalp til i aksjonen.
  • 2008: ”Crete Cement” grunnstøtte utenfor Fagerstrand. Dette kunne fått alvorlige konsekvenser hvis bunkersoljen lakk ut, men heldigvis var det rolig vær og man kunne losse oljen og fjerne sementskipet uten uhell.


Kilder:

WWF Norge
Ot.prp. nr. 77 (2006-2007), Justis- og politidepartementet
Statens Forurensningstilsyn (SFT), desember 2001

- Hvis oljen går ut i kyststrømmen har vi et veldig stort problem. Kystverket lager nå modeller for vind og strøm nå for å se hvor dette bærer hen. Værmeldingen for i morgen er ikke gunstig, sier Schulze til ABC Nyheter.

Det Panama-registrerte lasteskipet «Full City» gikk like etter midnatt på grunn utenfor Langesund i Telemark. Det er meldt om store skader på skroget, og observert oljelekkasje fra skipet. Skipet har inntil 1000 kubikkmeter tungolje og 120 tonn lett olje om bord. Det er observert både olje på sjø og oljepåslag på land etter grunnstøtingen, skriver Kystverket på sine hjemmesider.

- Det er en veldig sterk kyststrøm langs Skagerakkysten fra Vestfold ned mot Telemark og Agder. Strømmen stryker forbi kysten der dette oljesølet er. Dersom dette oljesølet går inn i denne strømmen kan det komme oljesøl ned i Kragerø-skjærgården og videre ned mot Risør, sier Schulze.

- Da får man olje nedover hele sørlandskysten. Etter det jeg forstår er dette det største oljesølet det siste tiåret i Norge.

- Hvis dette slår inn på rullesteinsrennene som er igjen etter istiden vil det være tilnærmet umulig å renske opp. Det er marerittet.

Foreløpig har vinden stått slik at oljen går inn i buktene ved Langesund.

- Disse er fine og dype, og det vil være mulig å bruke lenser og pumpe opp oljen. Hvis den holder seg der er det et relativt avgrenset område, sier Schulze.

Fuglereservater

Havariet skjedde i nærheten av miljøsårbare områder. Såsteinen der skipet står er et sjøfuglreservat med særlig mye ærfugl. Det er også andre sjøfuglreservater i området. I nærområdet er det også mange verneområder, friluftsområder og skjærgårdsparker.

- Oljesølet kan gi akutte skader på sjøfugl og fisk som lever i fjæresonen, som ål og flyndre. Jeg vil tro kystfisket på Telemarkskysten blir skadelidende et par år fremover. Det fiskes ål i nettopp disse buktene, sier Schulze.

Det er tung sjø i området, noe som er en utfordring for oljevernaksjonen.

WWF deler Naturvernforbundets bekymring.

- Faren for at dette blir ordentlig stygt er stor. Vi ser allerede fugler som kommer til å stryke med, og kan allerede slå fast at dette blir en alvorlig og langvarig oljesølhendelse, sier generalsekretær i naturvernorganisasjonen WWF, Rassmus Hansson, til ABC Nyheter.

- Dette er mye olje sammenlignet med andre oljesølhendelser, og det er den verste typen olje.

Evakuerte

Det vel 16.000 bruttotonn store skipet gikk på grunn ved Såstein like etter midnatt. Skipet hadde ingen last om bord og var på vei mot Norsk Hydro på Herøya, melder NTB. Det hadde vel 1.000 tonn tungolje og cirka 120 tonn lettolje om bord.

Skipet fikk store skader, og olje rant forholdsvis raskt ut av skipet. Det kjentes olje i lufta natten gjennom. To kystvaktfartøyer, tre slepebåter og et redningshelikopter ble umiddelbart dirigert til havaristen, og helikopteret evakuerte i første omgang 16 mann. Kapteinen ønsket å ha seks mann igjen om bord for å sikre skipet og om mulig hindre forurensing.

Skipet er registrert i Panama og har kinesisk mannskap. Ingen av dem er fysisk skadd, men de er sterkt preget av hendelsen. Mannskapet er innlosjert på Skjærgården Hotel.

Lesernes kommentarer

31. juli 2009 - 14:54

Som ventet

Har egentlig bare ventet på driten. Når oljen absolutt skal være gullet vårt så vil det gå slikt. Vi har vel mer i vente i framtiden. Dette er skader som penger ikke kan reparere.

Pål Vedeld Djupvik

31. juli 2009 - 19:33

Riktig, Johnny Tønnessen,

Denne skaden reparer naturen uten pengebruk

Tom Stølan

31. juli 2009 - 16:31

Har egentlig bare ventet på driten

Det var jo ett jo lite konstuktivt innleg du bidrar med,men du har tydeligvis ikke fått med deg hva det dreier seg om,for det er da IKKE ett tankskip lastet med olje,men råolje/bunkers olje som brukes som drifstoff på denne typen båter.

Ikke att det gjør utslippe mindre farlig,men vi snakker om betydelig mindre menger olje,en om det hadde dreid seg om en olje tanker som hadde havarert

31. juli 2009 - 19:08

Havari og årskasammenheng

Dette er en tragedie for kysten og jeg undrer meg over hvordan slikt kan skje. Kysten er godt merket og med godt sjømannskap skulle det være greit å føre et skip av denne størrelsen inn til Hærøya, selv i sterk vind som det var i går. På nyheten får vi vite at manskapet var kinesisk er det en sammenheng her? Norskekysten er komplisert å ferdes i - var det los ombord? Var det språkproblemer og kommunikasjonssvikt? Var det manglene erfaring fra norske forhold? Jeg undrer meg.... håper det er rederiet og ikke skattebetalerene som betaler den økonimiske delen av opprenskingen - resultatet av utslippet må fugler, dyr og mennesker i området måtte "betale" med et tilgriset øyparadis.
Når skal man lære og være føre var??? - alt annet er for sent! Ta ansvar dere som sitter å lager regler og lover- de kan ikke bli for strenge tror jeg - vi har ikke råd til slike ulykker i skjærgården. Det er ille nok i åpen sjø. men skadevirkningne blir så mye større for så mange fler i slike områder. Måtte dette bli siste gang vi hører å leser om en slik ulykke!

Bjarne Haga

31. juli 2009 - 20:26

grunnstøting

Denne grunnstøtingen vil sikkert koste samfunnet en mengde millioner kroner, foruten de fryktelige følgene for fugleliv og planteliv. I dette område er det såvidt jeg vet meget stor trafikk med store skip og ditto last.
Vil det ikke være billigere å ha en tilstrekkelig stor taubåt med mannskap liggende klar på en strategisk
plass, i allefall ved sterk pålandsvind?
Storm- og kulingvarsler og vindretning varsles ganske tidlig, slik at man får tid til å plassere ut slik vakt.

Tom Rosenblad

31. juli 2009 - 20:41

Spekulasjoner

Alle spekulasjonene til Anette W. Kamfjord er med på å skape rykter. Det som skjedde her var at skipet fikk motorhavari! La oss slippe å lese alle disse spekulasjonene fra folk som ikke gidder å undersøke fakta før de skriver en masse tull!

Olav Gimse

1. august 2009 - 7:20

Enig med deg Tom!

Uvitenhet fører til usannheter som er skadelig for samfunnet. Hvis folk holdt seg til fakta ville det blitt mindre problemer å forholde seg til.

Willy Hauge

31. juli 2009 - 20:59

Du følger med.....

Smarting du Jonny,

Uten bunkersolje stopper samfunnet ganske fort
Det er stor forskjell på drivstoff og frakt med crude-tankers!
Men uten frakt av råolje er vi nok desverre også raskt tilbake i steinaldereren (eller i beste fall noen hundre år). Denslags foregår heldigvis helst "utaskjærs", men det er selvsagt all grunn til vaktsomhet også i den trafikken. Risikoen er stor!

Dagfinn Vågø

1. august 2009 - 7:32

Katastrofe

Ser med stor interesse at folk ytrer sine meninger og tanker rundt denne grunnstøtningen. Det er bra. Vi trenger både konstruktive i tillegg til mindre gjennomtenkte innlegg i slike tider. Det handler veldig ofte om å belyse temaer, på denne måten kan "vi" som forstår litt mer, lære "de" som skaper konspirasjonesteorier litt mere om de aktuelle temaene.
Det er mange ting som er skremmende rundt akkurat dette og lignende hendelser. En kaptein til sjøs, kan stå på brua og nekte hjelp i en slik situasjon. Det er et faktum!
Om det har skjedd i dette tilfelle vet ikke jeg noe om, men lovmessig kan han gjøre det. Det vi har sett ved en rekke tilfeller er at utenlandske kapteiner ofte har latt være å rapportere om problemer, latt være å be om hjelp. Et fartøy som evt hjelper og berger et slikt fartøy har rett på bergingslønn i størrelsesorden verdien av skip og last. Dette er nedfelt i sjøloven.
Er det da noe rart at kapteiner kvier seg for å be om hjelp?
Slike tendenser forekommer sikkert blant norske kapteiner også, så man skal være forsiktig med å påstå for mye. Jeg velger å skrive lite om dette temaet, så kan folk flest forsøke å lese mellom linjene.

Det kreves mye av offiserer og mannskap på fartøyer som oppererer i særområder. Jeg velger å se på hele norskekysten som et særområde. Norge har særregler for det meste innen det maritime. Særregler for nordmenn de fleste av dem. Det blir stillt spørsmål om skipet hadde los? Hva har det med saken å gjøre. En los har desverre ingen ansvar, det er skipets kaptein som sitter med ansvaret, selv om han måtte ha hundre loser ombord.

Hele denne saken er en tragedie, og vi skal nok få se flere etterhvert. beklageligvis!
Takker alle som engasjerer seg, man skal respektere det!!!

Per Syrdahl

1. august 2009 - 8:20

Oljelenser til liten hjelp.

Tro bare ikke at oljeberedskap er til noen særlg hjelp når sjøen ikke er rolig. Jeg opplevde tungoljeutslippet ved forliset ved Haugesund for noen år siden. Strendene i Bømlafjorden ble tilgriset. Lensene hjalp ikke det dugg. Tungoljen var så tung, nesten samme egenvekt som sjøvann. Ved minste bevegelse i sjøen forsvant store klumper av oljen under lensene og kom opp igjen lenger inn i fjorden. På yttersiden av min eiendom er det en strand med store steiner. Man skrapte steinene med murerskjeer, snudde dem med gravemaskin og skrapte igjen. Man brukte bark til å suge opp olje. De holdt på i ukesvis, og da de dro videre var det ikke på noen måte bra. Mange fugler frøys uhjel fordi de var tilklint av olje, og selv året etterpå, fant jeg enkelte fugler som var våte og frøys ihjel. Oljefilm seg ut fra stranda fremdeles året etter.
Trøsten må være at etter enda et år var en hard svart strek på svabergene det eneste som minte om forliset, og det var fremdeles en mengde fugl i området.
Men dette var et lite utslipp i forhold til det vi har nå.